Andre uttaksstevne – Stavanger

Hei.

Vi tok turen ned til Stavanger for det andre uttaksstevnet 🙂 Vi reiste allerede torsdagen og tok oss god tid med kjøringen ettersom det var første gangen for både meg og Ole Kristoffer med det å kjøre med campingvogn. Stevneplassen ankom vi sent torsdagsnatt og vi campet den første natten på parkeringsplassen utenfor stevneplassen. Det var deilig å kunne sove til vi våknet av oss selv og bare ta fredagen med ro før stevnet startet på kvelden.

DSC_0215

Denne helgen var det ingen løp som ble filmet ettersom mitt videokamera lå hjemme og landslagsleder Christina som filmet i Arendal ikke var tilstede på uttakshelgen.

Stevnet startet allerede på fredag med to offisielle løp. Jeg syntes Liz virket daff på oppvarmingen og gjennom begge løpene syntes jeg hun ikke hadde den farten hun pleier å ha. Begge løpene endte med 3. plass 🙂 Greit nok, men oppkjøringen til lørdagen og søndagen var ikke den beste i tanke på farten hennes.

Lørdagen startet med et hoppløp. Banen var med mange løpestrekker og var egentlig ganske enkel, det betydde at hunder som har lengre rygg og bein enn Liz hadde en større mulighet til å gå raskere enn oss. Så selvom vi var feilfri, var det også flere av landslagsekvipasjer som var det. Jeg regnet med at resultatet ville bli rundt tredje – fjerdeplass i tanke på de andre som hadde gått feilfritt også. Men det å finne ut hvilken ekvipasje som var raskest og feilfri i denne klassen var jammen ikke lett.. Jeg tror det ble hengt opp tre resultatlister før arrangørene fikk alle brikker på plass. Problemet var også at de tre resultatlistene var det forskjellige ekvipasjer på de tre topp plasseringene.. Så jeg er VELDIG glad for og takknemlig for at arrangør med stevneleder samlet alle i hopp 3 small til en liten samtale. Stevneleder forklarte hva som hadde vært problemet og at de på best mulig måte hadde funnet en løsning. Det var nemlig tre tider til tre forskjellige ekvipasjer som var problemet, og jeg var en av de tre ekvipasjene.. TYPISK! De viste iallefall at min tid var den raskeste, fordi den siste tiden som ble løpt inn i den ringen var den kjappeste og jeg var den siste ekvipasjen i den ringen. Liz har nemlig løpetid. Så på den lille samtalen med stevneleder og resten av utdøverne i klasse 3 small hadde vi to valg. Å la resultatet stå som det gjorde, eller at noen kunne legge inn klage og annulere klassen.

Jeg regner med at resultatet ble stående, ettersom jeg ikke har fått høre noe annet og jeg kan ikke gjøre annet enn å smile ved tanken på nye poeng som ble samlet i dette løpet 🙂

Agilityløpet var det neste, og selv med alt styre rundt det første løpet så prøvde jeg å fokusere på oppgavene som skulle gjøres i det neste løpet. Mentalt har jeg jo fått trening på det etter hendelsen som skjedde i Arendal 🙂 Fnis.. Løpet vårt var veldig bra og Liz var på topp, der farten hennes pleier å være. Vi hadde raskest tid, men det hjelper ikke så lenge det ble en femmer feil i løpet og det var mange andre i klassen så plasseringen ble laaangt ned på listen. Så i dette løpet ble det kun med oss 4 usle poeng..

Vi fra østlandet er ikke vant med stevner som slutter så tidlig, så det var nesten litt rart å være ferdig tidlig på lørdagen. Vi fikk god tid til grilling med flere andre fra agilitymiljøet 🙂

Søndagen startet igjen med et hoppløp. Banen var igjen veldig lett og med tre rette tuneller betyr dette mye fart! Og jeg valgte å satse på en løsning som gjorde at vi disket.. Og det irriterer meg enda!!! Hvorfor valgte jeg ikke den sikre løsningen? Arg! Det er ikke alltid lurt å ta sjanser, men sånn er jeg. Jeg viste på breefing at hvis jeg ikke fikk til den løsningen, så ble det disk og det ble det. Hun løp nemlig forbi et hinder, og igjen: dumme meg tar hun ikke tilbake. Da hadde det kanskje blitt litt poeng på uttaket og ikke minus 3..

