Påsken 2017: del 1

Påskeferien startet med et fantastisk kurs i Kongsvingerhallen!

Jeg, Bea & Windy var på kurs med Petr Pupik og Jan Egil Eide. Jeg fordelte hundene på hver sin instruktør og det føltes trygt å la Windy få gå på gruppe med Jan Egil, mens Bea fikk trene på utfordringene fra VM-dommeren.

Både jeg og Bea fikk utfordret oss med Petr. Begge dager hadde han 40 hindersbane, med mål om å komme igjen de 20 første hindrene på første runde, deretter de siste 20 og tilslutt alle 40! Jeg liker instruktører som presser meg og det var gøy å se at Bea også kunne bli sliten. Det må ha vært første gang! 🙂

En ting som er sikkert er at vi må få mye bedre vippe! Derfor er Bea blitt inkludert i Windy sin vippetrening 🙂 For Petr hadde stort sett ALLTID vinkel ut av vippa, gjerne med sideveis avstand.

Windy viste seg fra sin beste side! Hun fikk teste ut mer fart i hoppehøyde på 50 cm og taklet dette veldig bra. Jeg er fornøyd med å få se hun mestre denne hoppehøyden i så stor fart, ettersom vi kun har trent hoppteknikk statisk. Windy kan enda ikke hjulet eller mønet, så vi måtte dele opp banene fra helgen. Vi utfordret oss selv til å utføre mange ulike løsninger for å kunne få max ut av treningen. Vi fikk muligheten til å prøve mange teknikker på slike momenter og det gleder meg å se at Windy viser forståelse for det meste 🙂 Ekstra gøy å se at grunntreningen vi har gjort får sin blomstring.

Windy fikk forespørsel om å få være demohund for Mona Grefenstein sitt foredrag om Running Contacts. Jeg syntes det var hyggelig å bli spurt for å kunne vise innlæringsmetoden. Mona bekreftet at Windy er en smart hund og så ikke vårt mål om å debutere i Dania Cup som urealistisk. Vi fikk tips til videre trening og la planen for hvordan vi skulle komme helt i mål 🙂

Etter påskekurset fortsatte det med uoffisielle konkurranser og mer trening i Kongsvinger. Vi tok valget om å reise over til Sverige og Gåsahoppet, noe som ga sin fortjeneste!

 

 

Reklamer

Blåbærhunden Windy

Blåbærkonkurranse er en uoffisiell konkurranse hvor hunder over 1 år, og klasse 1  hunder uten napp kan få delta. Blåbærklassen kan bestå av enkle hopp og tunell. Hoppehøyden for den enkelte størrelsene kan være 10 cm for small-hunder, 20 cm for medium-hunder og 30 cm for large-hunder.

Legg merke til at jeg skriver kan, for i bakgrunn til disse blåbærkonkurransene er det ingen retningslinjer eller regler fra NKK. Hele fenomenet om blåbærkonkurranser er vell hentet med inspirasjon fra Sverige. I deres «policy för agilitytävlingar» finner man dette:

Inofficiell tävling och blåbärsklass
Agility är en sport som har stor påverkan på en ung hunds växande kropp. Att påbörja hinderträning för tidigt kan vara skadligt. Svenska Agilityklubben rekommenderar därför starkt att så kallade blåbärsklasser ska ha en åldersgräns på minst 15 månader, och att sådana klasser endast ska innehålla låga hopphinder och tunnlar, slalom och balanshinder får inte förekomma. Inofficiella tävlingar som mer liknar officiella tävlingsklasser ska följa regler för officiellt tävlande även beträffande åldersgräns för deltagande. Hentet fra: http://agilityklubben.se/wp-content/uploads/2016/10/Policy-för-agilitytävlingar.docx.pdf

Blåbærfenomenet er relativt nytt for norsk agility og med bakgrunn for dette har de enkelte arrangørene for blåbærkonkurranser funnet reglene selv. På bakgrunn av det vi finner i svenskens «policy för agilitytävlingar» er reglene annerledes enn det vi opplever her i Norge, ved blant annet aldersgrensen.

Windy er nå 13 måneder og fått muligheten til å delta på et par blåbærkonkurranser. Vi har også vært så heldig at være private treningsgrupper har arrangert blåbærløp til årets juleavslutninger.

Jeg tok valget om å la Windy få være med på sin første blåbærkonkurranse da hun var akkurat 1 år. Bakgrunn for valget var å forberede hun på konkurransemiljøet og vår fremtidige startrutine. På de uoffisielle konkurransene vi nå har fått delta på, har dette vært vårt hovedmål. Windy har vært litt skeptisk til nye og stressende miljøer, så det å la hun få muligheten til å få smake hvordan en stevnesituasjon vil forgå før hun skal debutere så jeg som en gylden mulighet.

Nå viser det seg at Windy har taklet alt på strak arm! Hennes første blåbærkonkurranse var på et nytt sted, og ved første steg inn i hallen dempet hun seg litt, men med lek og kontakt vokste selvtilliten hennes. Etter dette har Windy vært trygg inn til alle våre blåbærstarter. På bakgrunn av dette har både jeg og Windy fått kjenne på følelsen om hvordan det vil bli da vi en gang i fremtiden vil sette vår fot inn på en offisiell konkurranse.

