Gjeterkurs med Alexander Strøm

Hei!

Denne helgen har igjen kun vært prioritert til Bea. Vi har vært så heldige å få være med på gjeterhundkurs med Alexander Strøm i regi av Kruttlappen hundeskole.
Her er litt hvordan det gikk:

Vi startet med å få aktivitet i flokken som var i kveet, gjøre Bea interessert igjen. For å se om hun husket det hun skulle gjøre. OG det gjorde hun! Hun var tent som bare det 🙂 Denne helgen kunne jeg også korrigere det at hun ble opphisset, frustrert og bjeffet på sauen. Så derfor var hun mye ”roligere” enn forrige gang.

Det vi generelt jobbet med denne helgen var:
– Høyre og venstre.
– Inndriv med dekk.
– Dekk ved høyre/venstre.

Høyre og venstre fikk vi trent på ved å kommandere til høyre og venstre ved kveet, hun skal da lese også lese kroppsspråket mitt i begynnelsen. På søndagen brukte jeg ikke noe kroppsspråk og kun kommanderte. Da gikk hun riktig kommando og den veien som var lettest å komme seg til sauen. Veldig stolt over at hun tok disse kommandoene så fort.

Inndriv med dekk jobbet vi med at hun ikke skal storme mot kveet, men reise seg opp forsiktig og dekke ned ved min kommando. Dette var veldig vanskelig og hun prøvde å stikke til sauen flere ganger. Hun lærte seg også kommando for det å drive inn. *Nøtteliten*

Gjennom hele kurset (foruten når det regnet) var ligg-kommandoen vår veldig solid. Dette gjorde slik at jeg kunne trene ligg rundt kveet. Hun gikk ut på høyre eller venstre og jeg skulle kommandere der det var mest luft i mellom sauen. Tror hun bommet et par ganger på kommandoen, men det er fremgang siden sist. Da følte jeg at kommandoene ble kastet rundt i hytt og pine, men nå var de nokså kontrollerte!

Noe som er annerledes ifra det å trene lydighet er det å være litt strengere i stemmen. Det blir også veldig naturlig fordi man vil jo lykkes og ha en hund som hører. Fikk beskjed om at jeg var veldig pirkete.. Kanskje ikke så rart – ligg er ligg! Uansett.

Ellers syntes jeg det er veldig koselig å være på kurs med Alexander og Kruttlappen. Menneskene er hyggelige og det serveres god mat. Viktigste av alt er vell treningen og at den gikk bra! Gleder meg til neste gang, men uheldigvis aner jeg ikke når neste gang er.. Jeg kan ikke satse innen tre forskjellige grener. Lydighet og agility kan jeg trene selv, men det tørr jeg ikke med gjetingen. Jeg er alt for uerfaren og trenger mer hjelp til å vite hva mann skal se etter og trene på. Jeg vet også at det er forskjellige «metoder» å trene gjeting på, så enda er jeg litt sær og forholder meg til det jeg vet fungerer nå 🙂


Bilde tatt av Kaja! Kakao og Bea ❤

Denne helgen var også Bea's kusine med på kurset. Lille Kakao. Hun eies av Kaja og er helt nydelig. Hun tente på sauen som bare det 🙂 haha! Det ligger nok i genene.

– Silje & Bea

Endelig snø!

Hei.

Jeg fikk skrevet et kjapt innlegg i bilen før vi dro til fjellet, nå er vi tilbake i hverdagen etter å ha kost oss flere dager på fjellet.

