Påsken 2017: del 1

Påskeferien startet med et fantastisk kurs i Kongsvingerhallen!

Jeg, Bea & Windy var på kurs med Petr Pupik og Jan Egil Eide. Jeg fordelte hundene på hver sin instruktør og det føltes trygt å la Windy få gå på gruppe med Jan Egil, mens Bea fikk trene på utfordringene fra VM-dommeren.

Både jeg og Bea fikk utfordret oss med Petr. Begge dager hadde han 40 hindersbane, med mål om å komme igjen de 20 første hindrene på første runde, deretter de siste 20 og tilslutt alle 40! Jeg liker instruktører som presser meg og det var gøy å se at Bea også kunne bli sliten. Det må ha vært første gang! 🙂

En ting som er sikkert er at vi må få mye bedre vippe! Derfor er Bea blitt inkludert i Windy sin vippetrening 🙂 For Petr hadde stort sett ALLTID vinkel ut av vippa, gjerne med sideveis avstand.

Windy viste seg fra sin beste side! Hun fikk teste ut mer fart i hoppehøyde på 50 cm og taklet dette veldig bra. Jeg er fornøyd med å få se hun mestre denne hoppehøyden i så stor fart, ettersom vi kun har trent hoppteknikk statisk. Windy kan enda ikke hjulet eller mønet, så vi måtte dele opp banene fra helgen. Vi utfordret oss selv til å utføre mange ulike løsninger for å kunne få max ut av treningen. Vi fikk muligheten til å prøve mange teknikker på slike momenter og det gleder meg å se at Windy viser forståelse for det meste 🙂 Ekstra gøy å se at grunntreningen vi har gjort får sin blomstring.

Windy fikk forespørsel om å få være demohund for Mona Grefenstein sitt foredrag om Running Contacts. Jeg syntes det var hyggelig å bli spurt for å kunne vise innlæringsmetoden. Mona bekreftet at Windy er en smart hund og så ikke vårt mål om å debutere i Dania Cup som urealistisk. Vi fikk tips til videre trening og la planen for hvordan vi skulle komme helt i mål 🙂

Etter påskekurset fortsatte det med uoffisielle konkurranser og mer trening i Kongsvinger. Vi tok valget om å reise over til Sverige og Gåsahoppet, noe som ga sin fortjeneste!

 

 

Reklamer

Nytt år, nye muligheter, ny sesong med ny klubb!

Godt nytt år!

Neste helg er det sesongstart i Langesund og jeg gleder meg veldig. Lenge siden både jeg og hundene har konkurrert, så det å prøve og holde beina/labbene på jorda kan bli en utfordring. Iallefall for den storørede bordercollien 🙂

Nytt for denne sesongen er at vi blir å se i en ny klubb! Jeg og hundene mine skal nå respresentere fargene orange og svart: Hokksund og omegn hundeklubb. Jeg er super spent 🙂 Vi har allerede vært på et par treninger og det var spesielt hyggelig å bli møtt med velkomstgave av lederen. Klubben vi har byttet til er ikke på langt nær så stor som den vi byttet ifra, og det å bytte fra en stor til en liten klubb ser jeg på som positivt. Allerede har jeg merket stoooor forskjell og for meg og mine hunder er dette bra! Samholdet, kommunikasjon og stemningen på trening er noe helt annet enn der jeg kom fra! Det å kunne dra på trening og vite at man kan være der hele kvelden og bare trene og diskutere handlingsforslag er uvant. Ja, jeg forstår at i en større klubb så er det flere deltagere og mindre tid til å trene på hver kombinasjon, men hva sitter man igjen med etter trening? For min del satt jeg igjen med stress og masse negative tanker. Jeg vedder på at ved dette klubbskiftet vil jeg og mine hunder få mer positive treninger og flere treninger med følelesen av at vi mestrer og klarer.

Grunnen til at vi har byttet klubb er fordi vi har flyttta. Jeg, Ole Kristoffer, Bea og Liz bor nå i Bingen! Her har vi alt vi trenger: jorder å løpe på, hus å bo i, egen låve til å trene agility i og egen skog til å gå tur i. Hundene storkoser seg, og det gjør jeg også! Det kunne ikke ha vært bedre 🙂 Det å kunne ha muligheten til å trene agility når man vil er helt fantastisk!

