Siste uttakshelg – Romeriksstevnet

Nå er det en hel måned siden siste oppdatering her inne, rett og slett fordi tiden har løpt fra meg. Dagene er hektiske og stressende med tre hunder, hvor to av de skal være topptrente – samtidig som man skal lese til eksamen. Det har sine prioriteringer..

Min tredje eksamen hadde jeg mandagen etter denne uttakshelgen og la fra meg skolebøkene og eksamensstress hjemme før jeg reiste for å konkurrere på årets siste uttaksstevne.

Oppsummering etter Arendal:

  • Bea hadde kravet med 2 agility – og 1 hoppløp i boks etter Arendal, men hadde få poeng. Så målet vårt denne helgen var å sanke flere poeng.
  • Liz manglet 2 agilityløp, men hadde to gode resultater i hopp som gjorde at vi hadde en del poeng. Vi måtte gjennomføre begge våre agilityløp i helgen for å bli tatt med i beregning til landslaget.

Oppsettet for helgens stevne var perfekt for meg med to klasse 3 hunder i forskjellige størrelser. Jeg fikk ikke kræsj i noen løp og trengte kun å konsentrere meg om en ring!

Liz

De eldste er fortsatt best!

Vi hadde kniven på strupen og måtte gjennomføre begge våre agilityløp i helgen – noe som vi klarte. Jeg turte dessverre ikke å satse på running-stige, så jeg gikk inn å markerte feltene våre. Vi hadde ikke «råd» til å få feil, og måtte heller prioritere få mer poeng ved feilfritt løp.

Jeg merket allerede ved første løp at Liz var på hugget og ivrig for helgen! Vi viste tydelig at vi er best under press, og gjennomførte alle helgens løp uten disk. Vi hadde tre feilfrie løp, og et løp med feil.

Slik uttaket er i år var det spennende helt til siste løp. Enn så lenge har det kommet en uoffisiell rangeringsliste og Liz ligger på 2. plass!  Etter helgen skal resultatene dobbelt – og trippelsjekkes før vi får bekreftelse fra ledelsen. Det skal mye til at det er regnet feil, og jeg tror at topp-plasseringene for hver uttaksliste i hver størrelsesklasse vil være riktig. Vi får vente til onsdag før vi kan gi et offisielt svar på om vi har en plass på landslaget eller ikke.

I filmen ligger alle Liz sine løp fra helgen:

 

Bea

Bea hadde alt hun trengte for å være med i landslagets beregning, men med alt for få poeng. I løpene fra helgen fikk vi heller ikke så mange poeng. Vi fikk et par konflikter i noen av banene som gjorde at vi disket, eller fikk riv.

Beste løpet fra helgen var et hoppløp med bestetid, men dessverre et riv. Dette var forøvrig det eneste løpet vi fikk poeng for.

Derfor (uoffisielt) havnet jeg og Bea på 11. plass. Første plassering utenom landslaget. Det føles litt kjipt, men det er jo ikke så rart! Da vi på siste uttakshelg ikke får mer poeng, er det ikke så mye å stusse over. Vi er dessverre ikke mentalt klare enda, men håper på at et år til i klasse 3 kan gjøre oss mer stabile og trygge sammen.

Det får komme en ny oppdatering når de endelige resultatene får kommet 🙂

Silje

Reklamer

Første uttaksstevne: Arendal

Forrige helg var det første uttaksstevne i Arendal. Jeg stod for første gang på startstreken i kampen om en landslagsplass med begge mine to konkurransehunder. For min egen del er dette et stort måloppnåelse. Jeg har to hunder som konkurrerer på landslagsnivå i Norge, ja – det syntes jeg er veldig bra 🙂

Lørdagen startet med Bea og tjuvstart. Vi disket første hoppløp fordi Bea reiste seg opp fra startposisjon og fulgte etter meg, forbi vegringslinja. Jeg går tilbake og setter hun i startposisjon og på grunn av dette valget disket jeg. Hadde jeg IKKE gått for å sette hun tilbake ville jeg ikke fått disk, men! Dommer Simon hadde satt en bane med handling og løpestrekker, så jeg hadde vært på dypt vann om jeg ikke hadde fått noe forsprang. Selvom resultatet ble stående som disk klarte vi å gjennomføre hinder 1 til 10 perfekt, på strekka hvor over 60% av large-klassen disket.

I agilityløpet til Bea fikk vi en konflikt i starten, hvor jeg ikke stoler på startposisjonen hennes. Jeg blir usikker og klarer ikke å plassere hun rett, så vi får riv på første hinder. Resultatet ble stående med 10 feil, men fordi Bea hadde god tid fikk hun et par små lusne poeng til uttaket.

