Nytt år, nye muligheter, ny sesong med ny klubb!

Godt nytt år!

Neste helg er det sesongstart i Langesund og jeg gleder meg veldig. Lenge siden både jeg og hundene har konkurrert, så det å prøve og holde beina/labbene på jorda kan bli en utfordring. Iallefall for den storørede bordercollien 🙂

Nytt for denne sesongen er at vi blir å se i en ny klubb! Jeg og hundene mine skal nå respresentere fargene orange og svart: Hokksund og omegn hundeklubb. Jeg er super spent 🙂 Vi har allerede vært på et par treninger og det var spesielt hyggelig å bli møtt med velkomstgave av lederen. Klubben vi har byttet til er ikke på langt nær så stor som den vi byttet ifra, og det å bytte fra en stor til en liten klubb ser jeg på som positivt. Allerede har jeg merket stoooor forskjell og for meg og mine hunder er dette bra! Samholdet, kommunikasjon og stemningen på trening er noe helt annet enn der jeg kom fra! Det å kunne dra på trening og vite at man kan være der hele kvelden og bare trene og diskutere handlingsforslag er uvant. Ja, jeg forstår at i en større klubb så er det flere deltagere og mindre tid til å trene på hver kombinasjon, men hva sitter man igjen med etter trening? For min del satt jeg igjen med stress og masse negative tanker. Jeg vedder på at ved dette klubbskiftet vil jeg og mine hunder få mer positive treninger og flere treninger med følelesen av at vi mestrer og klarer.

Grunnen til at vi har byttet klubb er fordi vi har flyttta. Jeg, Ole Kristoffer, Bea og Liz bor nå i Bingen! Her har vi alt vi trenger: jorder å løpe på, hus å bo i, egen låve til å trene agility i og egen skog til å gå tur i. Hundene storkoser seg, og det gjør jeg også! Det kunne ikke ha vært bedre 🙂 Det å kunne ha muligheten til å trene agility når man vil er helt fantastisk!

Etter at vi flyttet har Liz blitt en mye mer selvstendig hund. Hun har blitt tøffere og har lært seg å hanskes med et annet miljø. Overgangen fra byberte til skaubikkje har ikke vært noe problem. Det å få Liz mer selvstendig har jeg jobbet med i flere sesonger, så det blir spennende å se hvordan det blir denne sesongen!

Bea, hun elsker det nye livet sitt! Hun får sove så lenge hun vil, løpe så mye hun vil og trene så mye agility som hun vil. Storøre er en merkelig skrue, mens jeg er hjemme og har studiedager/lest til eksamen furter hun. Hun ligger oppe i senga til meg og Ole Kristoffer HELE dagen. Hun er rett og slett barnslig og furter over at Ole Kristoffer er borte på jobb. Når han kommer hjem fra jobben så står hun opp og leker. Noen som savner pappaen sin når han er på jobb!

Med nytt år og ny sesong er det også klart for nye mål som skal settes og gjennomføres: 

Jeg og Liz har søkt landslaget, så vi håper på at vi blir tatt opp til bruttotroppen for å kunne kjempe om plass på landslaget. Vi søkte med 10 feilfrie resultater, 5 i hopp og 5 i agility. Hovedmålet vårt for sesongen blir å kunne representere Norge i VM og Nordisk! Vi har også veldig lyst til å bli med til EO igjen og Daniacup frister veldig.

For meg og Bea blir målene noe helt annet! Vi skal få kontroll på hverandre. Hovedmålet blir å komme seg opp i klasse 2 i både hopp og agility. Delmål blir:
1. å kunne takle stress som kommer på stevner.
2. å kunne bruke både rc og 2×2 på stigen.

Jeg er veldig målbestemt og klar for å nå målene mine med begge hundene!