Turen startet vell med at det ikke var brøyta opp til fjellet og JEG måtte ut å dytte igang bilen et par ganger.. Heldigvis kom vi frem tilslutt og dyra var veldig fornøyde! Bea hadde aldri sett så mye snø før, så hun var helt i ekstase. Vi måtte måke for hånd oppkjørselen til hytta og det var veldig tungt. Bea fanget all snøen som vi kastet og hun fikk derfor masse snø med seg ned i magen. Da vi var ferdig med å måke og vi begynte å fyre og pakke ting ut i hytta, lå hundene å sov. Etter at hundene hadde tørket og våknet skulle vi selvfølgelig sleppe de ut, den som ikke klarte å holde seg var Bea: hun stod frustrert midt på gulvet og det bare rant «vann» nedover beina hennes. Kanskje ikke så rart hvis man tenker etter hvor mye snø som hadde smeltet inne i magen hennes?

20121112-221128.jpg

Det som var litt rart, var at Liz og Bea fikk klumper i pelsen. Med Liz så forventet jeg det, men med Bea hadde jeg ikke tenkt tanken en gang. Hun som har så kort pels? Iallefall den pelsen som er litt lenger enn resten ble det lagd isklumper i. Begge hundene løp rundt med potesokker på for å slippe såre og ømme poter etter isklumper mellom labbene.

Bea hadde for anledningen fått seg potesokker og hun trengte ikke refleksvest med disse sokkene:

20121112-221426.jpg

Den andre dagen vi var der bestemte vi oss for å prøve oss en tur på langrennsski! Uheldigvis var det ingen preppet løyper og vi måtte lage sporene selv. Veldig slitsomt og ikke minst tungt i kram snø. Tyngre skulle det bli: det var ikke lett for Liz å komme seg frem i 50 cm høy, kram snø. Hun gikk langt før hun ble sliten, men brukte mye energi på å løpe etter hundene med en mankhøyde på over 50 cm! For disse hundene var det ikke noe problem, men det var deilig å se valpene også slitene etter 3 timers skitur.

Liz ble derfor sittende i jakka mi resten av turen og trivdes der. For min del ble det enda tyngre og jeg fikk kjenne på hvordan det er å være gravid. Tungt og vanskelig å løfte beina! haha

20121112-221846.jpg

Etter fornøyde hunder og mennesker satte vi oss ned for å spise lunsj. Da var det to unghunder som tok kvelden, da de endelig fikk varme i kroppen:

20121112-221958.jpg

Vi vendte nesa hjem ifra fjellet på lørdag for å forberede oss til kurs på søndagen. Kommer til å skrive om dette kurset i neste innlegg.

20121112-222147.jpg

20121112-222210.jpg

Nå gleder jeg meg bare enda mer til det kommer mer snø her på østlandet og vi får stått mer på ski! Det har både fører og hundene gått av 🙂

– Silje, Liz & Bea

Agility World Championship 2012 in Liberec!

Hei. Endelig den store oppdateringen! Har sittet igjen med mange tanker som måtte sorteres og det har tatt litt tid..

Det å dra ned til Tsjekkia var en kjempe stor inspirasjonskilde til å trene hund, både for den lille og store hunden. Hundene og ikke minst menneskene som konkurrerer i toppen av VM er utrolig gode. Det er ikke kun hundene som trenger å være gode, men menneskene må faktisk være i god form. Veldig deilig å se andre mennesker med lange bein 🙂 Reisen med fly og ikke minst leiebil gikk veldig bra. Liz var flink og vi merket hun ikke på flyet engang!

I løpet av turen ble det mange blandede føleleser, det var mange meninger om hva som var rett og galt. Det viktigste var å kjøre på det du selv var komfortabel med!

Vi gikk 4 løp der nede, 2 av de er jeg fornøyde med. Det er selvfølgelig lagløpene! Da var hun virkelig med og brydde seg ikke noe om alle supporterne og lyden som var rundt, som hun gjorde i de individuelle løpene. Hun hadde hunder rundt seg som hun kjente og var ikke berørt i det hele tatt i lagløpene, men med en gang hun måtte stå på egne bein ble det for mye. I det første ind. løpet hadde vi ganske så sein start, jeg tok hun ut alt for tidlig og hun virket daff til start. Jeg måtte presse hun rundt hele banen og det var virkelig ikke morsomt. Vi fikk en vegring pga jeg ikke hadde nok is i magen ved et mottak, men det er liksom helt ok 🙂 Vi kom igjennom! I det andre ind. løpet gikk det enda verre. Jeg hadde til og med fått snille – Stine til å være med å varme opp (for at hun ikke skulle føle seg alene). Hun var veldig klar til å gå agility da hun ankom den grønne matta, men uheldigvis hadde vi to hunder som disket foran oss.. Dette ble hun ekstra dempet av!