Etter at vi flyttet har Liz blitt en mye mer selvstendig hund. Hun har blitt tøffere og har lært seg å hanskes med et annet miljø. Overgangen fra byberte til skaubikkje har ikke vært noe problem. Det å få Liz mer selvstendig har jeg jobbet med i flere sesonger, så det blir spennende å se hvordan det blir denne sesongen!

Bea, hun elsker det nye livet sitt! Hun får sove så lenge hun vil, løpe så mye hun vil og trene så mye agility som hun vil. Storøre er en merkelig skrue, mens jeg er hjemme og har studiedager/lest til eksamen furter hun. Hun ligger oppe i senga til meg og Ole Kristoffer HELE dagen. Hun er rett og slett barnslig og furter over at Ole Kristoffer er borte på jobb. Når han kommer hjem fra jobben så står hun opp og leker. Noen som savner pappaen sin når han er på jobb!

Med nytt år og ny sesong er det også klart for nye mål som skal settes og gjennomføres: 

Jeg og Liz har søkt landslaget, så vi håper på at vi blir tatt opp til bruttotroppen for å kunne kjempe om plass på landslaget. Vi søkte med 10 feilfrie resultater, 5 i hopp og 5 i agility. Hovedmålet vårt for sesongen blir å kunne representere Norge i VM og Nordisk! Vi har også veldig lyst til å bli med til EO igjen og Daniacup frister veldig.

For meg og Bea blir målene noe helt annet! Vi skal få kontroll på hverandre. Hovedmålet blir å komme seg opp i klasse 2 i både hopp og agility. Delmål blir:
1. å kunne takle stress som kommer på stevner.
2. å kunne bruke både rc og 2×2 på stigen.

Jeg er veldig målbestemt og klar for å nå målene mine med begge hundene!

For min egen del blir det viktigste å holde seg frisk. Etter at jeg tråkket over i forrige EO har anklen min vært slapp. Nå i desember måned klarte jeg å tråkke over to ganger igjen.. Jeg håper derfor at jeg vil holde meg skadefri denne sesongen, fordi jeg vil ikke sette en stopper for å konkurrere med mine hunder – selvom det virker som for mye å forlange! Men det er lov å håpe 🙂 Heldigvis har jeg en stabb av reservehandlere som kan hjelpe meg!

Vi snakkes!

– Silje

European open 2013

Endelig! Jeg har fått lysten tilbake om å blogge 🙂 Jeg og Liz deltok på European open i år også. Anbefaling til neste år: Meldt dere på – dere har ingenting å tape enn å ikke komme med. I år hadde ikke Norge med seg en full tropp nedover engang.. Det å kunne delta i et så stort mesterskap er utrolig gøy og ikke minst lærerikt..

I år var EO litt mer spesielt enn tidligere i tanke på VM-situasjonen. Mange mente at dette var årets VM i tanke på konkurransenivået.

Jeg, mamma, Eline, Bea og Liz var klanen som dro nedover. Liz for å konkurrere og Bea for å oppleve. Første stopp på reisen vår var Kolding i Danmark. Her fikk hundene slappe av og hvile etter mange timer i bil. Heldigvis er hundene våre vant med å reise og bruker timene i bilen til å sove. Neste stopp på turen var Nederland. Vi sov nemlig i Nederland og konkurrerte i Belgia. Det var kun en liten bro som skilte landene. De fleste fra Norge sov på stevneplassen, så vi hadde heldigvis en fin Norge-Camp!

Hele stevnet startet på torsdag med trening og innmasj. Treningen for vår del handlet om å kjenne på underlaget og teste hinderne. Felthinderne hadde samme kvalitet som året før – de var rå bra!

Under treningen var Liz kjempe gira etter alt for mange treningsfridager. Det vi fokuserte på de siste treningene var fart og motivasjon. At dette faktisk handler om å ha det gøy!

Liz kjentes veldig behagelig under treningen og jeg følte at vi fungerte godt sammen som ekvipasje. Vi prøvde å kjøre samme taktikk som på treningene hjemme: om å ha det gøy. Det klarte vi.