For Liz startet dagen med et pang! Hoppbanen var en løpebane fra Veronica Herendy. Bare ved å ta en titt på banen så jeg at denne banen ikke var vår beste bane. Løpebaner er ikke på vår sterkeste side. Liz var helt i 100 før start og prøvde å tjuvstarte for meg, heldigvis fikk jeg tatt hun tilbake og korrigert det. Liz løper banen feilfritt og jeg håpet på topp 10 plassering. Da resultatlisten bli hengt opp hadde Liz løpt inn til en 2. plass 🙂 Det var veldig veldig gøy, i tanke på at banen ikke var vår sterkeste side.

I agility hadde dommer Thomas Andersen satt en superfin klasse 3 bane. Liz får tidlig i banen dømt feltfeil på stigen og senere i banen disket vi på møne/tunell-diskriminering (dette er absolutt noe vi må trene på).

Etter endt stevnedag ble det grilling og kos på campingen før vi la oss tidlig for å lade opp til neste dag 🙂

Søndagen startet med hopp for Liz. Igjen viser Liz seg fra sin beste side og løper inn helgens andre 2. plass 🙂 Det er veldig gøy at Liz er i form og viser seg fra sin beste side! I agilityløpet hadde Simon satt en krevende bane – samme momenter fra large-ringen med løpestrekker og handling. Jeg og Liz disket av at jeg ikke RAKK frem! Ja, jeg rakk ikke frem jeg.

For Liz sin del er jeg strålende fornøyd med hennes innsats! Hun løper rent og fint, samtidig som hun viser glede og selvtilitt. Ekstra stas er når folk kommer bort til meg for å lure på hva som har skjedd med Liz, det betyr at det er andre enn meg som legger merke til hvordan Liz har endret seg.

13047661_1194502503894496_6941697265416199553_o
En selvsikker Liz. Bilde tatt av Else Berit Fause/Fauske fotografi

Bea startet søndagen med å sette en feilfri runde i hopp! Hun var ganske så stressa, men konsentrert og jeg klarte å handle hun perfekt. Det jeg og Bea har slitt litt med er å lese hverandre i forhold til handling. Jeg har hatt en tedens til å kanskje stikke fra posisjon før Bea er ikke har gjennomført forrige moment, men i denne hoppbanen var vi samkjørte og jeg «leste» Bea riktig. Vi ble belønnet med 3. plass og poeng til uttaket.

Agilitybanen var en fin bane for oss. Bea var lenge feilfri, helt til hun ikke gikk i riktig posisjon ned på mønet. Dette førte til at hun stakk foran meg og fikk ikke riktig inngang på slalomen og blir bedømt feil. Helt riktig på sin plass da Bea ikke var i riktig posisjon på mønet. Vi gjennomførte kun med 5 feil og fikk med oss noen poeng til uttaket.

Bea sin prestasjon bestod av 3/4 løp med gjennomføringer i helgen! Løpene har ikke vært perfekte, men gjennomførte. Bea har vært stressa, men kontrollert 🙂 Viktigst av alt er at vi har samarbeidet! 

13041452_10153547892490737_1768978115284180634_o
Foto tatt av Venke Eggøy

Uttaket for i år har bestemt at for å kunne bli tatt med i beregningen til VM eller nordisk må ekvipasjen ha 2 gjennomførte agilityløp og 1 gjennomført hoppløp med poeng! Dette betyr at Bea oppfyller kravet til landslaget, mens Liz enda mangler to agilityløp. På neste uttaksstevne handler det om for Bea sin del å få bedre poeng, mens Liz må gjennomføre begge sine agilityløp for å bli tatt med i beregningen. 

Frem til neste uttaksstevne blir det en «treningskonkurranse» i Moss og resten trening. Jeg har 4 eksamen i mai og må prioritere å lese i stedenfor å reise landet rundt for å konkurrere. Jeg tror i det store og hele kan det være lurt for hundene å kun få trene og holde kriterier i denne perioden 🙂

Silje

Gåsahoppet 2016

Tradisjon har det nesten blitt å reise til Gåsahoppet i påsken. Jeg elsker nesten alt ved det stevnet, den lille «nesten» kommer av at det ble veldige lange dager med konkurranse. Funksjonærer og dommerne er strålende fornøyde og med et smil om munnen. Hele den gode holdningen rundt stevnet smittet over på min holdning 🙂

Dommerne i år var helt fantastiske! Masse utfordringer for både small – og large hunder. Det er jammen lenge siden sist at jeg måtte klø meg i huet i en small-bane. Nivået var høy med vanskelige slalominnganger, fart og krevende momenter.

Det ble tre lange dager med konkurranse for mine tre jenter. Bea og Liz konkurrerte, mens Windy var vår maskot. Windy fikk trent på masse, med forstyrrelser. Vi fikk blant annet trent på å være på pallen og startrutiner allerede.