For min egen del blir det viktigste å holde seg frisk. Etter at jeg tråkket over i forrige EO har anklen min vært slapp. Nå i desember måned klarte jeg å tråkke over to ganger igjen.. Jeg håper derfor at jeg vil holde meg skadefri denne sesongen, fordi jeg vil ikke sette en stopper for å konkurrere med mine hunder – selvom det virker som for mye å forlange! Men det er lov å håpe 🙂 Heldigvis har jeg en stabb av reservehandlere som kan hjelpe meg!

Vi snakkes!

– Silje

Reklamer

Russetid, feil, solbrent og vinn!

Hei og hopp!

Den siste måneden har lite av min tid gått til hundene. Jeg har vært russ og er man russ, da er man russ. Det er man tross alt en gang i hele sitt liv. Vi har fått presset inn et fåtall av treninger, og hele to stevner!

Jeg trodde det ikke ville bli noe problem å delta på stevne, men hvis man ser på resultatene etter stevnene er det ikke så mye å skryte av.

I Arendal hadde vi vell ikke et eneste felt på stigen, dette rev oss bort fra mange pallplasser da resten av løpet gjerne var perfekt! Utrolig kjipt, men samtidig et tegn på at vi må hjem å trene…

Det andre stevnet vi deltok på i russetiden var i Moss 1. mai. Alle på stevnet regnet nok med at jeg var fyllesyk, men jeg var kanskje den mest edru personen på stevnet. Natt til 1. mai ble annerledes enn det jeg trodde. Jeg brukte nemlig kvelden på legevakta, og fikk beskjed om at jeg hadde halsbetennelse. Derfor gikk heller ikke dette stevnet på skinner.. Jeg gikk det første løpet, AG3 og kom i mål som en potetsekk! Jeg klarte ikke å løpe. Neste løpet var det Maud som løp for meg, selv om hun var syk selv.. Liz elsker jo tante-Maud og sammen løp de inn til en velfortjent 2. plass!

Lagløpet måtte jeg gå selv, og jeg følte meg ganske pigg og klar til å løpe. På filmen ser det ikke bra ut! Liz er avventende og følger mitt tempo hele tiden. Jeg trekker henne ut av slalommen og vi disker.. MEN! Ville ha med løpet for å se hvordan det var å være russ og løpe agility 🙂

Heldigvis for min egen del var det ikke noe stevne helgen etter 1. mai og jeg tenkte som så at jeg tross alt kunne bli frisk til Romeriksstevnet som var like rundt hjørnet. NEIDA, det ble jeg ikke.. 18-19.mai var vi på Brårud og fikk med oss Romeriksstevnet. Se på datoen en gang til! 18-19.mai.. PAIN – Kroppen var helt ødelagt etter festingen som hadde vært den siste uka av russetiden. Heldigvis fikk jeg sneket inn ett par timer på øye begge dager på stevnet, men med fint vær og hyggelige mennesker ble det bra 🙂

Enda hadde jeg og Liz ikke fått trent optimalt. Vi rakk en trening på onsdagen før, men denne treningen var ikke en av de beste da jeg var sliten og Liz veldig gira. Veldig dårlig kombinasjon.. Jeg følte iallefall at vi var mer på nett denne helgen enn de to andre stevnene den siste tiden. Liz var på hugget og veldig tent på å få gå stevne igjen 🙂

Opptur var at vi vant begge åpen hopp løpene våre og hadde kun en feltfeil på stigen i løpet av hele helgen! Det er forbedringer 😉

Søndagen hadde vi også gode individuelle løp også:

Nå er jeg bare sjeleglad for at russetiden og feiringen er over, slik at jeg kan rette fokuset mitt rett sted 🙂 Vi skal få trent mer og vise konkurrentene at vi er på vei oppover igjen. Nede i denne gropa vil jeg ikke være lenger, man går ikke klasse 3 for å få feil hele tiden og «tape»..

Oslo hundeshow-innlegg er rett rundt hjørnet!

– Silje

 

Liz – 4 år

Idag er det en spesiell dag!