20130827-175609.jpg
Photo: Birthe Verhaert

Bilde over er tatt rett etter trening! Vi små hundene hadde 10 sekunder til overs. Da benyttet jeg muligheten til å gjøre noe med bedre fart. Jeg sendte Liz ut på et hinder, og skulle ta imot. Så kjenner jeg at leggen prøver å sette seg ned på et sted der foten ikke tok imot. Skjønner dere hva jeg mener? Jeg kjente et lite vrikk i foten, men valgte å forsette for å håpe på at jeg kunne løpe det ifra meg. Det gikk ikke. Etter at jeg hadde sendt Liz inn i tunnelen klarte jeg ikke løpe. Sakte men sikkert kjente jeg tårene komme dunkende. Jeg har aldri hatt så vondt!

Ettersom dette var i de siste sekundene, måtte vi forte oss av banen. Teamleader-Rune lempet meg over skulderen samtidig som foten min vokste – skoen måtte av! Tårnene bare trillet og jeg tenkte: «faen, har vi dratt så jævlig langt for at jeg ikke skal få gå agility?! Ikke tale på. JEG SKAL GÅ»

Alle de blikkene jeg fikk mest jeg ble bært ut kommer jeg aldri til å glemme! Ikke minst blikket til snille Natasha da hun så at det var jeg som lå over skulderen. Hun er nemlig fysioterapeut og kunne hjelpe meg. Første gangen hun så på beinet mitt, husker jeg ikke stort mye av. Adrenalinet i kroppen min pumpet rundt og eneste jeg husker var at hodet til Natasha snurret.

Tusen takk til alle de norske supporterne som hjalp meg! Ene kom med krykker, den andre med tape, en dro av meg skoen og noen andre kom løpende med grønnsaksblanding for å kjøle ned foten. STOR TAKK TIL DERE!

Man kan vell tydelig si at jeg tråkket kraftig over.

20130827-181217.jpg

<a

Selv med et kraftig overtråkk klarte vi oss. Jeg og Liz fikk til noe jeg aldri ville ha trodd. Vi tok landskvota til Norge og skulle starte i finalen! Torsdagen da jeg tråkket over, hadde jeg aldri sett for meg at vi skulle klare det.. Ikke nok med at vi kom til finalen, men vi skulle like gjerne også starte først!

20130827-184042.jpg
Photo: Debby Simons

Jeg trengte tid til å få summa meg før breefing og oppvarming. Minnene fra VM i fjor satt friskt i minnet. Under VM i fjor hadde Liz det ikke noe morsomt. Hun var redd og var ikke komfortabel i det hele tatt utpå banen. Målet for i år var å rule banen. Ha det gøy: slik vi hadde hatt det på trening!

Liz, første hund ut i finalen. Jeg følte at under breefing hadde jeg valgt løsninger som var fornuftige og da jeg mottok Liz etter breefing, så viste jeg at vi skulle ha det morsomt der ute! Banen var perfekt og ikke en av de aller vanskeligste. Bordet var med, men ikke noe problem for oss. Eneste var at jeg slet litt med å høre de siste pipene. Alle finalehundene var ferdig med å breefe og det var vår tur til å steppe inn på sandmatta! Liz var gira, publikum jubla og det var trøkk. Jeg tar av Liz båndet og plasserer hun foran starthinderet og hvisker i øret hennes akkurat som på trening. Fordi for oss var dette den beste treningen vi kunne få! Trene på å kunne takle presset og tråkket rundt ringen.

Løpet gikk som en drøm – jeg har ingen negative tanker om det agilityløpet 🙂 Vi vant – over frykten til Liz. Da Liz kom i mål var hun helt lykkelig ❤ Vi viste at vi hadde klart å vokse på året fra VM til årets EO!

Beste av alt var at med på kjøpet av dette agilityløpet lå det en super plassering! Vi tangerte fra i fjor fra 11. plass til 9. plass i finalen! Spenningen var til å "ta og føle på" ved tribunen da Liz og jeg ledet etter at over av halvparten av hundene hadde gått 🙂 En veldig spesiell følelse.

20130827-183301.jpg
Photo: Birthe Verhaert

-Silje

Bare Bea!

Bare Bea

 

Okai – jeg har gjort det 🙂 Jeg har turt å sleppe en film om Bea trening! Det er nemlig ikke bare-bare.. Det er så mange kritikere der ute, men nå er det nok. Er dere ikke enig i hvordan jeg trener, javell – det driter jeg i! Jeg vet at jeg gjør mye rett og en del feil, men jeg lærer av det. Både hunden og jeg. Så selvfølgelig tas tips mot som takk 🙂

En av Bea’s treningsøkter på Kløfta. Fokus på bakbytter og svinger. Lille jenta begynner å bli stor!