Agilityløpet var den banen som var mest teknisk i helgen, syntes nå jeg 🙂 Vi kom oss gjennom banen på en grei måte, men igjen med feil.. Tiden var en av de beste, men ikke aller best. Jeg regner med vi fikk med oss noen poeng her også, men det er jammen ikke mange..

Så på søndagen var det Bea og Ole Kristoffer som stod for de beste plasseringene i familien 🙂 De fikk en 5. plass og en 7. plass, med feil i vært løp. Men alt er bedre enn disk og fra løpene fra fredag til søndag er det allerede en fremgang på de to!

Vi tenkte at ettersom vi skulle hjem og at gps´en viste at den raskeste veien var over fjellet, så ville vi satse på den veien 🙂 Det var ikke lurt.. Veien var vinterstengt, men vi regnet med at det ikke var vinter lenger ettersom vi er i mai, men der tok vi feil. Veien var stengt, så det var bare å snu og finne en bedre vei..

DSC_0221

 

 

Ikke så fornøyd med å måtte snu..

DSC_0218

Fra vi reiste fra Stavanger til vi var hjemme i Bingen satt vi i bilen i 13 timer! Hundene ble selvfølgelig luftet og var kjempeflinke hele veien 🙂

– Silje

 

Reklamer

Nytt år, nye muligheter, ny sesong med ny klubb!

Godt nytt år!

Neste helg er det sesongstart i Langesund og jeg gleder meg veldig. Lenge siden både jeg og hundene har konkurrert, så det å prøve og holde beina/labbene på jorda kan bli en utfordring. Iallefall for den storørede bordercollien 🙂

Nytt for denne sesongen er at vi blir å se i en ny klubb! Jeg og hundene mine skal nå respresentere fargene orange og svart: Hokksund og omegn hundeklubb. Jeg er super spent 🙂 Vi har allerede vært på et par treninger og det var spesielt hyggelig å bli møtt med velkomstgave av lederen. Klubben vi har byttet til er ikke på langt nær så stor som den vi byttet ifra, og det å bytte fra en stor til en liten klubb ser jeg på som positivt. Allerede har jeg merket stoooor forskjell og for meg og mine hunder er dette bra! Samholdet, kommunikasjon og stemningen på trening er noe helt annet enn der jeg kom fra! Det å kunne dra på trening og vite at man kan være der hele kvelden og bare trene og diskutere handlingsforslag er uvant. Ja, jeg forstår at i en større klubb så er det flere deltagere og mindre tid til å trene på hver kombinasjon, men hva sitter man igjen med etter trening? For min del satt jeg igjen med stress og masse negative tanker. Jeg vedder på at ved dette klubbskiftet vil jeg og mine hunder få mer positive treninger og flere treninger med følelesen av at vi mestrer og klarer.

Grunnen til at vi har byttet klubb er fordi vi har flyttta. Jeg, Ole Kristoffer, Bea og Liz bor nå i Bingen! Her har vi alt vi trenger: jorder å løpe på, hus å bo i, egen låve til å trene agility i og egen skog til å gå tur i. Hundene storkoser seg, og det gjør jeg også! Det kunne ikke ha vært bedre 🙂 Det å kunne ha muligheten til å trene agility når man vil er helt fantastisk!

Etter at vi flyttet har Liz blitt en mye mer selvstendig hund. Hun har blitt tøffere og har lært seg å hanskes med et annet miljø. Overgangen fra byberte til skaubikkje har ikke vært noe problem. Det å få Liz mer selvstendig har jeg jobbet med i flere sesonger, så det blir spennende å se hvordan det blir denne sesongen!

Bea, hun elsker det nye livet sitt! Hun får sove så lenge hun vil, løpe så mye hun vil og trene så mye agility som hun vil. Storøre er en merkelig skrue, mens jeg er hjemme og har studiedager/lest til eksamen furter hun. Hun ligger oppe i senga til meg og Ole Kristoffer HELE dagen. Hun er rett og slett barnslig og furter over at Ole Kristoffer er borte på jobb. Når han kommer hjem fra jobben så står hun opp og leker. Noen som savner pappaen sin når han er på jobb!

