Oslo hundeshow 2013

I helgen var det Oslo hundeshow som stod på tapetet. Det jeg forbinder med dette stevnet er stress, varmt, mange hunder, mange mennesker og nevnte jeg STRESS?!

Greit at Stovner hundeklubb er arrangører og i år syntes jeg at alt av mannskap og hjelpere fungerte utrolig godt. Kanskje et annet svar man får hvis man spør mannskapsansvarlig? Neida, jeg syntes iallefall at alt fungerte som på skinner 🙂

Heldigvis hadde vi værgudene med på våres side i år også, sola skinte over hele Grorud – HELE helgen. Veldig deilig om man hadde med seg solkrem, den glemte jeg fredag og lørdag. Heldigvis hadde jeg vett nok til å smøre meg på søndagen 🙂

Kamera ansvarlig  aka Maud var dessverre borte i helgen, så eneste filmen som er med er finalen. Vi klarte å selvfølgelig å karre oss til en plass og startet som nr. 7 i finalen. Vi klarte selvfølgelig ikke å ta seieren hjem denne gangen heller.. Det var det Kristina og Topsy som gjorde det 🙂 Selvfølgelig veldig bra og ikke minst fortjent – De løp et kjempe bra løp!

Det som var veldig morsomt var at på søndag var Liz ute å var storeslem igjen.. Vi vant både hopp og agility, akkurat som vi gjorde før i år i Tønsberg. Det er ekstremt morsomt 😀

575609_10151936386974418_1589441247_n

– Silje & Liz

Reklamer

Russetid, feil, solbrent og vinn!

Hei og hopp!

Den siste måneden har lite av min tid gått til hundene. Jeg har vært russ og er man russ, da er man russ. Det er man tross alt en gang i hele sitt liv. Vi har fått presset inn et fåtall av treninger, og hele to stevner!

Jeg trodde det ikke ville bli noe problem å delta på stevne, men hvis man ser på resultatene etter stevnene er det ikke så mye å skryte av.

I Arendal hadde vi vell ikke et eneste felt på stigen, dette rev oss bort fra mange pallplasser da resten av løpet gjerne var perfekt! Utrolig kjipt, men samtidig et tegn på at vi må hjem å trene…

Det andre stevnet vi deltok på i russetiden var i Moss 1. mai. Alle på stevnet regnet nok med at jeg var fyllesyk, men jeg var kanskje den mest edru personen på stevnet. Natt til 1. mai ble annerledes enn det jeg trodde. Jeg brukte nemlig kvelden på legevakta, og fikk beskjed om at jeg hadde halsbetennelse. Derfor gikk heller ikke dette stevnet på skinner.. Jeg gikk det første løpet, AG3 og kom i mål som en potetsekk! Jeg klarte ikke å løpe. Neste løpet var det Maud som løp for meg, selv om hun var syk selv.. Liz elsker jo tante-Maud og sammen løp de inn til en velfortjent 2. plass!

Lagløpet måtte jeg gå selv, og jeg følte meg ganske pigg og klar til å løpe. På filmen ser det ikke bra ut! Liz er avventende og følger mitt tempo hele tiden. Jeg trekker henne ut av slalommen og vi disker.. MEN! Ville ha med løpet for å se hvordan det var å være russ og løpe agility 🙂

Heldigvis for min egen del var det ikke noe stevne helgen etter 1. mai og jeg tenkte som så at jeg tross alt kunne bli frisk til Romeriksstevnet som var like rundt hjørnet. NEIDA, det ble jeg ikke.. 18-19.mai var vi på Brårud og fikk med oss Romeriksstevnet. Se på datoen en gang til! 18-19.mai.. PAIN – Kroppen var helt ødelagt etter festingen som hadde vært den siste uka av russetiden. Heldigvis fikk jeg sneket inn ett par timer på øye begge dager på stevnet, men med fint vær og hyggelige mennesker ble det bra 🙂

Enda hadde jeg og Liz ikke fått trent optimalt. Vi rakk en trening på onsdagen før, men denne treningen var ikke en av de beste da jeg var sliten og Liz veldig gira. Veldig dårlig kombinasjon.. Jeg følte iallefall at vi var mer på nett denne helgen enn de to andre stevnene den siste tiden. Liz var på hugget og veldig tent på å få gå stevne igjen 🙂

Opptur var at vi vant begge åpen hopp løpene våre og hadde kun en feltfeil på stigen i løpet av hele helgen! Det er forbedringer 😉

Søndagen hadde vi også gode individuelle løp også:

Nå er jeg bare sjeleglad for at russetiden og feiringen er over, slik at jeg kan rette fokuset mitt rett sted 🙂 Vi skal få trent mer og vise konkurrentene at vi er på vei oppover igjen. Nede i denne gropa vil jeg ikke være lenger, man går ikke klasse 3 for å få feil hele tiden og «tape»..