Bea

Det er ikke lett å være Bea i et så stort selskap av konkurranse. Banene hadde et høyt nivå og krevende momenter, men det var ikke det som felte oss. Vi var uheldige og fikk et riv, i nesten vært eneste løp. Med 5 feil ramler man langt ned på listen blant mange deltagere. Handlingsmessig var det en fryd å føre Bea, vi samarbeidet og mestret de fleste vanskelige momentene. Ekstra gøy er å mestre momenter man har trent på en stund 🙂

Så selv om de store resultatene uteble, er jeg veldig fornøyd med all den gode mestringen og treningen vi har fått. Et godt resultat fikk vi til, og det kom i et agilityløp som fikk 8. plass. Dette løpet kvalifiserte oss til finalen. I finalen fikk vi et feilsteg, og disket – men resten av banen ble feilfri 🙂

I filmen har jeg samlet sammen gode momenter vi fikk til i helgen:
Filmen kan sees i bedre kvalitet om man endrer til HD. 

Liz 12592586_914584988654141_5688161703371981552_n

Lille Liz, som jeg ikke hadde tenkt til å melde på en gang – viste seg fra sin be
ste side i helgen! Av alle gjennomførte og feilfrie løp fik vi topp 6 plasseringer, beste plassering i helgen ble en 3. plass (som kvalifiserte oss til finalen).

I small-ringen er selskapet av raske og gode ekvipasjer stor. Forventningene forhold til Liz var lagt på bunn. Målet vårt var å ha det gøy og all ekstra prestisje ble en bonus. Liz var «on fire» denne helgen. Hun leverte feilfritt løp på løp! Jeg er nesten helt målløs, fordi Liz presterte på et nivå jeg aldri ville forventet at hun var på.

Neste stevne blir nå i Arendal og uttaksstevne. Jentene har vist at vanskelige momenter ikke er noe problem. For Liz blir det å forsette i den gode steamen – og levere feilfritt, mens Bea og jeg trenger et par justeringer før vi er på topp!

Silje

Miljø – og sosialiseringstrening

DSC_0148

Med valp er det mye trening som henger med. Valpen skal lære regler og normer i hjemme, lære hverdagslydighet og sosialiseres. Som en liten valp er det mange nye inntrykk i den store verden.

Windy hadde fått masse sosialiseringstrening hos oppdretter, men da hun kom hjem til meg var hun skeptisk til mye. I begynnelsen handlet det om at hun ikke var trygg på oss enda og klarte ikke å søke støtte i meg da hun ble redd. For lille Windy trodde at snøfreseren skulle spise hun til middag, at skiløpere skulle kjøre på henne og at barn ville ta henne.

I tiden jeg har hatt Windy har vi oppsøkt mange nye miljøer. Vi har trent på passering av biler, barnevogner, akebrett, narkomane, snøfresere og masse annet. Vi har også oppsøkt miljøer ved buss, t-bane, barnehage, park og barneskirenn.

Kontakttrening på t-banen og på barneskirenn

I begynnelsen var Windy skeptisk til nye miljøer, men etterhvert som vi fikk truffet på flere ulike miljø og utfordringer ble hun bare bedre og bedre. Mye handler om at vi har fått blitt tryggere på hverandre 🙂

Lydighetstrening i parken

Tbane-trening

I morgen reiser vi til Sverige og klare for å konkurrere på Gåsahoppet! Windy skal få treffe på et nytt miljø og være med på bobil-tur for første gang 🙂

Silje

Drammen hundefestival 2016

I år, som alle år var vi å finne i Mjøndalshallen og Drammen hundefestival. For vært år som jeg har vært der, blir det bare trangere og trangere. Borte ved small-ringen, var det god plass til både stoler og bur, men large-ringen (!). Jeg vet ikke hvor jeg skal starte engang.. Det var veldig trangt ved passering av hunder, det er greit for min del – men det å ha det trangt i start/mål-område, er helt idiotisk! En av faktorene som gjorde det trangt i start og mål-området for stor hund, var at 1 av 2 innganger var plassert to meter fra ringen (ja, jeg målte). Jeg regner med at de fleste som var rundt agilityringene brukte dette som inn/utgang. Så samtidig som du skulle konsentrere deg før start, måtte man også ta hensyn til passerende mennesker som skulle ut.

Det at det var trangt i start og mål gjør Bea veldig berørt. Vi er avhengige av plass til å varme opp og for å konsentrere oss. Dette måtte vi gjøre ute, fordi inne var det ikke plass. problemet var kun at det ble for stor overgang. Ute var Bea helt rolig, men med engang hun fikk komme inn i hallen ble det stress. Dette er selvfølgelig noe vi må jobbe med, og vi prøvde. Jeg prøvde på å ta hun inn i hallen tidligere, for å ha konsentrasjon, men jeg klarte ikke å konsentrere meg om Bea, når jeg måtte ha fokus på alt rundt ved start/mål/mennesker/hunder.