Med nytt år og ny sesong er det også klart for nye mål som skal settes og gjennomføres: 

Jeg og Liz har søkt landslaget, så vi håper på at vi blir tatt opp til bruttotroppen for å kunne kjempe om plass på landslaget. Vi søkte med 10 feilfrie resultater, 5 i hopp og 5 i agility. Hovedmålet vårt for sesongen blir å kunne representere Norge i VM og Nordisk! Vi har også veldig lyst til å bli med til EO igjen og Daniacup frister veldig.

For meg og Bea blir målene noe helt annet! Vi skal få kontroll på hverandre. Hovedmålet blir å komme seg opp i klasse 2 i både hopp og agility. Delmål blir:
1. å kunne takle stress som kommer på stevner.
2. å kunne bruke både rc og 2×2 på stigen.

Jeg er veldig målbestemt og klar for å nå målene mine med begge hundene!

For min egen del blir det viktigste å holde seg frisk. Etter at jeg tråkket over i forrige EO har anklen min vært slapp. Nå i desember måned klarte jeg å tråkke over to ganger igjen.. Jeg håper derfor at jeg vil holde meg skadefri denne sesongen, fordi jeg vil ikke sette en stopper for å konkurrere med mine hunder – selvom det virker som for mye å forlange! Men det er lov å håpe 🙂 Heldigvis har jeg en stabb av reservehandlere som kan hjelpe meg!

Vi snakkes!

– Silje

Stevne med en vri!

I helgen var vi i Askim å konkurrerte. En ny vri for oss alle!

Arrangørene prøvde et nytt oppsett av oppstarttider og klasser. I liten – og mellomringen gikk klasse 1 og 2 ferdig sine løp i både agility og hopp, før åpen hopp og lag, tilslutt klasse 3. Det var også barn og hund inni mellom der. I stor ringen foregikk det akkurat på samme måte bare uten barn og hund. Jeg syntes det var veldig tøft gjort av arrangørene å gjøre det på denne måten! Det er bra å kunne tenke nytt 🙂 For min del som hadde løp i klasse 1 stor og klasse 3 liten var det mange timer i mellom vært løp. Teknisk sett måtte jeg ha vært på stevneplassen tidlig uansett fordi Eline går jo klasse 1 liten, om jeg evt. ikke skulle ha gått i den store ringen. Stevnedagen varte og rakk i nesten hele tolv timer, så det å sette seg ned med en skoleoppgave kl 21.00 da jeg var hjemme fristet akkurat ikke – men det måtte gjøres!

Dagen startet som sagt i den store ringen. Bea skulle ut i ilden for første gang! Før start var jeg utrolig urolig og nervøs, men det var jeg forberedt på. Etter breefing følte jeg at vi hadde kontroll. Ved oppvarming var Bea helt rolig. Jeg tror hun ikke helt skjønte hva hun skulle. Det å se at Bea var så rolig, roet meg ned. Så da vi gikk inn i ringen, var det ingen nerver der. Jeg var helt rolig!

Vi gjennomførte med 10 feil. De kommer på slalomen da hun bommer på inngangen første gangen, typisk nybegynnerfeil (og det er lov), andre gangen med feilen på slalomen var min feil fordi jeg ikke tok hun for langt opp. Slalomen var heller ikke satt fast i bakken (så den vinglet), dette gjorde at hun var mer forsikitig enn vanelig. Resten av banen gikk PERFEKT! Jeg er så stolt av Bea 🙂 Plasseringen ble 15. plass.

Neste løp ut var agilityløpet. Allerede ved oppvarmingen merket jeg at Bea skjønte hva hun skulle gjøre! Hun var mye mer gira på å se på de andre hundene i banen og det var mer lyd. Så vi jobbet med mye kontaktøvelser 🙂 Jeg følte at denne banen også var et hakk høyere nivå enn hoppbanen. Jeg måtte stikke mer og satse. Jeg vil ikke prøve å få til en bane, på den måten jeg egetnlig ikke vil gå!