Oslo hundeshow-innlegg er rett rundt hjørnet!

– Silje

 

Fra Sverige, til Fredrikstad og tilslutt Tønsberg!

Gud! Det er lenge siden nå. Tiden går så fort, den bare flyr avgårde.

I påsken var vi i Sverige og deltok på Gåsahoppet. Det var veldig morsomt og lærerikt. Jeg og Liz dro jo ditt for å trene på press og det å være inne i hall. I VM reagerte hun jo veldig på det å være alene ute på banen, med alt trykket og stemningen rundt. Selvfølgelig reagerte hun ikke like kraftig som i VM, men hun var absolutt ikke trygg i ringen i de første løpene sine nå i Sverige. Hun var en helt annen hund å handle i forhold til hva hun pleier å være.

Jeg var så heldig å få sitte på og reise med Beate 🙂 Det var så hyggelig og veldig morsomt, så vi får jammen håpe på at det blir en tur igjen! Det blir nok kanskje å delta på Gåsahoppet neste år også, mest sannsynlig med kanskje to hunder. Vi får se hva tiden bringer.

Løpene våre i Sverige var ikke av de beste, men vi klarte å karre oss til en finaleplass og en pallplassering mens vi var der nede. Ellers fikk vi stort sett den «kjipe» 4. plassen. Nivået i Sverige er noe helt annet enn i Norge, og det var virkelig morsomt å se ekvipasjer som er motiverende for meg å se 🙂 Det løpet som ga oss pallplass:

Vi hadde også med oss en liten blindpassasjer til Sverige, lille Chap skulle leveres til en av sine nye eiere. Jeg skal selvfølgelig ikke ha en ny hund nå, men jeg kan ærlig med hånden på hjertet si at det var ikke lett å gi fra seg den valpen man hadde passet på en liten stund!

chap

Helgen etter påsken var jeg nede i Fredrikstad for å holde et motivasjonskurs og det var motiverende for både meg og kursdeltagerne 🙂 Veldig morsomt!

Denne helgen var vi nede i Tønsberg og deltok på stevne igjen 🙂 Liz var i superform og viste seg fra sin beste side! Hun var helt rå og jeg klarte å plassere meg og finne den beste løsningen for oss. Det ga resultater: VI DRO HJEM MED DOBBELTSEIER! Det er ikke ofte? 🙂

Jeg hadde aldri trodd at jeg var så flink til å løpe sidelengs? haha! Virkelig en fordel i denne banen med den løsningen jeg valgte.

I helgen er det Arendal som skal inntas, og jeg dropper faktisk vrengiga for russen på fredagen for å dra! Arendal er et av de koseligste og beste stevnene med gode dommere som jeg vet om 😀

– Silje

 

Drammen hundefestival

Endelig stevne igjen! Føler at det er alt for lang tid imellom stevnene nå for tiden.. Heldigvis går det inn i samme gamle mønster rundt apriltider. Da er det bare å henge med i svingene ved å ha tid til både hundene og russetid. Jeg SKAL få til begge deler 🙂

Denne helgen ble tilbragt i Drammen. Stort stevne, mange mennesker og enda flere hunder. Det er fint med mange mennesker, men for mitt vedkommende var det alt for trangt. Det var ingen steder å varme opp hundene! Varme opp kunne man ikke gjøre ute fordi det var så glatt, inne så måtte man løpe imellom stoler og bur. Kastet jeg ballen så havnet den under en stol eller en annen hund tok den. Men med tross litt liten plass var dommerne, underlaget og mannskapet jævlig bra!

Jeg digger forresten å gå med Liz for tiden. Hun ruler – er super fornøyd med seg selv og er generelt veldig tent!