Slalom. Et moment som skaper diskusjon. Jeg har valgt å bruke 2×2 metoden, fordi JEG ALDRI HAR BRUKT DEN FØR. Ja, nemlig. Jeg ville gjerne lære meg hvordan den ble brukt 🙂 Til nå er jeg veldig glad for at jeg brukte den. Bea har hatt veldig rask fremgang og ekstra morsomt å se hundene jobbe fremover. Da Liz lærte slalomen var det lokking fra første sekund og når hun først hadde lært venstre, da måtte vi gå over til høyre. Ved trening av Bea tar hun begge sider uavhengig av hverandre 🙂 Fint at treningsmetoder utvikler seg!

Jeg digger Bea!

Filmen nedenfor er fra idag. Nå er alle pinnene rette og nå har vi begynt å utfordre mer på inngangene og legge på kommando.

For mange av dere er dette sikkert kjempe uinteressant, men for meg er det veldig viktig 🙂

Bea har nå blitt 14 mnd og jeg mener at jeg ikke har startet for tidlig ved å heve høyden på hinderne eller påbegynne slalom. Jeg har mennesker rundt meg som har kjent på henne og sagt at vi kan gå videre. Hadde ikke kroppen hennes tålt det, hadde jeg ikke latt hun fått lov. Alt avhenger egentlig av henne og ikke meg, vi har alt for god tid og stresser ikke med debut 🙂

Meninger? Kom med det!

– Silje & Bea

 

VM 2013 – Mine tanker og mitt valg

Det føles som det er år og dag siden jeg blogga sist, så nå er det vel på tide. Jeg ventet vel spent som mange andre på tilbudet om en plass i bruttotroppen. Svaret kom sent på kvelden 31.1. Forventningen og spenningen ble fort overskygget av skuffelse. Jeg og Liz hadde fått plass i troppen, og det var vi selvfølgelig glad for. Skuffelsen var at man måtte takke ja til både VM og Nordisk.

75167_516402585054032_681909254_n

For meg var det ikke noe vanskelig valg å ta. Niks! Det blir ikke VM eller Nordisk på oss i 2013. De som kjenner meg godt vil vel si at det ikke alltid er fornuften som seirer, men denne gangen gjorde den det (kryss i taket). Det hadde selvfølgelig vært veldig moro å reise til andre siden av jordkloden, men med lille Lizzemor; NEI!!! All den reisingen, blodprøver, smittefare osv er det ikke verdt å risikere for maks 5-6 løp.
Nordisk er jo et kapittel for seg selv. Lurer på hvordan Norge skal klare å stille fulle lag i alle størrelser? Blir spennende fremover.

Hvorfor ble uttaket sånn? Hvorfor deles det ikke mellom VM og Nordisk? Sjefene for dette er vel ikke dummere enn at de måtte skjønne at bruttotroppen ikke ville bli stappfull? Om ikke bør de kanskje komme seg litt oftere ut i agilityfelten og snakke med folk. Men hva utøverne mener spiller kanskje ikke så stor rolle?

Jeg syns det også er viktig å få med at det absolutt ikke er sikkert vi hadde kommet oss igjennom uttaksstevnene, men tør vel påstå at sjansen vår og mange andres kanskje er større enn de som har kommet med på ”walk-over”. Kjenner det blir spennende å se resultatene på uttaksstevnene; trenger ikke vente på verken Agi-Pro eller DogWeb, vi skal på 3 av 4 uansett; Arendal, Nordkisa og Drammen , så vi får resultatene live.

Søknad til European Open er sendt i disse dager, så vi får håpe vi kan få konkurrere litt på utenlandsk gress allikevel i 2013.

Vi trener mye om dagen; var på Jenni-kurs igjen i helgen. Der ble det konstatert av Dr. Lehtinen at jeg har en koblingsfeil eller to mellom hodet og beina. Enten løper beina langt foran hodet, eller så henger de etter det hodet har bestemt seg for  I tidligere blogginnlegg på Jenni-kurs, ble en viktig del uteglemt: MATEN! Ikke liker jeg fisk og ikke liker jeg reker. Men, masterchef Jan Egil får det til. Nå har jeg spist begge deler, og det er smaker faktisk godt!

liz odalen '

Neste helg venter rally-lp stevne med Bea, og snart er det Drammen hundefestival. Vi gleder oss 🙂

Rally-Bea!