Som dere ser, en mye heitere Bea – hun prøvde å tjuvstarte for meg! Jeg er veldig glad for at jeg klarte å rekke det å sette hun tilbake OG DA kom nervene. Da jeg gikk fra hun andre gangen, kjente jeg pulsen veldig høy.. Hun fikk en feil på vippa, helt greit i tanke på at hun har pleid å fly av alle de første gangene hun går den på trening (hun starter for seint å legge vekten sin bakover, men helt greit som nybegynnerfeil). Senere i banen disker vi da jeg må sende og satse på et blindkryss, da kommer hun etter meg istedetfor og vi disker. Da tar jeg opp den seksjonen og ettersom vi hadde disket så gikk jeg bort og klappet på henne ved stigenedgangen. På slalomen ville jeg da prøve å stikke ifra for å se om hun fullførte forde, og det var perfekt 😀

Siste løpet for Bea sin del var åpen hopp. Jeg var usikker på om jeg ville gå det – men når vi var meldt på var det ingen hindring 🙂 En veldig spesiell følelse og breefe i klasse stor med såå mange deltagere! Heldigvis var banen ikke for vanskelig, selv for oss klasse 1 utdøvere.

Igjen en typisk nybegynnerfeil, «gjennom er vell gjennom» – Bea hadde planer om å løpe inn i den første tunellen hun så, heldigvis fikk jeg styrt henne inn riktig. I dette løpet er jeg veldig fornøyd med slalomen hennes! Hun går den så perfekt 🙂 Det var synd med riv på «ut-hinderet» men dette er hun enda uerfaren med, iallefall på den høy-høyde. Selv med et riv ble plasseringen 16.plass!

Rett etter åpen hopp løpet til Bea, måtte jeg løpe inn i breefingen til Liz i åpen. Tok lang tid før jeg fikk summa meg til en ny bane, med pulsen og så ferske tanker om et annet løp i hodet 🙂 Men med riktige tanker på plass ble det et feilfritt løp på Liz og vinner! Har dessverre ingen film av det løpet..

Neste ut for Liz ble hopp. Jeg syntes banen var kjedelig fordi den var lagt opp på den måten at man teknisk sett kun kunne løse den på en måte! Et sted i banen klarte jeg å ramle ut skikkelig, av den grunn fordi jeg nesten tråkket på hinderet og der tapte vi en del.. Resultatet ble en 3. plass!

Siste ut for Liz var agilityløpet og jeg var så innmari gira på å få til den banen her. Den var teknisk, men hovedgrunnen fordi jeg hadde så lyst på den bagen man kunne vinne på førsteplassen. Da jeg har bestemt meg for å få til noe, så får jeg det stort sett til – jeg er veldig fornøyd med løsningen min på den banen, det passet oss perfekt 🙂

Noe jeg elsker ved dette stevnet er premiene! De er helt fantastiske 🙂 Så mange premier for en plassering – fikk med meg tre bæreposer og en full bag med hundesaker av alle slag: leker, godbiter og tyggebein. Dette burde kanskje en del av klubbene lære av!

Jeg beklager for kun mobilfilmer, men kameraet mitt ble ødelagt mens vi var i EO men filmene er bedre enn ingenting! Takk til super-snille Maud som filmet 🙂 Hun har dessuten fått seg blogg hun også: http://maudjohannessen.wordpress.com

Neste stevnet er i Tønsberg og da er det stevne på hundene hver sin dag: Liz på lørdag og Bea på søndag 🙂 Gleder meg allerede!

– Silje, Bea & Liz

Klar?

Ja, det er jeg.

246403_3515368358025_1397972158_n

På neste stevne, i Askim så står jeg ikke bare på start med Liz. Jeg skal gjøre noe jeg aldri har gjort før. Stille til start i den store ringen. Det er veldig skremmende! Jeg gruer meg, samtidig som jeg har en del sommerfugler i magen – allerede, ja. Dette lover godt.

Jeg som nesten aldri er nervøs. Ikke engang når jeg stod på start i Belgia og Tsjekkia var jeg nervøs. De nervene har jeg kontroll på. Med Bea derimot har jeg en del jeg må lære meg å takle. Liz vet jeg hele tiden hvor jeg har. Så det er ingenting å være nervøs over.. Bea er fersk, og nybegynner. Det å være fersk skal være gøy!