Lørdagen startet med en veldig heit Liz. Ikke noe å si på gleden iallefall 😀 Jeg fikk ikke taket på agilitybanen, den var ikke vanskelig, men jeg slet med å finne ut hvordan jeg skulle handle banen. Det ble som det ble – i mitt hode ble det disk, men på resultatlisten stod det 10 feil.

Andre løp på lørdagen var lag og jeg gledet meg til å gå denne banen. Den var perfekt. Masse fart og resultatet blir derfor en fornøyd fører og hund. Jeg ville la Liz få jobbe selv på stigen, det taklet hun! Perfekt felt 🙂 Jeg mistet henne i en sving, men når både jeg og Liz har det morsomt så får det gå i glemmeboka.. Liz løp dette lagløpet på 4,9 meter pr. sekund!!! Det er MYE til å være en bane med agilityhindre. Det sier om hvor stod fart hun hadde 😀

Vi avsluttet dagen med et enda bedre hoppløp! Igjen masse fart og jeg var supermotivert til å springe fort! Det gjorde vi også fordi dette ble et vinnerløp 😀

Søndagen stod for tur og vi begge var igjen klare til å være på hugge med å det morsomt. Dagen startet motsatt, dvs at første løp ut ble hopp. Banen var perfekt og jeg hadde funnet en løsning til oss. Av en eller annen grunn var banen vanskelig å huske, så jeg glemte banen et sted og at jeg mistet henne i en sving (hinder 3). Tapte noen sekunder og endte på 3. plass, men en fin start på dagen!

Neste ut var agiltyløpet og denne var mer teknisk. Jeg følte jeg handlet banen bra og at Liz responderte godt på mine valg. Hadde det ikke vært for at hun kom «krypende» ut av den nest siste tunnelen, så hadde løpet vært perfekt. Jeg vet ikke hva som skjedde – hun gikk nok en runde rundt sin egen akse. Iallefall, felt uten fart blir det ikke noe av.. En av de få gangene jeg faktisk går ut av banen. Prøvde å tenke, men det tok for lang tid til at jeg rakk å utføre det..

Sist ut for hele helgen var lag. Igjen, en løpebane og jeg gledet meg til å avslutte helgen med fart 🙂 Fart ble det og Liz best av alle små hundene.

Neste helg er det å vende nesa mot Odalen igjen og få nok en inspirasjons sprøyte innsatt!

– Silje & Liz

VM 2013 – Mine tanker og mitt valg

Det føles som det er år og dag siden jeg blogga sist, så nå er det vel på tide. Jeg ventet vel spent som mange andre på tilbudet om en plass i bruttotroppen. Svaret kom sent på kvelden 31.1. Forventningen og spenningen ble fort overskygget av skuffelse. Jeg og Liz hadde fått plass i troppen, og det var vi selvfølgelig glad for. Skuffelsen var at man måtte takke ja til både VM og Nordisk.

75167_516402585054032_681909254_n

For meg var det ikke noe vanskelig valg å ta. Niks! Det blir ikke VM eller Nordisk på oss i 2013. De som kjenner meg godt vil vel si at det ikke alltid er fornuften som seirer, men denne gangen gjorde den det (kryss i taket). Det hadde selvfølgelig vært veldig moro å reise til andre siden av jordkloden, men med lille Lizzemor; NEI!!! All den reisingen, blodprøver, smittefare osv er det ikke verdt å risikere for maks 5-6 løp.
Nordisk er jo et kapittel for seg selv. Lurer på hvordan Norge skal klare å stille fulle lag i alle størrelser? Blir spennende fremover.

Hvorfor ble uttaket sånn? Hvorfor deles det ikke mellom VM og Nordisk? Sjefene for dette er vel ikke dummere enn at de måtte skjønne at bruttotroppen ikke ville bli stappfull? Om ikke bør de kanskje komme seg litt oftere ut i agilityfelten og snakke med folk. Men hva utøverne mener spiller kanskje ikke så stor rolle?

Jeg syns det også er viktig å få med at det absolutt ikke er sikkert vi hadde kommet oss igjennom uttaksstevnene, men tør vel påstå at sjansen vår og mange andres kanskje er større enn de som har kommet med på ”walk-over”. Kjenner det blir spennende å se resultatene på uttaksstevnene; trenger ikke vente på verken Agi-Pro eller DogWeb, vi skal på 3 av 4 uansett; Arendal, Nordkisa og Drammen , så vi får resultatene live.