Erfaringer som dette er det vi trenger å ta med oss videre. Eneste er at det er veldig sjelden vi får trent på akkurat den situasjonen igjen – det å være «alene» uten kjente hunder og med trykk rundt ringen. Liz er ung og trenger erfaring, verre er det ikke.

Alt i alt er jeg fornøyd. Vi gjennomførte alle løp og vi hadde muligheter vi kunne disket på. Banene var greie og jeg vil tro at det ikke var høy diskprosent (ikke liten iallefall). Beste av alt var at jeg ikke var nervøs når jeg skulle inn i ringen! Jeg var så innstilt på å gjøre det jeg skulle at jeg glemte helt det å være nervøs. Da jeg satt på tribunen og heiet på de andre norske, var jeg helt nervevrak..

Her er film ifra alle løpene våre:

For oss fra Norge var Tsjekkia et veldig billig land, vi fikk veldig mye for en billig penge. Det ble mye shopping, men jeg tror ikke lommeboka og alle hundetingene lider av det!

Jeg var så heldig å få ønsket mitt oppfylt om å ha med meg Maud nedover og det var kjempe gøy! Deilig å ha en som skjønner deg, i en så stresset situasjon. Takk Maud, for en herlig tur 😀

I helgen er det bare å forberede seg på noe like bra, nemlig Norwegian Open! Gud, jeg gleder meg 🙂

– Silje

Drøbak – agility og utstilling!

I helgen var det Drøbak som stod for tur!

Lørdagen var det utstilling med valpene og på søndag var det agility.
Tidlig på lørdagen dro vi ned til Drøbak med nyvaskende hunder! ”Uvant” å ha de luktene så kraftig.. Først inn i ringen var Bea og de eneste hun konkurrerte mot var søsknene sine. Jeg har slitt med at hun er VELDIG glad i sine oppdrettere og kan til og med tisse på seg da hun hilser på dem. Så det å holde fokus i ringen og i tillegg løpe unaturlig var veldig vanskelig. Vi klarte i alle fall og karre oss til som andre beste tispe. Det var kullsøster Tia som er blue merle som vant.

Zorro konkurrerte kun mot en annen hannhund og kom da på ”sisteplass”, ble andre beste hannhund. Han er jo for liten, har halefestet for høyt opp på ryggen og det beste av alt: Dommeren sa han var en for glad hund! Haha, ”i utstillingsringen skal vi ikke ha noen glade hunder”. Stakkars.

Søndagen var det kun Bea og Liz som var med. Liz har jo løpetid og satt i bilen hele tiden, så det var veldig uvant å ha så stor plass i teltet med kun to mennesker og en hund! Liz hadde ikke trent på 2 uker, begge partitreningene avlyst pga hun har vært til behandling hos massasje og kiropraktikk. Heldigvis ingen store plager og de få små som var, ordnet opp i 🙂

Tok alle løp som trening og Liz var kjempe flink! Hun gjorde alt hun fikk beskjed om og løp kjempe fort. Etter å ikke ha trent var hun ganske heit da vi skulle inn, hun prøvde å tjuvstarte, men ble satt tilbake da hun prøvde.
Vi vant begge de individuelle løpene med et veldig stort sprang til 2. plassen.