For min og Bea sin del måtte mange av løpene bli brukt å konsentrere seg. Lørdagens to løp ble bruk til trening. Vi disket oss på felt, men klarte alle de vanskelige momentene i banen. Hoppløpet ble gjennomført med et riv og en vegring. Litt min feil, og litt Bea sin feil. I hoppløpet var Bea rolig nok til at hun ikke ble korrigert ned i dekk.

Søndagens agilityløp med Bea ble også disket, vi trente felt 🙂 Hoppløpet var betraktelig MYE bedre. Ikke noe stress og Bea var utrolig konsentrert før start. Så fokusert på meg at hun kunne sitte i utgangsstilling med ryggen til, men ekvipasjen før oss gikk. Stjerne i boka! Vi fikk et uheldig riv som felte oss fra 1. plass, vi måtte nøye oss med 4. plass og beste tid.

 

Nå når utblåsningen rundt stevne og Bea er ferdig kan vi fortsette med de gode resultatene. Stjerna for helgen var Liz. Vi hadde det utrolig gøy, og løp på lag sammen. Liz viste stor glede og ingenting gjør meg mer glad 🙂

I lørdagens agilityløp trodde Liz hun hadde vinger og fløy over feltet. Jeg brydde meg ikke om feilen og var heller strålende fornøyd med å ha en hund som viste glede og motivasjon. Hoppløpet var en løpebane, vi løp feilfritt, men jeg regnet med at flere av de raske hundene ville slå oss. Vi fikk overraskende en 3.plass UTEN tidsfeil, det var nemlig kun pallen som var feilfrie – resten med tidsfeil.

 

12794856_1540574149576755_8574564798917200157_o

Til søndagen hadde Liz lagt igjen vingene sine hjemme og husker hvordan stigen skulle utføres. Med perfekt exit på stigen, fikk Liz et nydelig løpesteg og treff 🙂

Vi hadde det gøy og ble belønnet med 1. plass! Det er ikke lenger at det skjer 😉 I hoppløpet gjenspeilet gleden i Liz og vi klinker til med et nytt feilfritt løp for helgen. Dette ble også en 3. plass og det var veldig hyggelig å kunne dele pallen med andre venninner.

12829518_1540575826243254_6516440928303188382_o

Lille (store) Windy fikk smake på sitt første stevne. Hun har vært litt skeptisk i nye miljøer og derfor har vi jobbet med å oppsøke mange forskjellige miljøer for å trene. Jeg regnet derfor med at Windy ville være litt reservert ved entrén av hallen, men (!) der tok jeg feil. Windy marsjerte rett inn i hallen, som om hun hadde vært der flere ganger før. Jeg ble skikkelig overrasket, og stolt 🙂 Hun var trygg og fikk hilst på mange ulike mennesker og dyr.

 

Dagene går utrolig fort når halve uka går til trening av hund. Mandager og onsdager er Windy på valpekurs og tirsdager er Bea & Liz sin agilitydag 🙂

Neste stevne er i Sverige og Gåsahoppet!

Silje

Velkommen hjem, Windy

_DSC7028

Idag er det akkurat en uke siden jeg fikk Windy i mine egne armer. Den store, men lille valpen kom hoppende mot meg ved ankomst. Jeg var utrolig spent på om hun husket meg, men mennesker er mennesker og hjemme hos oppdretteren var alt trygt. Etter noen timer med snakk, kos og kontraktskriving reiste vi avgårde med valpen i bilen! Vi måtte forbli i Danmark til mandag før hjemreisen kunne starte. Mandag 22. februar var akkurat 21 dager etter godkjent rabies-vaksine.

Hjemreisen gikk utrolig bra. Det var ingen piping i bilen og all tissing ble gjort ute. 10 timer i bil med Windy gikk bra og omsider var vi hjemme i hennes nye land.

Før vi kom hjem for å treffe Bea og Liz møtte vi Maud! Maud har vært i Afrika helt siden det ble offisielt at Windy skulle komme til oss. Derfor ble det på sin plass at Maud fikk treffe Windy først!

For Marius og hundene hjemme ble det mange timer med venting, men til slutt kom vi hjem. Windy var ikke vant med snø, og hennes første møte med snø så slik ut:

View this post on Instagram

Når Dansken kommer til Norge og ser snø 😂

A post shared by WeBeLive Agility 🌟 (@webeliveagility) on

Første møte med Bea og Liz var som forventet. Bea ga fra seg et stort brom og bjeff, mens Liz ikke brydde seg. Hundene møttes ute før vi gikk inn. Inne var Bea og Liz veldig glade for å se meg igjen. Windy gikk rundt i leiligheten og ble kjent med omgivelsene. Bea var veldig opptatt av å vise frem alle lekene sine til det nye familiemedlemmet.

Første natten gikk veldig bra. Det er tydelig at Windy er veldig trygg i buret, både i hjemmet og i bilen.