Sammen har vi aldri vært i den situasjonen vi skal opp i på stevne og dette er noe vi må trene på. Så taktikken i starten blir å trene på å konkurrere. Kunne klare å takle nerver, samarbeide og prøve å få til. Jeg vet at hun kan, problemet blir når både jeg og hun blir stresset. Det vet jeg ikke hvordan hun reagerer på..

bilde (1)

Det å deburere i klasse 1 idag stiller høye krav til hunden, i forhold til hva det var før. De skal faktisk kunne veldig mye! Heldigvis stiller Bea med bedre kompetanse på konkurranse enn det Liz gjorde, da hun debuterte. Liz hadde litt kompetanse på «litt av alt», men absolutt ikke klar til å debutere. Ved denne debuten vet jeg at vi kan, vi kan faktisk klare det.

Mye skal læres – både for meg å Bea, en fellesnevner for oss begge blir å kunne takle stress og nerver. 

– Silje & Bea

Spinnville-Liz!

Ja, det er meg og Liz. Eller ikke meg, men Liz. Hun er virkelig vært ute av kontroll denne helgen.

Lørdagen startet i Maridalen med ei veldig heit Liz. Prøvde å tjuvstarte for meg i to løp og reagerte ikke på min handling i første løp. Derfor endte første løp i disk, Liz var rett og slett rampete..

Når hendelser som dette skjer: at Liz velger egne avgjørelser og er litt ute av kontroll bryr jeg meg ingenting om! Det er så sjelden Liz gjør noe hun ikke får beskjed om, så de gangene hun faktisk gjør dette gjør meg ingenting! Det viser bare at hun har blitt en mer selvsikker hund og den hunden har vi leitet lenge etter..

Da vi kom til hoppløpet var rampen ristet av seg, og vi forsto hverandre igjennom banen. Utenom en tjuvstart igjen! MÅ huskes å ta tak i. Med god kjemi og et godt løp ble det et vinnerløp 🙂

På lagløpet måtte jeg trene på tjuvstarten. Om hun beveger seg fremover, må hun bli satt tilbake. Prøvde å fremprovusere tjuvstart, men gjett hvem som satt igjen som en påle? Jo, Liz! Perfekt 🙂 Laget vant og vi fikk nappet opp hun ene lagdeltageren til NM.

1230059_10151535568615876_1736437886_n

Sist ut for dagen var åpen hopp. Liz hadde tidlig start og jeg hadde en veldig god følelse når vi gikk inn i ringen. Vi skulle ha det morsomt, og satset på en del handlingsvalg. Jeg pleier alltid å bruke åpen løpene våre til å prøve handling vi enda driver på trening med. Sammen gikk vi et strålende løp, og «forventet» egentlig å bli ropt opp på premieutdelingen. MEN! Det ble vi ikke. Da resultatlisten kom opp, stod Liz oppført med 5 feil. Javell, måtte se på skriverskjema for å kunne tro på det der.. På skjemaet stod det nemlig litt av hvert. Først disk, men det var stryket over, deretter vegring – som også var stryket over, og tilslutt en vegring. HVA I ALL VERDEN? Hvordan kunne jeg har en så god bestetid, mens jeg hadde en vegring? Det går ikke. Alle rundt ringen gratulerte meg jo med et supert feilfritt løp.. Hadde løpet vært på film, ville det ikke vært noe problem å få rettet opp den store feilen som arrangørene hadde gjort. Jeg blir ikke sur og sint av å miste en pallplass, men enda mer sint av at klubben ikke ville ta til seg at de hadde gjort feil. Hadde denne feilen vært i et offisielt løp, ville jeg ikke forlatt stevneplassen før det hadde blitt gjort rett! Kanskje også fler klubber bør tenke på å ikke sette de eldste ved seer-bordet? 

Tankene fra siste løp var borte til søndagen. Da vendte vi nesa mot Drøbak og klar for en ny stevnedag. Underlaget her er grus, noe som vi nesten aldri trener på. Så veldig greit med forskjellig underlag å konkurrere på 🙂

1274773_10200629551996347_1118886144_o

I Liz sin hele karriere har vi aldri gjort det bra på et Drøbak-stevne. Det går alltid skitt.. Det gikk dessverre ikke bedre denne gangen heller. I hoppløpet ble det to riv, det ene var min feil pga dårlig handlingsvalg og i agilityløpet disket vi da jeg glemte å se på Liz et sekund. Lagløpet var nydelig, men laget endte på 3. plass.

Nå blir det to frihelger før det er stevne igjen. Denne helgen skal Liz være med stepappa på hytta og kose seg der. Mens Bea skal få trene! Hun skal nemlig debutere på neste stevne, ja – NESTE STEVNE! Tanker om det kommer i neste innlegg..

