VM 2013 – Mine tanker og mitt valg

Det føles som det er år og dag siden jeg blogga sist, så nå er det vel på tide. Jeg ventet vel spent som mange andre på tilbudet om en plass i bruttotroppen. Svaret kom sent på kvelden 31.1. Forventningen og spenningen ble fort overskygget av skuffelse. Jeg og Liz hadde fått plass i troppen, og det var vi selvfølgelig glad for. Skuffelsen var at man måtte takke ja til både VM og Nordisk.

75167_516402585054032_681909254_n

For meg var det ikke noe vanskelig valg å ta. Niks! Det blir ikke VM eller Nordisk på oss i 2013. De som kjenner meg godt vil vel si at det ikke alltid er fornuften som seirer, men denne gangen gjorde den det (kryss i taket). Det hadde selvfølgelig vært veldig moro å reise til andre siden av jordkloden, men med lille Lizzemor; NEI!!! All den reisingen, blodprøver, smittefare osv er det ikke verdt å risikere for maks 5-6 løp.
Nordisk er jo et kapittel for seg selv. Lurer på hvordan Norge skal klare å stille fulle lag i alle størrelser? Blir spennende fremover.

Hvorfor ble uttaket sånn? Hvorfor deles det ikke mellom VM og Nordisk? Sjefene for dette er vel ikke dummere enn at de måtte skjønne at bruttotroppen ikke ville bli stappfull? Om ikke bør de kanskje komme seg litt oftere ut i agilityfelten og snakke med folk. Men hva utøverne mener spiller kanskje ikke så stor rolle?

Jeg syns det også er viktig å få med at det absolutt ikke er sikkert vi hadde kommet oss igjennom uttaksstevnene, men tør vel påstå at sjansen vår og mange andres kanskje er større enn de som har kommet med på ”walk-over”. Kjenner det blir spennende å se resultatene på uttaksstevnene; trenger ikke vente på verken Agi-Pro eller DogWeb, vi skal på 3 av 4 uansett; Arendal, Nordkisa og Drammen , så vi får resultatene live.

Søknad til European Open er sendt i disse dager, så vi får håpe vi kan få konkurrere litt på utenlandsk gress allikevel i 2013.

Vi trener mye om dagen; var på Jenni-kurs igjen i helgen. Der ble det konstatert av Dr. Lehtinen at jeg har en koblingsfeil eller to mellom hodet og beina. Enten løper beina langt foran hodet, eller så henger de etter det hodet har bestemt seg for  I tidligere blogginnlegg på Jenni-kurs, ble en viktig del uteglemt: MATEN! Ikke liker jeg fisk og ikke liker jeg reker. Men, masterchef Jan Egil får det til. Nå har jeg spist begge deler, og det er smaker faktisk godt!

liz odalen '

Neste helg venter rally-lp stevne med Bea, og snart er det Drammen hundefestival. Vi gleder oss 🙂

Reklamer

Rally-Bea!

Hei!

Igår var vi på vår første rallylydighetstrening og det ga virkelig mersmak 🙂 Vi var en liten gjeng, som sammen gikk hele to baner på to timer.

I den første runden gikk det ikke så bra. Mange øvelser hadde vi ikke trent på og hun var usikker på hvordan hun skulle utføre det jeg prøvde å fortelle henne. Vi fikk absolutt en pekepinn på hva vi må trene på. Jeg har et par momenter i rally som vi må trene på for at hun skal skjønne forskjell på lp og rally.

Generelt må hun bli mye flinkere på lineføring. Tror det handler om «prosjekt linjeføring» nå i ferien! Det å komme seg igjennom en rallyløype hadde vært mye lettere hvis jeg slapp å minne henne på lineføringen og heller konsentrere meg om de andre oppgavene.

Den andre banen vi gikk virket mye lettere. Hun var mye mer med og jeg viste litt mer hva jeg skulle gjøre 😉

På denne treningen var vi så og si gjennom alle kl. 1 skiltene, og noen skilt er vanskeligere enn andre. Det vi skal trene på til neste trening er:
– Sitte foran fører. En øvelse som er mye i klasse 1.
– Rundt. Bea skal kunne gå rundt mine bein fra høyre til venstre side.
– Venstre 360 grader. Hun prøver å sette rumpa ned i mellom mine skritt, optimalt skal hun kun bevege bakbeina!
– LINEFØRINGEN!

Av mange øvelser er jeg veldig stolt at hun gjør de fleste øvelsene uten å «protestere» men gjør det for at vi skal ha det morsomt sammen 🙂

Blandt alle de nye øvelsene vi gjennomgikk igår fikk også prøve seg på noe nytt i lydighetssammenheng: nemlig metallapport! Vi har en stund jobben med å gripe om og holde skrutrekkeren. Dette har hun syntes vært greit, men ikke helt komfortabel med det.

Igår holdt jeg henne i halsbåndet og kastet metallapporten, hun hadde veldig stort motivasjon til å løpe ut å apportere! Hun løp og tok den helt bevist 🙂 Wee

Vi avsluttet hele treningen med en fellesdekk og hun lå alle minuttene, men ikke perfekt. Vi ville ha fått trekk om det var på konkurranse så jeg gikk tilbake å snakket til henne.

Så nå er vi veldig motiverte til å trene lydighet og rally! Blir nok ikke noe agility på den frøkna i jula 😉

– Silje & Bea