Det er 4 år siden Liz kom til verden. Så på denne tiden for 4 år siden, så viste jeg ikke at jeg ville få min egen hund.

Mamma hadde nemlig ordnet alt bak min rygg, med oppdretter og kontakter. Selvfølgelig var det jeg som fikk velge valp, men det var bare tilfeldigheter for at det ikke ble den ‘blå tispa’, men istedet for ble det den ‘trefarget’.

Valget mitt idag angrer jeg ikke på. Liz var min konfirmasjonsgave fra mormor, og jeg kan ikke være mer fornøyd med gaven!

Gjennom 4 år har Liz opplevd mye som mange andre fireåringer ikke har opplevd. Jeg er stolt av å kunne eie Liz som har støttet og taklet alt hun har vært med på. Vi har hatt våre oppturer og nedturer, men gjennom alt har vi stått sammen 🙂

valpen miin

 

 

RSCN0156

 

 

RSCN0568

 

SONY DSC

 

DSCN0423

 

liz

 

liz 8

 

Liz 039

 

Liz på pallen 3 plass

Liz på sitt debuteringsstevne i Drammen, endte med 3 plass i hopp!

 

bilde (17)

 

Knøttene !

 

 

SONY DSC

 

dbcf (1)

 

dbcf

 


4

 

337099_10151052878536479_216109466_o

 

Håper at alle dere der ute har en super påske, vi skal ikke stå på ski denne påsken, men heller reise til Sverige og konkurrere 😀

-Silje

Ulykkesfugl

Bea var også med i helgen – kun som tilskuer. Lørdag skulle hun også stille i lydighet, men det programmet ble kort. Vi gikk inn i ringen fikk 10 på tannvisning og kommanderte ned i dekk for neste øvelse, gikk ifra og ikke kort stund etter begynte hun å hyle mens hun kom løpene til meg. Hundene lå dekket ned mot en grå plastvegg. Tydeligvis var det en skummel lyd hun reagerte på og ville ikke gå tilbake til plassen sin. Så derfor trakk jeg henne fra resten av programmet.

Ettersom hun derfor bare forble en tilskuer fikk hun kose seg med tyggebein i buret, både på lørdag og søndag. Disse tyggebeinene viste seg til å bli ganske dyre!

Mandag kom Eline først hjem til hundene som alltid. Bea hadde hatt diare i buret sitt, tydeligvis noe hun hadde reagert på (mest sannsynlig tyggebeinene fra helgen). Eline skulle jo da være så hyggelig å bade Bea som da var dekket av din egen avføring. Bea ble ren og skulle bare tørkes da Eline ser at det er blod flere steder på badet! «Til og med på ONEPIECEN» Haha. Det blødde fra et sted på baklabben.

Både jeg og mamma kom hjem til en lykkelig Bea. Hun hadde ikke vondt og viste stolt frem sin røde holee-roller! Jeg tok Bea ut ifra de andre hundene og det var tydelig en klø som var brekt. Bea var flink, jeg kunne ta å se og kjenne så mye jeg ville og hun brydde seg ikke.

Vi ringte dyrlegen og fikk komme med en gang, men på veien kastet hun opp to ganger. Så da ble det innom butikken før dyrlegebesøk for å kjøpe noe å tørke med. Ting skal ikke være lett!

Omsider kom vi til dyrlegen og hun ble dopet ned. Kloa ble fjernet og bandasjert.

295522_10151785787464418_318994555_n

734363_10151785787254418_1357647890_n

Det første hun gjorde etter å ha våknet fra narkosen var å logre og legge ørene bakover for å være lykkelig av å treffe mennesker igjen 🙂 Hun er så søt og herlig!

Nå er det kontroll neste mandag igjen, så får vi se hvordan aktivitetsnivået hennes er. Fikk beskjed om at hun skulle helst være i ro de første ukene, men det går jo ikke!