Søknad til European Open er sendt i disse dager, så vi får håpe vi kan få konkurrere litt på utenlandsk gress allikevel i 2013.

Vi trener mye om dagen; var på Jenni-kurs igjen i helgen. Der ble det konstatert av Dr. Lehtinen at jeg har en koblingsfeil eller to mellom hodet og beina. Enten løper beina langt foran hodet, eller så henger de etter det hodet har bestemt seg for  I tidligere blogginnlegg på Jenni-kurs, ble en viktig del uteglemt: MATEN! Ikke liker jeg fisk og ikke liker jeg reker. Men, masterchef Jan Egil får det til. Nå har jeg spist begge deler, og det er smaker faktisk godt!

liz odalen '

Neste helg venter rally-lp stevne med Bea, og snart er det Drammen hundefestival. Vi gleder oss 🙂

Tur/retur Hedmark!

Hei!

Vi er hjemme ifra Moelv med et stort smil om munnen. Liz leverte utrolige bra løp og dommerne hadde satt baner som passet oss.

Av alle løpene vi gikk inneholdt 4 av løpene stige og av alle stigepasseringene var det kun en feltfeil! Begge løpene på lørdag + agilityløpet på søndag skulle man ut i vinkel rett etter stigenedgangen. Om det var flaks eller bevist at hun traff, det vet jeg ikke. Har iallefall fått sett at feltene på lørdagen var bedre enn søndagens.

Det beste av alt er at vi har tråkket langt over vår komfortsone! Vi har turt å gjøre handlingsvalg som vi kun har trent på i noen måneder. På det stadiet handler det ikke om Liz, men meg. At jeg faktisk har blitt komfortabel ved å gjøre handlingsvalg som ikke har vært naturlig for meg. Som jeg har lært meg og som Liz har respondert bra på!

Noe har iallefall vi gjort noe rett når vi nå to stevner på rad slår konkurrentene med over 3 sekunder. Uavhengig agility eller hopp 🙂

Det å se så stor forskjell på noe man har jobbet lenge med er morsomt!

På lørdagen ble de fleste løpene våre dømt av Jan Egil. Først ut var hopp – lang bane, mye løping og hodet måtte være på plass..

Vi disket, men er utrolig fornøyd med svinger og at jeg rakk alt det jeg hadde planlagt.

Neste løp ut var agility og jeg slet av en eller annen grunn med å huske denne banen.

Som dere ser så fikk jeg et utslag av banedysleksi før jeg sendte hun inn i slalomen. Veldig fornøyd med vippa og stigen, men jeg har en anelse om at mønefeltet var tynt. Resultatet ble vinn!

På slutten av dagen etter mye venting var det endelig åpen hopp. Fart og fres, vi klarte å utføre den riktige versjonen av det vi disket på i hoppløpet. Farten dempet seg plutselig ut av den siste blå tunnelen. Mistenker at hun ramlet rundt, eller det skjedde noe som gjorde hun ukomfortabel.. Resultatet ble 2. plass.

Søndagen startet en time tidligere og det var tungt å stå opp. Dagen startet med hoppbane med dommer Harald, årets vmdommer.

Vi kom oss igjennom feilfritt, men det var ikke min fortjeneste! Jeg var alt for utydelig i min føring ved hinder nr. 2, som gjør slik at hun velger motsatt vei av det jeg mente, men hun leste signalet mitt helt riktg. Vi klarte å hente oss inn, og plasseringen ble vinn igjen!

Neste løp ble også for samme dommer i agility’en. Det ble en disk etter et riv. Jeg følte jeg gjorde handlingsvalg som rett og slett gjorde banen vanskeligere enn den var. Løpet ble ikke filmet.

Sist ut ble lag for en ny dommer! Eivind Fossum. Morsomste var at laget bestod av ekvipasjer der alle var under 30 år 🙂 Enda mer kult at at laget vant! Haha

Noe av det jeg la mest merke til i helgen er at hun har hatt betydelig større fart i slalomen, enn det hun pleier. Dette er jo et av hindrene vi har jobbet mye med i det siste 😉

– Hilsen Silje & Liz

Telemarksstevnet – hundens vintereventyr

Hei!

For akkurat en uke siden startet sesongen for 2013 og Liz åpnet sesongen veldig bra. Liz har hatt et «rykte» på seg at hun/vi aldri har gjort det bra på innendørsstevner. Det har liksom aldri klaffet for oss, men kanskje forrige helg var et unntak? Eller kanskje det var den fantastiske hallen og de gode dommerne som gjorde alt så bra?