Etter en dag med det nye flokk-medlemmet forstod Bea at dette var en som seg selv. Det tok et døgn før Bea og Windy fant tonen. Bea er flink til å si ifra når det blir for mye og bruker kroppsspråket sitt til å roe ned Windy. Liz, hun er ikke fornøyd og lurer fortsatt på når valpen skal reise hjem. Liz er ikke så flink til å si ifra skikkelig til Windy, derfor har hun lite respekt for Liz.

De første døgnene for Windy var ganske så hektiske. Hun kom hjem til oss på mandagskvelden, og allerede på tirsdagen var hun med på trening. Da ble hun presentert for nye hunder og nytt miljø. I nytt miljø med en del nye hunder var Windy litt reservert. Det som er veldig bra er at når hun syntes noe blir skummelt, setter hun seg ned og observerer. Så Windy´s første møte med nytt miljø ble til at hun satt og observerte alle hundene som løp rundt før hun etter 10 minutter ble med på leken 🙂 Tirsdager er egentlig Bea og Liz sin treningsdag, men de siste minuttene ble brukt på Windy. Vi fikk lekt og begynt med weight-shift.

Mandager og onsdager er vi påmeldt valpekurs. Så på onsdag ble Windy presentert for enda flere hunder og nytt miljø. Jeg regnet med at hun ville være litt reservert slik som dagen før, men der tok jeg feil! Windy gikk rett inn i hallen og var ikke berørt av miljøet. Hurra 🙂

 

View this post on Instagram

Pitbull-bordercollie 😂

A post shared by WeBeLive Agility 🌟 (@webeliveagility) on

 

Resten av dagene har vi introdusert Windy for den lokale skogen, og hun kommer når vi roper! Vi jobber med innkalling i alle situasjoner og lærer at når vi roper skal hun komme, uansett.

_DSC7059

I leiligheten trener vi på regler som de andre hundene kan, som for eksempel det å kunne slappe av i hundesenga og vente på tur når man skal få mat.

 

DSC_0012

En knapp uke med Windy i hus og jeg er så stolt. Hun har ikke kjent oss lenge og er utrolig fortrolig mot oss. Så mye kjærlighet og glede i en kropp på 8 kg!

Vi gleder oss til å bli bedre kjent med henne.

Treningsmessig har vi begynt å jobbe med klikkeren og Windy er en kreativ sjel. Et treningsrelatert innlegg kommer om ikke lang tid!

Silje

Årets første stevne: Moelv

 

For en sesongstart! Jeg vet ikke engang hvor jeg skal starte..

Lørdagen startet så alt for tidlig. Vi fikk en lang dag i hallen. Mamma jobbet som speaker og med oss på slep måtte vi være i hallen i mange mange timer i det hele tatt før vi fikk begynne å konkurrere.

Lørdag var Bea sin dag! Hun leverte 3 feilfrie løp av fire mulige og samtlige ble pallplass. Når skjedde det sist? Hmm, kryss i taket.

I klasse 3 hopp, med nyutdannet Jenni som dommer, fikk vi en bane som hadde mange løsningsforslag. Jeg testet ut løsninger, noen av de ble gode valg og andre mindre bra. Vi misforstod hverandre et sted, men hentet oss inn igjen. Følelsen da jeg kom i mål var ikke bra, meen – vi kom feilfritt igjennom! Vi var en av de få som kom igjennom banen. Plasseringen ble 2. plass med siste cert og championat ❤

Bea leverte så et superbra og feilfritt åpen hoppløp, så vi gjorde som i fjor – og vant!

Jeg er så super-stolt av Bea! Vi samarbeidet, og fulgte hverandre. Jeg klarte å lese Bea i de tilfellene hun trengte meg og på de stedene jeg ikke fungerte 100% klarte hun å jobbe! Den følelsen og samarbeidet har sittet langt inne ❤ 

På lørdagen var ikke Liz helt i form. Hun løp feilfritt i lag-løpet og vi vant! Deretter gikk det bare nedover. Liz virket rar. Hun ramlet flere ganger i den første lagbanen. I agilityløpet fikk hun feltfeil på stigen og hele løpemønstret hennes var rart. Jeg var usikker om jeg skulle la hun starte i hoppløpet, men jeg valgte å stille hun til start og løpe med henne hele tiden. Vi kom oss igjennom feilfritt, men når jeg ser på filmen hopper hun dårlig. Derfor stilte vi ikke til start i åpen hopp.