Enda mer stolt blir jeg ved at jeg kan legge hun i buret og komme hjem uten at hun har spist opp bandasjen. Jeg så for meg det scenarioet at Bea hadde spist opp bandasjen og det ville komme masse verk og kløa ville vokse feil! Men det skjedde ikke 🙂

– Silje & Bea

Julestrid? – Nei, treningsstrid!

Hei alle sammen!

Veldig lenge siden jeg har skrevet noe nå, men tiden har gått så fort. Dere kjenner tanken «Jeg skal gjøre det i morgen?» Den har vært der lenge..

Blandt de siste ukene har vi vært på mer Jenni-trening og lært masse. Listen med hjemmelekser blir bare lenger! OG jeg liker det 🙂 Derfor er det ingen julestrid for oss i år, men treningsstrid! Haha
De siste dagene har vært intensive med trening. Trening som er effektiv og kort 🙂 Finnes ikke noe bedre! Idag har vi blandt annet vært å trent i Heges hundehall og den var perfekt – sånn vil jeg også ha .. *Ikke furt*

Jeg elsker å ha to hunder å trene! Det er perfekt 🙂 Trener opp Bea, mens jeg prøver å gjøre Liz bedre.

– Hilsen Silje

Leke-Liz og Trene-Bea!

Hei!

Jeg har ikke lagt ut noen lekser fra kurset de to siste ukene, det er fordi jeg har ikke hatt tid. De kommer nok. Viktigste er at jeg finner tilbake til hva vi har jobbet med. I helgen skal vi tilbake til Jenni og jeg gleder meg veldig! Vi har jo jobbet med hjemmelekser og har hatt utrolig fremgang på bare det.

Det jeg føler har vært den viktigste leksa er det å kunne leke! Det å leke kan hjelpe oss i treningen 🙂 Vi har lenge kunne bare ha lekt med en liten gul tennisball. Forrige uke prøvde jeg en annen leke: en kjedelig flettet leke og hun syntes det er gøy! Jeg kunne bruke det som belønning på stigen og på svinger. Yey! Absolutt fremgang 🙂

20121205-133804.jpg

Ettersom det er blitt så kaldt ute, så har vi begynt å kose oss med masse fine leker og morsomheter hjemme på rommet 🙂 Alle tre: Liz, Bea og Synne får en daglig dose med trikstrening.

Bea fylte 8 mnd forrige uke og det vil si at hun er gammel nok til å kunne trene agility i Kløftahallen. Til nå er det eneste hun kan felt, bakpartskontroll, hoppteknikk og føring. Hun begynte også med svingteknikk ved høyre og venstre på pinne når hun var mindre, og det har vi begynt å ta mer tak i nå 😉 Jeg var veldig morsomt å se om hun klarte å fokusere like greit på oppgaven mens vi var i hallen og det klarte hun med glans! Vi trener jo lydighet der også, så nå blir det en prioriteringssak det å kunne trene begge hundesporter. Før hadde jeg liksom ikke noe valg og MÅTTE trene lydighet, men nå kan jeg jo velge.. «Dessverre» tror jeg at vi kommer til å bruke flest timer på lydighetsbanen i vinter. Vi skal jo debutere i januar og vi må virkelig bli bedre. Kanskje jeg skal lage et innlegg på hvor langt vi har kommet i lydighetsprogrammet? Tror jeg må det for å kunne holde tunga rett i munnen 🙂 Egentlig skulle vi opp til bronsemerket på søndag, men tror jeg ikke rekker det ettersom dette er Liz sin helg med kurs og god mat!

Kos dere i kulda!

– Silje, Liz & Bea

Endelig snø!

Hei.

Jeg fikk skrevet et kjapt innlegg i bilen før vi dro til fjellet, nå er vi tilbake i hverdagen etter å ha kost oss flere dager på fjellet.