– Silje

Jr. NM!

Hei.

I helgen ble det avholdt Jr. NM på Brekke i Oslo. Dette var et mesterskap for alle unge hundesjeler. Ettersom jeg er en del av arrangøren vil jeg si at vi er veldig stolte av å få gjennomføre dette. Alt gikk på skinner 🙂 Vil takke alle som hjalp til, uten dere hadde vi ikke klart å få dette gjennomført!

I år hadde vi to ringer, en for agility og en for hopp. I hver av ringene var det hyggelige og ikke minst bra dommere: Gondola Guttormsen og Elisabeth Isaksen.

For min egen del stilte jeg Liz i agility og Bea i lydighet.

564412_10152173985119418_1155746192_n

Liz vet jeg stort sett hvor jeg har når det gjelder agility. Ifjor løp hun forbi et hinder i kvalifiseringsrunden som gjorde at hun ikke hadde sjans til tittel, men i år…
.. ble det annereldes! Liz gikk 3 stabile og fine løp, motivasjonen var på topp og hun hadde det kjempe gøy. I år gikk det vår vei og Liz ble: Jr. NORGESMESTER i kategorien over 18 år.

8552_10152174000179418_502125338_n-1

Ikke nok med at Liz klarte å få denne tittelen, hun ble også klubbmester i stovner hundeklubb samme uke 🙂

Bea skulle for første gang inn i lydighetsringen for å gå klasse 2 program! Etter for få treninger enn planlagt gikk vi inn i ringen for min del. Av den grunn fordi jeg blir sååå nervøs av å gå lydighet. Det er helt ille og ingen god følelse. Mange av øvelsene våre var enda bare momenter, så ja – jeg må bli flinkere til å prioritere lydighetstreninger. Det blir jammen ikke lett når vi nå snart skal debutere i agility også!

Bilde

Ettersom jeg skulle trene på å kunne takle nervene, klarte jeg ikke å følge med på karakterene vi fikk underveis. Beste av alt var at jeg ikke var nervøs i det hele tatt, tror det var i hovedsak fordi dommeren var veldig rolig av seg. Morsomt er at det er veldig mye forbedringspotensiale i mange av øvelsene og enda mer kult å se at de momentene vi har trent på er allefall på plass 🙂

Jeg er stolt!

– Silje, Liz & Bea

Sommeridyll

I sommer har vi fartet rundt på stevner! Det har blitt lite trening etter EO, men en del stevner og så lenge man kjører en slik «taktikk» blir det til at man må senke forventningene. Man kan ikke ha skyhøye forventninger om man ikke kan opprettholde de med trening.

En ting som har vært VELDIG positivt i sommer er at Liz har hatt 19 løp med stige UTEN feltfeil! Det er ikke ille, med tanke på at vi ikke har fått trent slik vi har ønsket! Et stort steg i riktig retning.

Noe annet som også er veldig morsomt er at Liz økt grunnfarten sin. Det har jeg begynt å merke på handlingen, men det kan faktisk også ha noe med å gjøre at jeg har humpet bak med en vond fot. Jeg fikk streng beksjed om å ikke gå agility på flere uker etter jeg tråkket over. Det å ikke kunne løpe eller gå, er lettere sagt enn gjort. Problemet mitt er at så lenge jeg føler jeg klarer å løpe, så ser jeg ikke grunnen til å ikke gjøre det.

Derfor har en del løp den siste måneden blitt humpete. «Det ser ut som om du har en kjempestor stein i skoen, Silje» HAHA! Den har jeg fått høre noen ganger.

Over er en del av de beste løpene våre i sommer/vår. Den siste filmen med det løpet på kan jeg jammen leve lenge på! Det var en bane vi løste perfekt og vi begge hadde det gøy 🙂

På søndag er det Jr. NM og begge hundene skal stille, Bea i lydighet kl. 2 og Liz i agility. For Bea sin del kan dette bli veldig morsomt å se. Fordi de fleste øvelsene er momenter enda. Vi tar dette som en trening på å konkurrere 🙂

– Silje

European open 2013

Endelig! Jeg har fått lysten tilbake om å blogge 🙂 Jeg og Liz deltok på European open i år også. Anbefaling til neste år: Meldt dere på – dere har ingenting å tape enn å ikke komme med. I år hadde ikke Norge med seg en full tropp nedover engang.. Det å kunne delta i et så stort mesterskap er utrolig gøy og ikke minst lærerikt..