Søndagen startet like tidlig som lørdagen. Bea startet med et dundas-løp! Helt gal var hun.. Jeg hørte at stresset hennes hadde bygd seg opp, men jeg valgte å gi Bea en sjanse. Hun slurve-river tidlig, og får time-out (dekk i banen). Vi begge får tid til å puste og jeg gir henne en ny sjanse. Igjen et slurvete riv! Bea fikk to sjanser, og klarte ikke å samle seg – rett ut av banen i fot. Sånn går det da 🙂 (Klapp på skulderen til Silje med nok selvkontroll). I agilityløpet var hun rolig igjen, og hadde nydelige felt. Jeg får berøring da Bea hopper i meg, for å ikke klare og lese min svingkommando. Videre disker jeg meg selv for å få mest trening ut av ett 5-feilløp. Bea avsluttet dagen med et helt fant12644682_887783744667599_6647427055581056446_nastisk nydelig lagløp.
Liz fikk starte på søndagen igjen. Men denne gangen prøvde jeg å være flinkere til å varme henne opp OG det fungerte! Liz er ingen ung dame lenger og trenger mer for å få motoren i gang. Lørdagen var lagt bak oss og vi gledet oss over en ny konkurransedag 🙂

Liz leverte et feilfritt hoppløp som fikk en fin 2. plass! Deretter den 2. beste tiden i agility, men med feltfeil. Og det bryr jeg meg ingenting om. Liz viste glede og trivdes i ringen!

Jeg har positive tanker om årets sesong. Bea har begynt å bli stabil og jeg får krysse fingrene at hun holder seg på det nivået jeg vil ha hun. For Liz sin del må jeg senke kravene mine litt. Vårt mål er å ha det gøy! Ingenting annet gjelder 🙂 

Nå er det kun en liten uke til Windy kommer hjem! Ventetiden har vært lang, men overkommelig. Vi gleder oss 🙂

Silje

 

Vårt første møte

 

Det første møtet er alltid spennende. I helgen var vi i Danmark for å besøke Windy! På grunn av rabies-reglene for import til Norge kan vi ikke få hun hjem før 22. februar, nemlig 21 dager etter rabiesvaksinen.

Jeg ville gjerne møte Windy og bli kjent med hennes personlighet før hjemreise og i helgen fikk jeg endelig møte hun.

Windy er en aktiv liten krabat. Hun er utrolig sosial og elsker alt av mennesker. Jeg ble overrasket over hvor fortrolig hun var til meg, Marius og «farfar» Erik 🙂 Hun var kun et døgn med oss, men slik hun oppførte seg virket det som hun hadde kjent oss siden fødsel.

View this post on Instagram

So much love 😍

A post shared by WeBeLive Agility 🌟 (@webeliveagility) on

Vi var så heldige å få låne sommerhuset til oppdretter Helle og det var her vi hadde Windy 🙂 Hun gikk på fire stive ben rundt og gjorde seg kjent i huset før hun la seg for å sove. Mens hun sov kunne vi bevege oss rundt, smelle i dører og gjøre hva vi ville – samme hva, men hun våknet ikke. Dette er absolutt en utrolig trygg frøken!

Jeg hadde mange tanker før vi reise nedover. Tenk om vi ikke passer sammen? Min største frykt ville vært om vi ikke passet hverandre. Alle bekymringene ble bort da jeg møtte Windy! Med sitt pågangsmot og aktivitet kommer hun til å skli rett inn i flokken med Bea og Liz. Hvordan de vil reagere på Windy blir enda mer spennende!

Windy lyder allerede navnet sitt, men jeg var usikker på om vi skulle fortsette å kalle hun dette. Dilemmaet var om det skulle forbli «Windy» eller om skulle bli «Win». For oss har hun alltid vært «Windy» og vi har valgt å fortsette og kalle hun dette. På agilitybanen kan dette lett bli til «Win» og jeg regner med at dette ikke vil bli noe problem 🙂 Allerede ved innkalling på stranden merket jeg at det ble lett å rope: «WinWin»

Nå er det bare sette seg på fingrene og vente til 22. februar til hun kommer hjem. Allerede 24. februar starter hun på sitt første kurs – valpekurs.

Silje

Mål for 2016

Vi har hoppet inn i et nyt år, og klare for å ta fatt på alt det uvitende.

Så, hva var målene for i fjor, ble de oppnådd? La oss ta et tilbakeblikk:

Liz

  • Enda et år med landslaget. Vi har iallefall søkt og skal gjøre det vi kan for å kjempe om en plass til VM og nordisk.
  • Få mer stabile løpende felt. Få ned prosenten med feltfeil, flere feilfrie agilityløp på en sesong.

Vi oppnådde begge våre hovedmål. Vi var så heldige å få representere Norge et år til på landslaget og jeg kan med hånden på hjerte si at vi har fått mye mer stabile løpende felt! Fra august til desember har Liz hatt 100% treff på rc i konkurransesetting.

Bea

  • Delta på NM i Drammen.
  • Bli klasse 3 Hund på heltid. Vi mangler ett napp i hopp og ett i agility.

Bea startet den nye sesongen som klasse 2 hund, og i løpet av første konkurranse ble hun klasse 3 hund. Som «elite-hund» kunne vi også delta på NM i Drammen. For første gang stilte jeg til start i NM med både liten og stor hund. Check!


