Agility World Championship 2017

Agility World Championship 2017: året hvor jeg fikk stille til start med både Bea & Liz #drøm

Hele VM varte en uke for oss, fra mandag til mandag. Mandagen var ganske så hektisk for hundene, iallefall for Bea som måtte mellomlande i Sverige: sjekkes ut og inn igjen til Tsjekkia. Sånn ble det da begge hundene skulle med til Tsjekkia, siden Norwegian kun tar hund i kabin innenlands og flyr direkte, mens SAS ikke flyr direkte men tar hund i både kabin og cargo på utenlandsreise.

Det er alltid å trist å sende Bea i cargo, men siden hun takler det helt fint er det greit 🙂 For første gang hadde jeg også en overraskende positiv erfaring med bakkepersonellet til SAS på Arlanda. Jeg ble nemlig ropt opp på callingen fordi det var en ansatt som hadde observert Bea og sett at hun ikke hadde vann i skåla si. Jeg ble ropt på for bakkemannskapet mente Bea måtte ha vann på reisen (jeg fyller ikke på skålene hennes ved korte flyturer fordi vannet ofte skumper over og renner inn i buret = SUR og VÅT Bea i buret). Det står i veiledningen til SAS at hundene skal ha tilgang på vann, så jeg ga de tillatelse til å fylle på. Jeg kunne se igjennom vinduet at bakkepersonellet desperat prøvde å finne vann på bakkenivå, dette fant de ikke, så en mann marsjerte opp i flyet og hentet en splitter ny og kald vannflaske til Bea. DET gjorde meg fornøyd, men kanskje ikke Bea. Noen ganger fortjener slike historier å se dagens lys, for man hører stort sett kun om de negative erfaringene folk har.

Tirsdagen bruktes til å sove og lade opp til mesterskapet. Vi var så heldige at vi fikk veterinærsjekk og trening allerede på onsdag: som fungerte utmerket for oss. Slik at hundene igjen fikk slappe av og være klare til åpningsseremoni og første start for Bea på torsdagen.

Treningen gikk VELDIG bra for Bea. Jeg prøvde å fremprovosere riv og dårlige felt slik at jeg fikk korrigert dette – men Bea var flink og gikk ikke i fellene mine. Vi tok også pølsa, hjulet og oxeren. Liz derimot var heelt ute å kjørte på treningen, hun var helt gal og ufokusert – mest sannsynlig fordi jeg også kun fokuserte på Bea. Det var som om hundene mine hadde byttet personlighet.

Bea

Skjermbilde 2017-10-18 kl. 11.57.06
@KOIRAKUVAT.FI

Dette bildet er det første bildet som ble tatt av meg og Bea etter vårt første løp i VM! Jeg ønsker å bruke betegnelsen: «et bilde sier mer enn tusen ord» for ord blir fattige i en slik situasjon. Bea, mitt monster, gjennomførte sitt første løp i VM FEILFRITT ❤ Jeg er stolt, rørt og ikke minst utrolig takknemlig for at Bea ga meg følelsen av samarbeid ❤

I begge våre to agilityløp fik vi vippe-feil. Jeg VET at vippa er et svakt punkt for oss og vi har jobbet utrolig mye med det hindret i løpet av sen-sommeren og høsten. I agility lag-løpet ga jeg Bea ansvaret for hinderpasseringen, noe som ble et skikkelig avhopp og som senere ble en disk. Det blir kanskje feil å si, men med en disk i første agilityløp benyttet jeg meg av sjansen og trente felt på de resterende hindrene. Hvem trener felt i VM? Jo, vi!

22382166_10212764073969482_2376254401845840671_o

I vårt individuelle hoppløp var vi et pinneriv unna topp 20 plassering og i vårt individuelle agilityløp var vi en vippefeil unna topp 10! Ja, det er selvfølgelig kjipt å tenke på men det er gøy å se at selv med 2×2 felt har vi sjanse i toppen. 

Jeg vil ikke bare trekke frem hva vi kunne gjort bedre for i det store og hele var vår helhetlig prestasjon bedre enn forventet av Bea. Vi banket inne vanskelige slalominnganger gang på gang OG satset perfekt på oxeren, HVER gang 🙂

De fleste som har fulgt oss vet at Bea er en svært stresset hund som er avhengig av sine startrutiner. Hvordan fungerte disse i VM? 
Startrutinen var var helt perfekt inn til alle startene våre. Nå skal det sies at vi tøyde grensene til arrangørene ganske så heftig, men med en ledelse som gjør alt for utøverne sine er alt mulig. Jeg ville nemlig ha minst mulig tid i slusene og det fikk vi!

En annen ting jeg også vil trekke frem er samarbeidet jeg og Bea gjorde nede i VM. Den følelsen vi opplevde på gressmatta i Tsjekkia må jeg prøve å ta frem oftere på stevner her hjemme. #Remember !