Jeg er veldig fornøyd med vår innsats denne helgen. Vi har sammen utviklet oss de siste månedene og det var veldig morsomt å se at det vi har trent på, endelig kan brukes! Liz gjør stort sett det hun får beskjed om, så hovedproblemet har jo vært meg selv. Jeg har ikke vært komfortabel ved å gjøre ting som kan gå galt, når vi er midt i å lære noe nytt. MEN! Jeg turte å gjøre mange handlingsvalg, som jeg ikke ville gjort for en stund siden og det er morsomt 😀

Vi har utviklet verktøykassa vår!

Med oss hjem tok vi to 1. plasser, to 2. plasser, en 4. plass og tilslutt en 6. plass.

Nå er vi utrolig klare for en ny inspirasjonssprøyte fra Odalen igjen, føler det trengs og merker at treningsmotivasjonen øker noen hakk etter en helg der.

– Silje & Liz

Klare for sesongstart!

Hei!

Idag ruller vi nedover til Bø for sesongstart i helgen 🙂 Liz åpner en ny sesong med ganske så gode forutsetninger, mens Bea starter en helt ny karriere. Fra å være maskot til å bli lp-junkie.

Bea skal debutere i lydighetsringen og mentalt er hun ikke klar for det. Hun er nå 9 måneder og har tydeligvis veldig mye å tenke på. Jeg får gi hun den tiden hun trenger for å utvikle seg. Uansett blir det start i helgen, men med en del lave forventinger. Vi tar det som trening og både jeg og Bea trenger erfaring 🙂

Vi skal dele hytte med Per og Maud, så det blir kjempehyggelig å treffe de igjen!

Til alle andre som også skal konkurrere: Lykke til! Kick some ass

– Silje, Liz & Bea

2012, snart 2013!

Hei!

Nå er vi kommet til den siste dagen i hele 2012. Året som har gått har bydd på mye spennende og utfordrende ting, men samtidig har jeg og Liz oppnådd resultater og mesterskap man aldri skulle trodd!

Da jeg på min konfirmasjon i mai 2009 satt med en liten klump av en sheltie i fanget, viste jeg ikke hva hun hadde å by på. Et av mine store mål helt siden jeg var med et agilitykurs, tidlig i 2006 har vært å kunne representere Norge i et mesterskap. Mesterskap er mesterskap tenkte jeg i fjor, da vi kvalifiserte oss til Nordisk mesterskap i Finland. Vi nådde vårt mål. Dette året var da året som kunne toppe fjoråret – som det gjorde. Når du da blir tatt ut til å representere Norge i både VM og Nordisk, så er ikke et mesterskap, kun et mesterskap. VM er det største av alt! Før vi fikk prøve oss i VM, ble det en forsmak i EO. Vi fikk smake på nivået og sjekket ut utrolige gode ekvipasjer.

486479_10151297196494418_1237045760_n

Det å være Silje & Liz i et så stort sammenheng, føles ut som vi er veldig små – og det er vi. I EO fikk vi plassert oss som de beste norske og vi fikk utvidet vår horisont bland «agility-venner». Det å bli lagt merke til i EO og i tillegg da bli gjenkjent i VM var veldig morsomt 🙂

555464_10151300638989418_730577350_n

VM var et anspent mesterskap, mer enn de andre vi har vært med på. Det var så mye press om å være best, at man glemte at agility er morsomt fordi det er et samspill mellom hund og fører. Dessverre var det ikke så mye morsomt og samspill i det jeg og Liz gjennomførte i VM. Liz likte ikke å være «alene» nede på gressmatta. Alene menes som uten hunder hun kjenner. Liz er en myk og ikke en mentalt sterk hund – hun sviktet og det gjorde jeg. Hun var ikke seg selv og man så veldig godt at Liz løp agility fordi hun MÅTTE, ikke fordi hun hadde det morsomt. OG det var fryktelig å innse..

Selv om VM føler som kun en stor nedtur, fikk vi en veldig stor erfaring som ingen andre fikk. Vi opplevde mye og ble kjent med masse nye mennesker! Håper virkelig vi får sjansen til å gjøre dette igjen, kanskje være litt mer mentalt forberedt 😀

Missforstå meg rett, det var fantastisk å være der nede!