Nytt år med nye mål og utfordringer

I år har jeg to «elite-hunder», to hunder som krever sitt samtidig som vi får en liten vill-bass inn i flokken. Selv med en ny liten krabat i flokken skal Bea og Liz komme først i rekkene på konkurranser. Både Bea og Liz krever sitt fra meg på konkurranse og dette skal de fortsette å ha.

Mål 2016 for Liz:

Jeg har veldig lyst til å være en del av landslaget et år til. I årets sesong kan det bli vanskelig, small-hundene har begynt å bli gode og Liz er i en moden alder. Hun er ikke den raskeste lenger, men det Liz har som alt for mange i small-hunder mangler er, stabilitet. Liz er utrolig stabil. Hun går jevnt og stort sett feilfritt.

Vi skal også ikke delta på alle slags stevner denne sesongen. Vi skal velge selektivt hvilke vi skal på. Dette skal jeg gjøre for å holde motivasjonen for både meg og Liz på topp.

Liz skal også bygge mer muskler, gå mer i skog og mark for å bygge kjernemusklatur. – Dette målet er vi på god vei med allerede 🙂

Mål 2016 for Bea: 

Hovedmålet for Bea vil være å prøve konkurrere oss til en plass på landslaget. Vi må bli mer stabile, få bedre resultater etter hverandre for å oppnå dette målet.

Til tross for at Bea kun har vært klasse 3 hund i under en sesong har vi fått tildelt en del cert. Hun er fullcertet i agility, men mangler enda et i hopp og da vi får dette blir hun også svensk hopp champion.

For Bea sin del må hun bli mer hverdagslydig. Det er mye som går i glemmeboka og hun tar seg friheter som aldri før. Dette må strammes inn på, men det kommer kanskje til å skjer automatisk med en valpis i hus. Da blir reglene skjerpet igjen.

Mål 2016 for Silje:

Mitt mål blir å kunne gi nok av meg selv til alle jentene. Bea og Liz skal få det de forventer av meg, samtidig som at lille Windy skal få sitt. Jeg vet dette kommer til å bli krevende, men samtidig en oppgave som er oppnåelig.

SPISE! I konkurranse-setting. Det er så vanskelig 😦 Det som stort sett går ned er kun en banan, eller annen frukt og gjerne junk-mat. Jeg må bli flinkere til å kunne spise mat som gir næring. Skal jeg kunne oppnå målet over, må jeg kunne ha nok energi. Er det noen som har innspill om mat, gjerne send meg en melding!

Jeg er utrolig spent på det nye året og hva dette vil bringe, jeg gleder meg! 

-Silje

Årskavalkade 2015

Om kun noen få dager går vi inn i et nytt år. Derfor er det på sin plass å se tilbake på året som har gått. Denne sesongen har jeg fått kjenne på hvordan det er å konkurrere med to elite-hunder. 

JANUAR 

Vi startet den nye sesongen med ny sponsor. Jeg, Bea & Liz ble en del av team Canider. Jeg er utrolig stolt av å kunne ha Canider i ryggen og vise frem deres fantastiske produkter!

12278895_10154383802154418_2797769829486048328_n

FEBRUAR

Tidlig i februar var det stevne på Moelv og hundene mine var i fyr og flamme! Liz gikk som ei kule og dro til med flere gode pallplasser, mens Bea toppet kaka – hun fikk sitt siste napp til klasse 3 og vant samtidig åpen klassen.

MARS 

Bea viste stolt frem sin favorittleke og vi hadde vår første konkurranse her på hjemmesiden, hvor vinneren fikk et gavekort hos Canider.

DSC_0255-3

I slutten av mars var det Drammen hundefestival og Bea debuterte i klasse 3 hopp, fikk pallplass og jeg ble i ekstase over vårt første hopp-cert!

Vi begynte å finne godformen før uttaksstevnene og var på treningssamling med bruttotroppen. Her testet vi forskjellige løsninger og terpet.

APRIL

I påsken reiste vi til Sverige og deltok på gåsahoppet. Bea imponerte og vant det ene hoppløpet, Sverige!! Vi slo flere av mine forbilder, en drøm og et opplevelse om ALDRI vil bli glemt! En seier som ble belønnet med hopp – cert 🙂

I slutten av april var det første uttaksstevnet. Liz hadde ikke gjort det bra i Sverige og vi la oss i hardtrening.

Jeg og Liz fikk til et par gode løp og en seier, som ga oss gode poeng til uttaket. Vi lå på 3. plass i rangering til landslaget etter den første uttaksstevnet.

10896954_10153842954454418_2663816980550296333_n

MAI 

Mai starter alltid i Moss. Hovedfokuset var på Bea, og Liz var bare med. Jeg husker at det føltes skikkelig unødvendig å konkurrere med Liz, fordi det var ingenting som stod på spill. Så til neste år tror jeg Liz blir hjemme denne dagen.