I år var EO litt mer spesielt enn tidligere i tanke på VM-situasjonen. Mange mente at dette var årets VM i tanke på konkurransenivået.

Jeg, mamma, Eline, Bea og Liz var klanen som dro nedover. Liz for å konkurrere og Bea for å oppleve. Første stopp på reisen vår var Kolding i Danmark. Her fikk hundene slappe av og hvile etter mange timer i bil. Heldigvis er hundene våre vant med å reise og bruker timene i bilen til å sove. Neste stopp på turen var Nederland. Vi sov nemlig i Nederland og konkurrerte i Belgia. Det var kun en liten bro som skilte landene. De fleste fra Norge sov på stevneplassen, så vi hadde heldigvis en fin Norge-Camp!

Hele stevnet startet på torsdag med trening og innmasj. Treningen for vår del handlet om å kjenne på underlaget og teste hinderne. Felthinderne hadde samme kvalitet som året før – de var rå bra!

Under treningen var Liz kjempe gira etter alt for mange treningsfridager. Det vi fokuserte på de siste treningene var fart og motivasjon. At dette faktisk handler om å ha det gøy!

Liz kjentes veldig behagelig under treningen og jeg følte at vi fungerte godt sammen som ekvipasje. Vi prøvde å kjøre samme taktikk som på treningene hjemme: om å ha det gøy. Det klarte vi.

20130827-175609.jpg
Photo: Birthe Verhaert

Bilde over er tatt rett etter trening! Vi små hundene hadde 10 sekunder til overs. Da benyttet jeg muligheten til å gjøre noe med bedre fart. Jeg sendte Liz ut på et hinder, og skulle ta imot. Så kjenner jeg at leggen prøver å sette seg ned på et sted der foten ikke tok imot. Skjønner dere hva jeg mener? Jeg kjente et lite vrikk i foten, men valgte å forsette for å håpe på at jeg kunne løpe det ifra meg. Det gikk ikke. Etter at jeg hadde sendt Liz inn i tunnelen klarte jeg ikke løpe. Sakte men sikkert kjente jeg tårene komme dunkende. Jeg har aldri hatt så vondt!

Ettersom dette var i de siste sekundene, måtte vi forte oss av banen. Teamleader-Rune lempet meg over skulderen samtidig som foten min vokste – skoen måtte av! Tårnene bare trillet og jeg tenkte: «faen, har vi dratt så jævlig langt for at jeg ikke skal få gå agility?! Ikke tale på. JEG SKAL GÅ»

Alle de blikkene jeg fikk mest jeg ble bært ut kommer jeg aldri til å glemme! Ikke minst blikket til snille Natasha da hun så at det var jeg som lå over skulderen. Hun er nemlig fysioterapeut og kunne hjelpe meg. Første gangen hun så på beinet mitt, husker jeg ikke stort mye av. Adrenalinet i kroppen min pumpet rundt og eneste jeg husker var at hodet til Natasha snurret.

Tusen takk til alle de norske supporterne som hjalp meg! Ene kom med krykker, den andre med tape, en dro av meg skoen og noen andre kom løpende med grønnsaksblanding for å kjøle ned foten. STOR TAKK TIL DERE!

Man kan vell tydelig si at jeg tråkket kraftig over.

20130827-181217.jpg

<a

Selv med et kraftig overtråkk klarte vi oss. Jeg og Liz fikk til noe jeg aldri ville ha trodd. Vi tok landskvota til Norge og skulle starte i finalen! Torsdagen da jeg tråkket over, hadde jeg aldri sett for meg at vi skulle klare det.. Ikke nok med at vi kom til finalen, men vi skulle like gjerne også starte først!

20130827-184042.jpg
Photo: Debby Simons

Jeg trengte tid til å få summa meg før breefing og oppvarming. Minnene fra VM i fjor satt friskt i minnet. Under VM i fjor hadde Liz det ikke noe morsomt. Hun var redd og var ikke komfortabel i det hele tatt utpå banen. Målet for i år var å rule banen. Ha det gøy: slik vi hadde hatt det på trening!