Til premie vant vi forpose og en liten IKEA rotte. Den rotta elsket Liz og skulle drepe den! Jeg tenkte: ”Endelig en leke som faller i smak, den må jeg bruke som belønning!” Ettersom jeg også hadde løpetispe måtte jeg løpe vekk ifra område med en gang jeg var ferdig og kunne derfor ikke belønne med en gang. Så derfor bandt jeg denne rotta fast på enden av båndet for å kunne løpe vekk å belønne, og det skulle jeg ikke ha gjort. Når jeg kom i mål ble jeg blåst kraftig på, fordi jeg hadde tatt med meg leke inn i ringen. Selvfølgelig en riktig avgjørelse av dommeren, men viktig i denne saken er at det var hoveddommer som dømte og ikke dommereleven. ”Det var tydeligvis viktig å statuere et eksempel..” En annen side av saken var at hvis hoveddommer ikke hadde jobbet som tidtaker, hadde det ikke skjedd og ettersom han hadde jobbet som dette hele dagen, var det lite gunstig å gi et eksempel på den siste ekvipasjen i ringen. Jeg må ærlig si at jeg er glad for at han gjorde dette på meg og ikke på en nybegynner. Nybegynneren hadde i alle fall ikke turt å ta steget inn i konkurranseringen igjen! For han var i alle fall ikke hyggelig..

Skal de i alle fall begynne å gjøre dette, kan ALLE dommere begynne med det! Jeg kan i alle fall telle på to hender alle de som hadde med leke inn i ringen på søndag.

For Liz sin del har oppkjøringen til vm startet og jeg har lagt en plan på hvordan vi skal komme oss ut av de feilene vi ofte får!

I helgen skal jeg på gjeterkurs med Bea og jeg gleder meg helt sinnsykt! 😀 IKKK

– Silje

Bea 5 mnd!

Hei!

Igår var lille Bea faktisk 5 mnd, hun er ikke så liten lenger heller. Hun veier 13 kilo og er 46 cm høy, kun 2 cm mindre enn mamma’en sin, men faktisk hele 5 kilo mindre. Skulle kanskje bare mangle?

Hun er en hund som utvikler seg og bruker hvert sekund til å prøve å ikke gjøre feil. Hun vet godt hva som er lov og ikke, men noen ganger er det vanskelig å være stor hund sammen med små hunder. Med en alder på 5 mnd har hun endelig skjønt at det lønner seg å være rolig inne, hvis ikke kan man skade seg. Før jeg dro til EO var hun ramp av en hund. Bea hadde en periode hvor alt hun gjorde resulterte i at hun fikk vondt. Hun hadde ikke kontroll på bein eller kropp, selv om dette er noe vi har lagt stor vekt på i treningen! Tror hun var i den perioden hvor alt ikke hang sammen. De andre valpene vi har hatt har ikke vært så store som hun, så vi merker ekstra godt at vi nå har en stor valp! Da jeg kom hjem ifra EO, kun noen dager borte fra hun, merket jeg at kroppen hadde «satt» seg. Hun klarte å gå en tur i skogen og klare å planlegge hvor hun skulle satse og lande! Ikk. Hun begynte å vokse opp.

Nå har hun kommet i den perioden hvor ryggen er skjev. Bakbeina er mye høyere enn forbeina, men hun plages ikke. Vi får håpe det retter seg ut ganske kjapt 🙂

Jeg har vært utrolig redd for å trene på noe slags type grunntrening til agility av den grunn fordi hun har vært så klumsete, men vi har jobbet med frisignal, sitte og vente, lese mitt kroppsignal ved hjelp av sirkeltrening og så vidt begynt igjen med å gå rundt pinne. Jeg har god tid når jeg trener hund, det viktigste for meg er å ha en hund som kan ha det godt lenge, og da klarer jeg ikke å ha på samvittigheten at hun blir dårlig rundt en alder på 8 år fordi jeg begynte å trene agility for tidlig! Så derfor er målet vårt å være i klasse 2 lydighet FØR vi skal debutere i agility. Kanskje det er litt håpefullt, men vi skal prøve å klare det og klarer vi bare klasse 1 lydighet – ja, da blir det kun det 🙂

Treningen fremover nå kommer til å bli prioritert med lydighet! Bronsemerket er «rett rundt» hjørnet og vi må kanskje lære oss alle øvelsene? Vi har kommet til det stadiet hvor vi må sette sammen alle momentene rundt en øvelse. Idag har vi noen øvelser ferdig:
– Tannvisning.
– Dekk fra holdt.
– 1. minutters dekk.