Uansett er jeg stolt av oss ❤

22491461_10211832055089720_8236394657575554028_n

Gjør deg klar for å få gåsehud av denne filmen:

Liz

Det er ikke å legge skjul på at under det mesterskapet her var det Bea som var prioriteringen min. Liz var liksom «bare» med på lag. For oss som er vant med å gå «alt» må jeg ærlig innrømme at det var litt rart. Med tanke på Liz sin alder var nok det beste at hun kun fikk gå to løp, et hoppløp og et agilityløp for laget vårt.

Til tross for en kaos-trening var det litt nervepirrende å gå inn til første start. Det var en bane med mye løping og lite handling med vanskelig slalominn-og utgang. Slike baner krever mer av meg og når jeg gjør jobben min gjennomfører Liz feilfritt ❤ Ikke bare gjennomførte vi hopp-løpet feilfritt men som eneste hund fra Norge i small gikk vi også agility lag-løpet feilfritt. Det vil si at vi gjennomførte 100% feilfrie løp ❤

 

Skjermbilde 2017-10-18 kl. 11.57.20
@KOIRAKUVAT.FI

Jeg er stolt av at jeg og Liz dro tilbake på arenaen vi debuterte i VM ❤ Liz er unik og et vidunderlig lite vesen som har fått drømmer til å gå i oppfyllelse. 

22308707_1407130876066214_7919051501211993517_n

Avslutningsvis vil jeg trekke frem hele prestasjonen av å kunne delta i verdens mesterskapet med både Bea og Liz, dette har vært en stor drøm. Dette kan være min første og siste gang noen sinne og jeg prøvde å nyte hele opplevelsen til det fulle. 

Jeg kjente på det å konkurrere med begge på et så stort mesterskap krever mer av meg, masse mentalitet og tilstedeværelse. Jeg er stolt av å kunne si at jeg klarte det! Jeg klarte å vise frem det beste i mine hunder i hver eneste bane ❤ Følelsen av å få banetegningene før breefing og faktisk vite at DEN BANEN HER KAN VI KLARE! Handlingen stod det ikke på, for det er kanskje vårt beste våpen?

Nå er sesongen 2017 avsluttet og vi er klare for å ta fatt på neste sesong og jeg skal ikke legge skjul på at vi skal kjempe hardt for å få enda et år på landslaget!

Reklamer

NM 2016

13316837_958197647626208_5556632689322206798_o

Målet for NM i år var å ta en individuell medalje med Liz – jeg har fått stått igjen blant de 3 beste i flere år nå, men aldri klart presset helt inn til mål. Dette føltes utrolig kjipt og i år skulle jeg ikke la sjansen gå fra oss. Bea sitt mål for NM var å ha gode startrutiner i et arrangement hvor vi er under press – om dette lyktes skulle det være utrolig morsomt å kunne kvalifisere seg til finalen.

På lørdagen gikk de innledende rundene i agility, hopp og lag.

Liz klarte å kvalifisere seg med en 6 plass fra hoppløpet og sammen med laget. Bea var jeg litt mer usikker på. Hun hadde et skikkelig dårlig agilityløp med flyvende vippe og et riv – men vi kom igjennom med et resultat. I hoppløpet var Bea en helt annen hund. Hun var konsentrert og vi samarbeidet – løpet var perfekt foruten et lite feilsteg fra meg, som gjorde at vi fikk et uheldig riv.

Man kvalifiserte seg til finalen ved å komme topp 7 i small eller topp 10 i large – det var ved denne kvota Liz kvalifiserte seg med. Etter at 7 (10) beste fra hver agility/hopp-klasse hadde blitt tatt til finalen var det sammenlagtresultatet fra agility og hopp som ga de resterende finaleplassene – det var i denne kvota Bea kvalifiserte seg med.

Det er jo nesten litt utrolig at Bea fikk kvalifisert seg med 20 feil – men slik er det når det var så få large-hunder som hadde en gjennomføring i både agility og hopp.

I de individuelle klassene startet man på 0 feilpoeng ved søndagens finaledag, mens laget tok med seg feil fra lørdagen.


Liz

Jeg må dele dette opp for å få oppsummert alt. I første finalebane – hopp var Liz rå, det var mange disk og med feil da slalominngangen var vanskelig i denne banen. Liz var skikkelig flink og løp perfekt! Vi løp inn til 2. plass!

Etter hoppløpet ble resultatlista snudd og ble startlista i agilityklassen.

13329618_958197717626201_7931396608772266301_oLiz startet derfor nest sist, og vi hadde mulighet til å ta en medalje med hjem. Igjen hadde banen en vanskelig slalominngang og denne gangen var det vår tur til å feile.. Da feilen kom tenkte jeg at løpet var kjørt, men jeg hørte stemmer rundt ringen om å ikke gi opp. Resten av banen løp vi feilfritt og mens arrangørene regnet på resultatene tenkte jeg «ja, da var det løpet kjørt IGJEN!».

Det har seg slik at resultatet fra hopp og agility blir lagt sammen med både tid og feilpoeng. For første gang i historien fikk to ekvipasjer akkurat samme tid og feil (!) Det er jo helt sykt i ta
ke på at det blir brukt elektronisk tidtakersystem.
Både jeg og Tonje Sollied Johansen hadde lik tid og feilpoeng etter to løp og vi begge fikk gleden av å bli sølv-vinnere i NM 🙂 Endelig klarte jeg og Liz målet vårt om å få en individuell tittel i NM!