Liz, første hund ut i finalen. Jeg følte at under breefing hadde jeg valgt løsninger som var fornuftige og da jeg mottok Liz etter breefing, så viste jeg at vi skulle ha det morsomt der ute! Banen var perfekt og ikke en av de aller vanskeligste. Bordet var med, men ikke noe problem for oss. Eneste var at jeg slet litt med å høre de siste pipene. Alle finalehundene var ferdig med å breefe og det var vår tur til å steppe inn på sandmatta! Liz var gira, publikum jubla og det var trøkk. Jeg tar av Liz båndet og plasserer hun foran starthinderet og hvisker i øret hennes akkurat som på trening. Fordi for oss var dette den beste treningen vi kunne få! Trene på å kunne takle presset og tråkket rundt ringen.

Løpet gikk som en drøm – jeg har ingen negative tanker om det agilityløpet 🙂 Vi vant – over frykten til Liz. Da Liz kom i mål var hun helt lykkelig ❤ Vi viste at vi hadde klart å vokse på året fra VM til årets EO!

Beste av alt var at med på kjøpet av dette agilityløpet lå det en super plassering! Vi tangerte fra i fjor fra 11. plass til 9. plass i finalen! Spenningen var til å "ta og føle på" ved tribunen da Liz og jeg ledet etter at over av halvparten av hundene hadde gått 🙂 En veldig spesiell følelse.

20130827-183301.jpg
Photo: Birthe Verhaert

-Silje

Et skritt nærmere.

I helgen var vi i Sandefjord og konkurrerte med begge hundene. Liz fikk gå sine offisielle løp i helgen, men begge hundene fikk gå tunellcup. Ikke alle filmene er lastet opp enda, så de får dere vente på å få se.

Denne helgen fikk Bea gå lydighet både lørdagen og søndagen. Målet var å få opprykk, og det fikk vi! På lørdagen i ringen hadde Bea en utrolig bra innstilling. Hun var så deilig å gå med!

984209_10151964965684418_457650420_n

 

Ingen karakterer under 8 og en helt herlig poengsum tilslutt!

Etter at hun var ferdig i lydighetsringen fikk hun belønne seg ved å løpe igjennom masse tuneller 🙂 Film og alt det kommer senere.

Nå skal resten av sommeren brukes på å trene klasse 2 øvelser, og det gleder jeg meg til! Øvelsene i klasse 1 er jo sååå kjedelige..

– Silje & Bea

NKK Drammen

20130602-213442.jpg

Yes! Fint vær igjen 🙂 Super deilig. Kroppen og hunden begynner å bli vant til det varme været som har vært på de 3 siste stevnene.

NKK Drammen var kun en dag for vår del. Lørdagen var det uttak og uoffisielt stevne, vi deltok ikke på noe av det! Jammen er jeg glad for det. hihi 🙂

Søndagen var det vår dag i konkurranseringen. Første løp ut var hopp, en bane av Gondola. Banen var morsom og slik vi liker det: LØPING! Dessverre løp vi ikke raskest da det var veldig tungt å løpe der, for både hund og fører. Vi klarte å karre oss til en 3. plass 🙂

Neste løp var agility. Dommer var (?) – hu samme som var feltdommer i VM, det sier meg ingenting. Banen hennes var teknisk. Jeg hadde lyst til å gi opp da jeg så stigenedgangen, 90 grader rett tilbake.. Perfekt for løpende felt, liksom! «Heldigvis» disket vi tidlig i banen på noe piss som å ikke gå ut på et hinder. Hmmm. Eller skal man si, jeg trodde vi disket, men dommeren disket oss ikke! Snakk om å ikke følge med. Ettersom jeg trodde jeg hadde disket (fordi jeg hadde løpt feil) tok jeg å løp rett ut etter stigen for å få feltet og det var perfekt. OG ikke før da disket hun meg.. Oida

Jeg var iallefall strålende fornøyd med å få til feltet og heldigvis klarte Liz alt det andre tekniske i banen. Hurra!

Neste helg er det Sandefjord som er neste destinasjon. Liz skal løpe sine løp og Bea skal stille til dobbel lydighetsstart – en start hver dag. Vi krysser fingrene for å komme hjem med opprykket, jeg hater lp 1 programmet!

– Silje, Liz & Bea