Resten av øvelsene er ikke kommet på det stadiet til at man kan si at «Bea kan det». Når treningen ikke handler om lydighet har vi det morsomt med lek og triks.
Listen med triks begynner å fylle seg opp, men det å ha en kreativ hund er deilig og ikke minst morsomt! 🙂

Høstens konkurranser er allerede fastsatt og frihelger er det ikke mange av. MEN! Jeg har klart å klemme inn et gjeterhundkurs 😀 I midten av september skal Bea for første gang få lov til å treffe sau. Det blir veldig morsomt å se om hun tenner og hvordan hun reagerer. Gleder meg kjempe mye til å være med på det kurset!!

Jeg jobber med et innlegg om lydighetstreningen vår, som kommer mest sannsynlig denne uka 🙂

– Silje & Bea

Travel sommer!

Hei igjen, alle sammen!

Sommeren har vært utrolig hektisk for meg og hundene. Vi har nærmest hoppet fra stevne til stevne og prøvd å hatt ferie i mellom stevnehelgene.

Sommerens store begivenhet var European Open i Sverige som vi for første gang deltok på. Liz presterte godt og det har tatt sin tid det å gape over dette stevnet. Jeg sitter enda med tanker om at: «WOW! Jeg har en utrolig flink hund!»

20120815-142412.jpg

Etter EO dro jeg med meg en ny bag og plukket opp en rastløs bc før vi vendte nesa mot «Hytta i skogen». Vi badet (noen av oss) og vi gikk fine, lange turer i skogen. Liz restituerte etter EO, mens Bea ble prøvd tappet for den overflødige energien hun hadde samlet opp på 4 dager uten trening.

20120815-142232.jpg

De 5 dagene på hytta gikk veldig fort, så da var det bare å lade opp til Nes-stevnet. Uten noen form for trening og kun familiehund presterte Liz bra! 🙂 Stevnehelgen gikk fort over og – igjen, pakket vi om baggen og vendte nesa denne gangen mot Torpomoen der jeg var instruktør på NKKU´s sommerleir. Igjen fikk Liz minimalt med trening og eneste form for agility hun fikk løpe var et par hoppehinder med to forskjellige ungdommer. Etter nesten 5 dager på Torpomoen ble reisen planlagt til sommerens neste stevne: STAV, på Tretten i Gubransdalen. Et stevne på 3 dager, med 4 stevnedager.

20120815-142727.jpg

Planen er å legge ut filmer, tanker og resultater fra stevnehelgene, men først må jeg få laderen til
pc´en min som ligger igjen på Torpomoen.

Nå omsider har vi rukket å lade fra sommerferien. Denne uken har instrueringen startet igjen og neste uke starter skolen og deretter startet kjøret, vil jeg tro 🙂

Denne helgen som kommer er det Nordisk mesterskap´12 og denne gangen er det Norge som skal arrangere! Hjemmebane og greier 😉 Frem til NoM er treningsplanen lagt nøye:
– Tirsdagen gikk kun til felttrening.
– Onsdagen er det partitrening og vi går mest sannsylig hel bane og kombinasjoner.
– Fredagen blir det siste innspurt med felttrening.

Lørdagen er det vanlig NKK stevne så da får vi teste formen til søndagen!

– Hilsen Silje

Valpetrening

Nå har Bea vært sammen med meg i over en uke! Vi har hatt «mye» å ta igjen, ettersom hun allerede er 11 uker. Denne ukens trening har det vært fokus på kontakt og samarbeid. Vi gjør det meste sammen for å få kontakt, men jobber også med å kunne gjøre ting hver for seg.