Turen startet vell med at det ikke var brøyta opp til fjellet og JEG måtte ut å dytte igang bilen et par ganger.. Heldigvis kom vi frem tilslutt og dyra var veldig fornøyde! Bea hadde aldri sett så mye snø før, så hun var helt i ekstase. Vi måtte måke for hånd oppkjørselen til hytta og det var veldig tungt. Bea fanget all snøen som vi kastet og hun fikk derfor masse snø med seg ned i magen. Da vi var ferdig med å måke og vi begynte å fyre og pakke ting ut i hytta, lå hundene å sov. Etter at hundene hadde tørket og våknet skulle vi selvfølgelig sleppe de ut, den som ikke klarte å holde seg var Bea: hun stod frustrert midt på gulvet og det bare rant «vann» nedover beina hennes. Kanskje ikke så rart hvis man tenker etter hvor mye snø som hadde smeltet inne i magen hennes?

20121112-221128.jpg

Det som var litt rart, var at Liz og Bea fikk klumper i pelsen. Med Liz så forventet jeg det, men med Bea hadde jeg ikke tenkt tanken en gang. Hun som har så kort pels? Iallefall den pelsen som er litt lenger enn resten ble det lagd isklumper i. Begge hundene løp rundt med potesokker på for å slippe såre og ømme poter etter isklumper mellom labbene.

Bea hadde for anledningen fått seg potesokker og hun trengte ikke refleksvest med disse sokkene:

20121112-221426.jpg

Den andre dagen vi var der bestemte vi oss for å prøve oss en tur på langrennsski! Uheldigvis var det ingen preppet løyper og vi måtte lage sporene selv. Veldig slitsomt og ikke minst tungt i kram snø. Tyngre skulle det bli: det var ikke lett for Liz å komme seg frem i 50 cm høy, kram snø. Hun gikk langt før hun ble sliten, men brukte mye energi på å løpe etter hundene med en mankhøyde på over 50 cm! For disse hundene var det ikke noe problem, men det var deilig å se valpene også slitene etter 3 timers skitur.

Liz ble derfor sittende i jakka mi resten av turen og trivdes der. For min del ble det enda tyngre og jeg fikk kjenne på hvordan det er å være gravid. Tungt og vanskelig å løfte beina! haha

20121112-221846.jpg

Etter fornøyde hunder og mennesker satte vi oss ned for å spise lunsj. Da var det to unghunder som tok kvelden, da de endelig fikk varme i kroppen:

20121112-221958.jpg

Vi vendte nesa hjem ifra fjellet på lørdag for å forberede oss til kurs på søndagen. Kommer til å skrive om dette kurset i neste innlegg.

20121112-222147.jpg

20121112-222210.jpg

Nå gleder jeg meg bare enda mer til det kommer mer snø her på østlandet og vi får stått mer på ski! Det har både fører og hundene gått av 🙂

– Silje, Liz & Bea

On our way to fjellet!

Hei folkens!

Har enda ikke oppdatert dere fra stevnet i helgen, men Liz var helt rå! Kjempeflink var hun 🙂

Nå er vi på vei opp til fjellet, et fjell like ved Fagernes. Her skal vi være frem til lørdag, på søndag skal vi på kurs og det gleder vi oss til! Skal fortelle mer om det senere.

Det å komme på fjellet nå blir deilig! Studiedager skal brukes effektivt. Det blir gøy å se hvordan Bea reagerer på det å være på fjellet og det å stå på ski. Det kan bli en morsom opplevelse 🙂

Igår gjennomførte vi en av våre beste treninger på lenge! Jeg føler virkelig at vi har kommet oss på god vei ut av «ikke-gøy» gropa 😀 Det føles bra!

Vi har så mye vi må og skal se frem til nå, masse spennende kurs med begge hundene!

Kos dere hjemme, mens vi er på det snødekte fjellet og står på ski 🙂

Hilsen Silje, Liz og Bea

Bea’n!

Hei!

I helgen fylte Bea 7 mnd og det ble feiret med en lang tur i skogen, noe som hun elsker. Veldig deilig å kunne ha begge hundene løse, og ha kontroll på avstand. Perfekte hunder!