Bea

Ettersom Bea hadde kvalifisert seg til finalen tok vi dette som trening. Vi trenger trening på kjenne press i startrutinen vår og ved konsentrasjon. Dette så jeg som en gyllen mulighet til trening 🙂

Startrutinen før hoppløpet var perfekt! Ingen stress og en konsentrert hund var med meg inn i ringen. Da jeg kommer inn i ringen ser jeg at dommeren allerede hadde fått blåst og jeg begynte å bli stressa FORDI: i NM har man 15 sekunder på seg til å starte etter at dommeren har blåst. Men, jeg forholdt meg rolig ovenfor Bea og gikk til min posisjon i banen før jeg løste ut Bea. Og med konsentrasjonen i behold løp vi feilfritt inn til 2. plass – men ettersom vi brukte for mye tid i starten fikk vi tilleggstid på 4 sekunder og ramlet ned til 7. plass – 4 sekunder er ganske så mye når det er sammenlagt resultatene som gir en norgesmester.

I agilityløpet var målet å ha en like balansert og konsentrert hund inn i ringen – og det hadde jeg! Jeg passet på å være streng der det trengtes ettersom Bea tjuvet feltene på lørdagen. Vi kom i mål feilfritt og Bea hadde klart den slalominngangen som Liz ikke klarte 😉 Hurra!

Etter meg viste jeg det kom bedre hunder enn oss som også kunne klare banen feilfritt, men det var det ikke mange av. Av de etter oss var det kun to stk som løp banen uten feil og jeg kunne resonnere meg frem til at Bea lå på en 3. plass.

Da annonseringen av norgesmesterne fikk Bea en 3. plass og jeg var så fornøyd og stolt. MEN! HER ER DET ET KJEMPESTORT MEN!

Da arrangørene regner resultatene digitalt får de andre resultater  enn først annonsert- og den første annonseringen blir tatt tilbake. Hva er det som kunne skje?
Jo, det viste seg at de to feilfrie hundene som hadde løp etter meg hadde fått en liten dose med tidsfeil og ikke Bea.

Bea var derfor den eneste norske hunden som hadde klart å gjennomføre to feilfrie løp og kunne bli annonsert som NORGESMESTER 2016. 

13350522_958197670959539_9028155995069604539_oDette er en tittel og en drøm som går i oppfyllelse, men så vanskelig å innse når det først ble feil. Jeg vet at feilen ikke var gjort av meg og at det er mennskelig å gjøre feil – men jeg hadde så vondt av de to andre ekvipasjene som falt en plassering..

Mange tårer rant og jeg vet ikke selv om det var av glede eller fordi jeg var lei meg på de andre sine vegne…

Den dag idag er alt litt mer oppklarende og jeg har fått tenkt gjennom situasjonen mer reflektert. Fordi vet dere hva?

 

JEG OG BEA ER NORGESMESTERE !!

Bea – mitt stressmonster med alt for mange utfordringer klarte det, vi klarte det sammen på den vanskelige veien. Jeg er så glad, lykkelig og stolt av alt slitet som ligger bak. For veien til dit vi er idag har aldeles ikke vært en dans på roser – lettere sagt som en dans på torner.

Jeg er så glad for at jeg aldri har gitt opp, men heller stått oppreist med rak rygg da alle har himlet med øynene og stønnet over Bea.


13320657_958197694292870_8340635714491115757_o

Jeg må bare takke alle som har gratulert oss på meldinger og kommentarer – det betyr så mye! Det betyr også ekstra mye at Canider og Farmen Agility (JBM) aldri mister troen på oss og vil være en del av vårt lag 🙂 Uten dere i ryggen hadde vi ikke hatt så fine treningsforhold og leker.

Jeg må gi en ekstra takk til de av dere som fikk en gråtende Silje over skulderen ved gratulasjoner – i de øyeblikkene var det mange gode ord ❤

Tusen takk, agility-Norge som hylte og skrek rundt ringen som gjorde hele NM til et fantastisk arrangement! Jeg gleder allerede til neste år.

Nå skal vi ta en velfortjent mini-ferie uten agility før sommerens morsomheter starter!

Silje

Kommer tannfeen til hunder?

11986512_10154205698069418_6316809037678066310_n

En seks år gammel sheltie prinsesse som alltid har hatt dårlig tenner. Denne uka kom dagen hvor de første tennene ble trekt. To tenner har lenge vært løse, og når hun i tillegg skulle inn for å fjerne tannsten ble også tennene sjekket.

Jeg hadde forventninger om at de to løse tennene ble trekt, og det ble de. Men, de to tennene ved siden av de igjen måtte også trekkes. Så nå har Liz fire tenner mindre. For de som kan det, hun har trekt tann nr. 401 og 301, samt 402 og 302. Dette betyr at hun kun har to tenner igjen nede. Hun ser nesten ut som et lite førskolebarn som mistet sine melketenner.

Silje