Hei!

Igår var vi på vår første rallylydighetstrening og det ga virkelig mersmak 🙂 Vi var en liten gjeng, som sammen gikk hele to baner på to timer.

I den første runden gikk det ikke så bra. Mange øvelser hadde vi ikke trent på og hun var usikker på hvordan hun skulle utføre det jeg prøvde å fortelle henne. Vi fikk absolutt en pekepinn på hva vi må trene på. Jeg har et par momenter i rally som vi må trene på for at hun skal skjønne forskjell på lp og rally.

Generelt må hun bli mye flinkere på lineføring. Tror det handler om «prosjekt linjeføring» nå i ferien! Det å komme seg igjennom en rallyløype hadde vært mye lettere hvis jeg slapp å minne henne på lineføringen og heller konsentrere meg om de andre oppgavene.

Den andre banen vi gikk virket mye lettere. Hun var mye mer med og jeg viste litt mer hva jeg skulle gjøre 😉

På denne treningen var vi så og si gjennom alle kl. 1 skiltene, og noen skilt er vanskeligere enn andre. Det vi skal trene på til neste trening er:
– Sitte foran fører. En øvelse som er mye i klasse 1.
– Rundt. Bea skal kunne gå rundt mine bein fra høyre til venstre side.
– Venstre 360 grader. Hun prøver å sette rumpa ned i mellom mine skritt, optimalt skal hun kun bevege bakbeina!
– LINEFØRINGEN!

Av mange øvelser er jeg veldig stolt at hun gjør de fleste øvelsene uten å «protestere» men gjør det for at vi skal ha det morsomt sammen 🙂

Blandt alle de nye øvelsene vi gjennomgikk igår fikk også prøve seg på noe nytt i lydighetssammenheng: nemlig metallapport! Vi har en stund jobben med å gripe om og holde skrutrekkeren. Dette har hun syntes vært greit, men ikke helt komfortabel med det.

Igår holdt jeg henne i halsbåndet og kastet metallapporten, hun hadde veldig stort motivasjon til å løpe ut å apportere! Hun løp og tok den helt bevist 🙂 Wee

Vi avsluttet hele treningen med en fellesdekk og hun lå alle minuttene, men ikke perfekt. Vi ville ha fått trekk om det var på konkurranse så jeg gikk tilbake å snakket til henne.

Så nå er vi veldig motiverte til å trene lydighet og rally! Blir nok ikke noe agility på den frøkna i jula 😉

– Silje & Bea

Julestrid? – Nei, treningsstrid!

Hei alle sammen!

Veldig lenge siden jeg har skrevet noe nå, men tiden har gått så fort. Dere kjenner tanken «Jeg skal gjøre det i morgen?» Den har vært der lenge..

Blandt de siste ukene har vi vært på mer Jenni-trening og lært masse. Listen med hjemmelekser blir bare lenger! OG jeg liker det 🙂 Derfor er det ingen julestrid for oss i år, men treningsstrid! Haha
De siste dagene har vært intensive med trening. Trening som er effektiv og kort 🙂 Finnes ikke noe bedre! Idag har vi blandt annet vært å trent i Heges hundehall og den var perfekt – sånn vil jeg også ha .. *Ikke furt*

Jeg elsker å ha to hunder å trene! Det er perfekt 🙂 Trener opp Bea, mens jeg prøver å gjøre Liz bedre.

– Hilsen Silje

Leke-Liz og Trene-Bea!

Hei!

Jeg har ikke lagt ut noen lekser fra kurset de to siste ukene, det er fordi jeg har ikke hatt tid. De kommer nok. Viktigste er at jeg finner tilbake til hva vi har jobbet med. I helgen skal vi tilbake til Jenni og jeg gleder meg veldig! Vi har jo jobbet med hjemmelekser og har hatt utrolig fremgang på bare det.

Det jeg føler har vært den viktigste leksa er det å kunne leke! Det å leke kan hjelpe oss i treningen 🙂 Vi har lenge kunne bare ha lekt med en liten gul tennisball. Forrige uke prøvde jeg en annen leke: en kjedelig flettet leke og hun syntes det er gøy! Jeg kunne bruke det som belønning på stigen og på svinger. Yey! Absolutt fremgang 🙂

20121205-133804.jpg

Ettersom det er blitt så kaldt ute, så har vi begynt å kose oss med masse fine leker og morsomheter hjemme på rommet 🙂 Alle tre: Liz, Bea og Synne får en daglig dose med trikstrening.