Bea hadde mitt hovedfokus og hun fikk sitt andre norske cert i hopp!

Jeg prøvde å balansere eksamen og konkurranse og det var ikke lett. Vi deltok både på Oslo hundeshow og et stevne på Nannestad. Liz hadde et par gode løp med pallplass, men Bea som enda trengte min fulle konsentrasjon var på utur. Vi klarte ikke å samarbeide..

JUNI

I juni ble NM arrangert og samtidig var det uttaksstevne. Det var mye som stod på spill!

Jeg og mitt lag vant og ble norgesmestere, samtidig som jeg klarte å få de resultatene jeg trengte for å delta på den siste uttakshelgen i Trondheim.

11428036_10153977488409418_4848212426683613228_n

Sommerferien startet i Tronheim med det siste uttaksstevnet! Jeg hadde to hunder som var perfekte. Liz leverte strålende resultater og vant hele uttaksperioden – VI FIKK EN PLASS PÅ LANDSLAGET 😀

Bea løp inn til strålende resultater og fikk flere pallplasser. For første gang hadde jeg to hunder som presterte på topp-nivå.

11224877_10154012680779418_4800421373858816922_n

JULI

Vi hadde en hel uke med konkurranse i Stavanger!

Liz trivdes ikke i det hele tatt og de beste resultatene uteble, mens Bea «was on fire». Hun presterte godt med deltagere fra det store utland og vi fikk med oss flere pallplasser og fikk vårt siste hopp-cert, og ble Norsk agility hopp champion!

I slutten av juli tok vi bobilen fatt og kjørte flere mil ned til Tyskland for å delta på European Open!

Turen nedover var lang og vi ble truffet av en hetebølge. Både jeg og Liz fikk smake på saksa og ble et par cm kortere på luggen.

De beste resultatene stod Liz for! Vi ble kvalifisert til den store finalen og fikk 8. plass! Vi tangerte vår tidligere plasseringer 🙂

AUGUST 

Nordisk mesterskap stod for tur i Finland og det var faktisk 4 år siden vi for første gang var en del av landslaget.

Vi fikk bronse med laget!

Liz fikk konkurranse-pause og vi ville finne den beste formen frem for VM i september.

SEPTEMBER

Måneden startet med at Liz trakk 4 tenner.

11986512_10154205698069418_6316809037678066310_n

Bea & Liz deltok på Oslo og omegn sitt stevne og presterte godt. Liz hadde vært uten konkurranse en stund og jeg gledet meg til å stille hun i ringen. Vi vant agility 3 og hadde supert treff på stigen!

12001045_902166589821213_578723269143248618_o

Vi ble med pappa på en jakttur og Bea fikk være med. Hun bærte kløv og bygde muskler!

OKTOBER 

Måneden startet med en bildeserie med Bea.

Jeg så tilbake og satte mål for årets VM!

Vi reiste nedover til VM og spente som fy! Jeg fikk meg en stort og kjærlig overraskelse da Marius kom for å dele denne opplevelsen med meg og Liz.

Jeg og Liz presterte best på laget og fikk 5. plass med fantastiske lagkamerater!

 

Vi hoppet fra et mesterskap til et annet og deltok på Norwegian Open! Norges største stevne 🙂

Forhåpningene lå på Liz, og hun var på topp! Vi slo flere av våre konkurrenter både fra Norge og utlandet ned i støvlene.

Bea klarte å få pallplass i et åpen løp som kvalifiserte oss til finalen. Målet mitt var nådd om å ha to hunder i finalen!

Liz gjorde det best og dro til med 3. plass i den store finalen ❤

NOVEMBER

Stevnesesongen var på hell og jeg begynte å reflektere over Liz sin alder.. Hun begynner faktisk å bli en eldre dame 😉

Jeg konkluderte med at alder er ingen hindring 🙂

Vi reiste nedover til Sverige igjen for å delta på novemberrusket. Stjerna som skinte var selvfølgelig Liz. Hun dro til med flere gode plasseringer og overrasket meg med gode tider i forhold til konkurrentene våre. Vi hadde en utrolig god sesongavslutning.

11990620_10154385391954418_1390826686812602416_n

DESEMBER

Jeg fikk juleferie på skolen og hundene fikk masse detaljetrening. Vi terpet på ting vi ikke er gode på og koste oss glugg i hjel med masse god mat og godteri i jula. I romjula fikk vi vært en tur på hytta og hundene fikk kost seg i snø og kulde.

12039075_867834669995840_4294712619277709823_o

Vi avslørte også nyheten om at vi skal utvide flokken!

Med ny valp vil 2016 bli et spennende år! 

Året 2015 har vært fult av gode resultater og minner, jeg håper at 2016 vil bli like givende. I den forbindelse vil jeg takke alle som hjelper meg og hundene til å oppnå det vi vil. Takk til Canider og JBM!