75167_516402585054032_681909254_n

Liz blir i mars 4 år og vi har innen den tid vært med på 4 mesterskap. Nordisk i Finland og Norge, EO og VM. Det er mye å oppnå på så kort tid. Det «verste» er at vi har mye mer å gi! Norge er ikke en god nok agilitynasjon om man ser på det hele. Man må bli bedre, selv om man allerede er god nok for Norge. OK, si at du er best i Norge, men i utlandet havner du da under gjennomsnittet av elendighet. Hvis man da tenker på Norge i et nøtteskall, så vil ikke enkelte ekvipasjer gjøre noe med det fordi det handler om å være best, innen for våre landsgrenser.

208030_10151449915584418_1597468463_n

Samtidig som dette året har brakt frem mye for meg og Liz, har Liz måtte krype til korset og dele sin treningspartner med noen andre. I juni ankom det et nytt familiemedlem – Bea. Hjertesukket jeg fikk etter å ha hilst på henne 10. juni og hentet hun hjem etter kun 4 dager. Idag har kun blitt 9 mnd og hun har lært meg så mye siden juni. Jeg har lært mye mer, enn det jeg kunne og vi har utviklet oss sammen. Jeg har aldri hatt en hund som krever så mye og hund jeg har lært så mye av. Bea har mye å lære og året som kommer blir nok spennende!

292557_10151651444045322_1412233006_n

Idag ville jeg aldri byttet ut hundene mine. De er perfekte, for meg. Vi har blitt en liten flokk, i blant den store flokken. Vi har innmari mye å gi det neste året og er klare for å ta utfordringene på strak arm!

– Silje, Bea & Liz

GODT NYTT ÅR TIL ALLE AGILITYVENNER!

Dogs4all 2012

Endelig er helgen over! Dogs4all er en av de mest stressende utstillingene og agilitykonkurransen jeg vet om.. Lørdagen var vi nede på messa for å gå fire løp, egentlig bare to, men steppet inn som reservehandler for Jazz. Søndagen var jeg der nede for å jobbe for nkku og stå på stand, mens Bea ble mer sosialisert.

Lørdagen startet alt for tidlig, da vi ankom messa for å få plass rundt ringen. Det nye underlaget til nkk så supert ut og virket bra! Vi løp jo på samme gress i vm og erfaringer etter vm var at dette underlaget var bra – jammen, var det bra denne helgen også 🙂 Jeg gikk to løp med Liz og to med Jazz, i samme klasse. Agility’en ble dømt av Peter Holmberg, en bane som var kjempe fin. For første gang har jeg også opplevd valgfri slalominngang! Spennende. Liz fikk 5 feil på stigen, da hun hopper av feltet. Kun noen få cm fra å treffe om man stopper filmen nøyaktig:

Liz hadde best tid, og endte på 6. plass. Det var 5 feilfrie i klassen og et av certene som ble delt ut gikk til Jazz! Han gikk supert, forta seg alt han kunne og klarte til og med å stå på alle feltene. Haha – det kan man ikke forvente av en fører som aldri har hatt ståfelt på en hund. Bra fetter’n er godt trent!

Nkk stevner byr på god tålmodighet og har de satt oppmøtetid til kl. 11.00, så trenger du ikke å komme før 15.00, da er du ved starten din perfekt! Utrolig irriterende.. Hoppbanen kunne jeg løst på en del andre måter, enn det jeg valgte. Der glipper det å ikke ha en perfekt verktøykasse, men vi jobber med saken! Liz virket som hun hang flere steder i banen og spesielt på oppløpet da jeg løper ifra henne. Veldig fornøyd med løsningen min fra den første til den siste tunnelen:

Endte med en 3. plass!

På lørdagen dro vi med oss Maud hjem som hjalp til på søndagen. På søndagen hadde jeg kun med meg Bea og hun taklet bra det å være alene uten flokken sin. Hun slappet godt av og var veldig snill.

Plutselig sluknet hun og koste seg i all folkemassen 🙂 For en herlig, jente!

Etter en så slitsom helg følte jeg meg ikke så fresh og klar til naturforvaltningstentamen idag, men må man, så må man.. På onsdag har jeg prøve i biologi og avslutter uka med en hel dag med matte! Herlig, ikke sant?

– Silje & Bea