Jeg ville ikke vært foruten Windy sine blåbærløp. Vi har vokst sammen, og blitt kjent med hverandre i en konkurransesituasjon. Hun er nå 13 måneder og tiden fremover skal vi bruke på å bygge mer kjernemusklatur i ryggen, og deretter begynne å trene mer strukturert hoppteknikk.

Nå har vi juleferie og skal ta en velfortjent pause fra agility, helt til over nyttår!

 

Windy 1 år

I begynnelsen av denne måneden hadde vi et bursdagsbarn i flokken vår, det var ikke hvilket som helt barn heller – det var den lille valpen som endelig fylte 1 år.

Gjerulff White Wild «Windy» Tiger ble født for akkurat et år siden på datoen 9. november, Windy er faktisk førstefødte og resten av kullet ankom rett etter midnatt. Så teknisk sett er det kun Windy som er født 9. november i kullet 🙂

På tidspunktet for et år siden viste vi heller ikke at Windy skulle bli vår. Bekreftelsen på at Windy var blitt vår fikk vi lille julaften, så Windy var fjorårets beste julegave.

Ventetiden var lang og tung før vi kunne få hun hjem, men endelig i februar fikk hun flytte fra Danmark til Norge. Windy er den første kennel Gjerulff hunden på norsk jord 🙂 Fra Windy´ s første øyeblikk i Norge har hun elsket snøen:

View this post on Instagram

Når Dansken kommer til Norge og ser snø 😂

A post shared by WeBeLive Agility 🌟 (@webeliveagility) on

Windy ble tatt godt i mot av resten av gjengen. Bea var overlykkelig som endelig hadde fått en lekekamerat, mens Liz syntes det å få ny valp var helt unødvendig. Windy kom raskt inn i flokken og forstod hvor sin plass var, jeg har hele tiden vært overrasket over hvor flink Bea har vært i oppdragelsen av Windy 🙂

_DSC7028

Oppdragelses-mor Bea og overlegne-bestemor Liz:

Windy begynte på valpekurs med engang hun kom hjem, og dette trengte hun. Ettersom hun var litt eldre enn andre valper da hun kom til oss, var hun blitt knyttet til den flokken hun begynte å komme inn i hos kennelen. Vi meldte oss på valpekurset for sosialiseringens sin skyld.

Vi brukte mye tid på å sosialisere hun i forskjellige miljøer:

På tbanen & på skistevne for barn

Jeg var også veldig spent på hvordan Windy ville reagere på å være med på sitt første stevne, men det var jo ingenting å grue seg til. Hun tok det på strak arm og strålte av selvtillit.

Jeg har nesten glemt at hun har vært så liten jente ❤ 

Fra Windy var 4 måneder og kom til Norge begynte vi å jobbe med triks som videre kunne utvikles til agility via forskjellige ferdigheter ved kroppskontroll.

På et år har Windy fått være med og oppleve masse, hun tar alle nye oppgaver og miljø på strak pote. Hun er en pliktoppfyllende og smart jente, hun bruker hode godt ved trening og viser lite antydninger på stress.

Windy er alt det jeg kunne ønske meg i en team-player. Jo mer vi trener sammen, jo mer samspilte blir vi. Vi bygger opp forståelse sammen, og jobber som et lag.

Under kommer forskjellige treningsfilmer som vi har fått samlet opp:

Gjennom vår trening har jeg har stor fokus på forståelse. Jeg skynder meg sakte fremover, hvilket tempo vi går i er det Windy som bestemmer. Da Windy hadde fylt 10 måneder fikk hun være med på sitt første kurs.

På dette kurset var det mye nytt for Windy, men viktigst var alt det nye hun fikk oppleve. Vi hadde lenge jobbet med mye grunntrening, og begynte nå å sette sammen fler og fler øvelser sammen. Etter denne helgen følte jeg at Windy forstod hva agility var. Alle våre små grunn-elementer kunne nå settes sammen til noe større.

Etter følelsen fra kurset fortsatte vi på bølgen med å sette mer og mer sammen. Et viktig steg i riktig retning var Windy sitt første møte med stigen. Av alle metoder en kan finne for å trene løpende felt valgte jeg å ta utgangspunkt i Mona Grefenstein sin teori. Største grunn til valg av denne teorien er på bakgrunn av mine treningsmuligheter. Med Mona sin teori kunne jeg fint trene felt hjemme i min egen lille stue 🙂 

På dette tidspunktet hadde vi lenge hatt gode treff hjemme i  vår egen stue, og jeg følte Windy var klar for overgangen til nytt miljø og ny planke. Det var hun også: hun gjennomfører med gode og sikre treff ❤

Nå er vi på stedet hvor vi forsetter å kvalitetssikrer alle våre nye momenter, som er videreføring av grunntreningen vår.

Om en liten uke står Windy til start på sin første blåbærstevne. Dette er et stevne for hunder over 1 år og som ikke har napp i klasse 1. Høyden på hindrene er 30 cm og består kun av enkle hopp og tunell. Jeg gleder meg til å ta fatt på å bygge vår første start-rutine.

Jeg blir lamslått av tanken på at jeg ikke har kjent Windy i et år enda, hun er en utrolig kjærlig hund som viser mye glede rundt seg. Enn så lenge har jeg ikke sett Windy sinna, hun er alltid ei glad jente.

Jeg er takknemlig og ikke minst stolt av å kunne få eie Windy. Jeg har ikke angret et sekund på at hun fikk bli en del av vår lille familie ❤