Bea vokser seg stor, hun er nå 52 cm høy, 55 cm i ryggen og veien 14 kg 🙂 Akkurat passe for min del. Jeg har jo aldri hatt en slik stor hund før, så for meg er alt stort. Det å ha et stort bur, store halsbånd, bruke seler som kunne passe meg selv og ikke minst kjøpe dekken som kunne vært min egen jakke. Dette er uvant. Jeg har jo hatt henne en stund, så det burde begynne å bli naturlig – men det er det dessverre ikke enda.. Det kommer nok med årene!

De fleste treningsøktene våre går til å trene lydighet. De gangene vi er i hallen får vi trent momenter og evt. hele øvelser. Hjemme trener vi triks og kontroll på seg selv. Hjemme i hagen har hun også fått lov til å begynne med hoppteknikk, øvelser om å lese kroppspråk og mine signaler.

Vi regner med å kunne gå opp til bronsemerket tidlig i desember. ENDELIG! Jeg trenger virkelig en pekepinn på hvordan vi ligger på i treningen, for jeg kan ikke bare være på det nivået jeg er nå med pirketrening. Det er slitsomt, men VELDIG morsomt å se fremgang på enkelte øvelser og momenter 🙂

Jeg regner med at vi debuterer rett over nyttår i klasse 1 og det frister veldig med å debutere på telemarksstevnet. Der har jeg alt! Mennesker, hall, bråk og MASSE forstyrrelser 😀

I november skal vi på gjeterkurs igjen og det gleder jeg meg masse til! Vi har fått trene på «ligg ned» og «gå vekk», kanskje hun har blitt mer moden? GLEDER MEG 😀

– Silje & Bea

Fredrikstad!

Helluu!

Denne helgen var hele hurven på stevne i Torsnes, Fredrikstad. Vi var så heldige å få sove hos Maud, slik at vi slapp å finne overnatting 😉 Det å sove hos Maud var helt toppers og vi koste oss veldig mye på kveldene, blandt annet med grilling som mamma og Maud hadde helt kontroll over:

Resultatmessig var dette stevnet ikke noe for oss. Jeg prøver å finne ut av hva vi KAN og IKKE kan, derfor har jeg testet en del ut del av dette i konkurranser. Kanskje jeg tester grensene i noen løp, men kan vi det ikke, så kan vi det ikke. For at jeg skal kunne vite hva vi ikke kan, må jeg finne ut av det 😉

Vi fikk til et bra løp denne helgen, hun hadde to løp med stige felt. Resten uten. Veldig dårlig, men når hun først hadde treff. Da var det jævlig bra!

Eneste filmen og vinnerløpet:

(Filmet med mobilen, da begge kamerasjefene var borte!)

I Fredrikstad hadde vi også en dommerelev som dømte oss på lørdagen, Helge Himle. Han hadde baner som startet teknisk, fikk flyten opp og teknisk på slutten igjen. Iallefall for de små hundene i liten så tror jeg det er sånn nivået må være. For de store tror jeg det var litt mer vanskelig, hvis han satte de samme banene.. Klasse 1 banen var full av fart, men ganske mange feller å hoppe feil i.

Igår var litt for behandling av den grunn fordi hun er stiv i «lendene». Eller så er kroppen i tiptop stand! 🙂 Så derfor skal vi bruke tid på å gjøre hun «frisk». For egentlig kan man ikke se at hun har vondt, hun løper agility, hopper og spretter. Kjenner du på henne, så ser du at hun reagerer om du begynner «å klemme» bak på flankene. Ærlig så tror jeg egentlig at det er mange hunder i elite (agilitynorge) som burde vært inne til en behandling for å faktisk se om det er noe som «ligger å gnager».

I helgen er det JR. NM på Brekke i Maridalen! Ta gjerne å kom en tur og hei 😀 Kommer til å bli kjempe morsomt.

– Hilsen Silje & Liz