Hvil i fred

Torsdag 20. april 2017 kommer alltid til å bli husket som dagen jeg leverte min bacheloroppgave og dagen hvor Synne ble en engel.

Det er vell ikke så mange av dere som husker meg og Synne?

Vi fikk strihårsdachen Synne som ettåring, hun hadde en vanskelig start på livet og vi hadde ikke samvittighet til å levere hun tilbake etter prøvetiden. Synne ble min første konkurrerende agilityhund, selv med alle vonde fordommer. Synne ga meg mitt første feilfrie løp, mitt første napp – min første hund i klasse 2. Til og med mitt første lag-NM var med Synne.

10399247_19752634417_5139_n

Med sin lange rygg og korte ben var Synne dømt til å mislykkes. Synne lærte meg så mye! Alt om motivasjon og mestring, oppturer og nedturer. For veien dit vi kom var ikke lett. Det var mange tårer og frustrasjon, for motivasjonen til Synne for agility var varierende. Vi kunne starte et agilityløp i sneglefart, men etter løpets første tunell var Synne blitt en ferrari med bånn gass!

_U4Y6474

Synne har gitt meg mange gode opplevelser på agilitybanen og har vært med på å utvikle meg til den agilityføreren jeg er idag. Jeg er ganske så sikker på at den vanskelige veien med Synne gjorde veien lettere for Liz.

Det er trist å se tilbake på minner, alt vi har opplevd og alt Synne var starten på. Bare tenk hvor mye som har utviklet seg på årene i min agilitykarriere?

Det er alltid trist når noen i denne verden forlater oss, men jeg vet at Synne treffer Zappa  i hundehimmelen og at vi alle vil treffes igjen ❤

DSC_0277_20140613223110820

Advertisements