Bea fylte 8 mnd forrige uke og det vil si at hun er gammel nok til å kunne trene agility i Kløftahallen. Til nå er det eneste hun kan felt, bakpartskontroll, hoppteknikk og føring. Hun begynte også med svingteknikk ved høyre og venstre på pinne når hun var mindre, og det har vi begynt å ta mer tak i nå 😉 Jeg var veldig morsomt å se om hun klarte å fokusere like greit på oppgaven mens vi var i hallen og det klarte hun med glans! Vi trener jo lydighet der også, så nå blir det en prioriteringssak det å kunne trene begge hundesporter. Før hadde jeg liksom ikke noe valg og MÅTTE trene lydighet, men nå kan jeg jo velge.. «Dessverre» tror jeg at vi kommer til å bruke flest timer på lydighetsbanen i vinter. Vi skal jo debutere i januar og vi må virkelig bli bedre. Kanskje jeg skal lage et innlegg på hvor langt vi har kommet i lydighetsprogrammet? Tror jeg må det for å kunne holde tunga rett i munnen 🙂 Egentlig skulle vi opp til bronsemerket på søndag, men tror jeg ikke rekker det ettersom dette er Liz sin helg med kurs og god mat!

Kos dere i kulda!

– Silje, Liz & Bea

On our way to fjellet!

Hei folkens!

Har enda ikke oppdatert dere fra stevnet i helgen, men Liz var helt rå! Kjempeflink var hun 🙂

Nå er vi på vei opp til fjellet, et fjell like ved Fagernes. Her skal vi være frem til lørdag, på søndag skal vi på kurs og det gleder vi oss til! Skal fortelle mer om det senere.

Det å komme på fjellet nå blir deilig! Studiedager skal brukes effektivt. Det blir gøy å se hvordan Bea reagerer på det å være på fjellet og det å stå på ski. Det kan bli en morsom opplevelse 🙂

Igår gjennomførte vi en av våre beste treninger på lenge! Jeg føler virkelig at vi har kommet oss på god vei ut av «ikke-gøy» gropa 😀 Det føles bra!

Vi har så mye vi må og skal se frem til nå, masse spennende kurs med begge hundene!

Kos dere hjemme, mens vi er på det snødekte fjellet og står på ski 🙂

Hilsen Silje, Liz og Bea

Norwegian Open 2012

Endelig! Norges største og beste stevne. Mange deltagere, godt underlag og gode dommere.

Ifjor gikk det elendig, men iår over all forventninger 🙂 Vi hadde ikke de beste forutsetningene, da jeg på fredagskvelden hadde en hund som ikke ville gå stigen. Veldig frustrerende, men..

Derfor ble grunnlaget for stevnet: Å HA DET MORSOMT!

Jeg og Liz har kommet ned i en grop hvor det har vært mye press, press om å gjøre det bra og være på topp hele tiden. Dette har hatt en veldig dårlig innvirkning kan man si.. Dette må snu! Jeg orker ikke å «ikke ha det morsomt» lenger.

AGILITY SKAL VÆRE MORSOMT!

Derfor var det deilig å ikke være bekymret på stevnet, ha det morsomt og ha det dritkult med å løpe agility. Tusen takk til Nina Hansen som lærte meg igjen å gi litt faen! Det trengte jeg 😀

Løpene våre er jeg veldig fornøyde med, vi hadde morsomt og ga det vi hadde i henhold til forutsetningene våre. Til vår store overraskelse så vant Liz tunnelcup’en! Det hadde jeg aldri trodd, hun er ingen hund som suger mot tunnelene, men har en fører som løper HELE tiden. Det var helt jævlig å løpe og man fikk testet ut kondisen 🙂

Banene denne helgen var trange, ikke så åpne. Ellers var det jo å bare kjøre på og satse på det beste? haha 🙂

Pokalen tok seg iallefall bra ut på hylla:


Stor pokal og liten hund

Nå er en treningsplan lagt og vi er klare for å gjennomføre denne før neste sesong, slik at vi er klare med godt mot! 😀

– Silje & Liz