De første døgnene sleit hun med å finne seg ro. Hun gikk rundt og peip, prøvede å legge seg og klarte ikke å slappe av mens det foregikk andre ting i huset. Det var vanskelig ettersom vi også har fler hunder. Heldigvis har dette blitt bedre, men hun har måtte få hjelp fler ganger til å finne sin «avknapp». Jeg vet at påknappen er der, så derfor trengs det øving på avknappen 🙂

Sammen har vi jobbet med å få kontakt gjennom klikkeren og lek. Vi jobber mye med byttelek og at hun må tenke selv for å få en godbit. Hun skjønner veldig godt hva en klikker er og er veldig flink til å finne ut masse rart man kan gjøre for å høre klikket og få godbiten.

Hun var også med på skolen, slik at vi måtte ta buss og det var litt vanskelig i begynnelsen. Selvfølgelig! På første busstur var hun litt urolig, men etter 3-4 bussturen skjønte hun at det bare var å slappe av. Fredagen var hun også med å tok t-banen. Da satte jeg meg ned på t-baneperrongen og tok frem klikker’n – jammen klarte hun å fokusere på å jobbe og ikke på alle de forskjellige menneskene rundt. Det viktigste av alt var at hun ikke brydde seg noe om at t-banen bråka. Etter mye busskjøring var det å slappe av inne på t-banen ikke noe problem 🙂

Slutten av forrige uke og denne uken har vi tatt å forflyttet oss litt med treningen. Vi trener både ute og inne. Nå har vi begynt å shape det å gå rundt en pinne i hagen og det er ikke noe problem! Ved siden av dette har vi også begynt å jobbe med «liksom» kassemetoden. Grunnen til at jeg skriver liksom er fordi det tar utgangspunktet i grunntreningen til kassemetoden, men Bea skal lære utgangsstilling på både høyre og venstre side. Av den grunn for å ikke lære at venstresiden blir hellig. Selvfølgelig har vi ikke kommet så langt i treningen enda, men målet er der! Nå har hun kommet på det steget der hun går opp på «kassa» med forlabbene og beveger bakbeina både til høyre og venstre side. Snart er det snurrings 360 grader både høyre og venstre 🙂

Det er ikke bare vi som har fått et nytt tilskudd i familien, men kjæresten min mistet hunden sin 3 dager etter at vi mistet Zappa og nå har de også fått en ny hund! Lille irsketteren Happy 🙂

– Silje, Liz & Bea

Stavangertur!

Heiaa!

I helgen har jeg og Liz vokst opp 🙂 Vi har vært på agilitystevne helt alene, uten vårt støtteapparat.. Vi tog toget ned på fredagen og flyet hjem på søndagen. Innimellom toget og flyet har vi opplevd mye!

Fredagen da toget var fremme, ble vi plukket opp av Jeppe & Anton (som steppet inn som rolle – mamma, funket perfekt). Vi fikk en omvisning av byen, som ikke var så stor, men utrolig koselig og for en stemning 🙂 Ettersom det begynte å bli sent, var det å kjøre mot campingen. MEN! På vei til campingen var jo stevneplassen? What to do? Dra innom 🙂 Heldige som vi var fikk vi lov til å prøve hindre og underlag! For en hjerlighet på Vestlandet.

Deretter var snuta vendt mot campingen og butikk for å få tak i mat, før hyttekompisene våres ankom. Hytta ble delt med Bodil, Bjørnar og Mathias + 4 bordercollies. No problemo! Så mange mennesker og hunder var ikke noe problem.

Lørdagen var første konkurransedag og dommer for hele helgen var Kari Jalonen. Alle banene var krevene, selv i klasse 1 og da var det ingen nåde i klasse 3! Gøy, men utfordringer 😀

AG3L

Banen var helt grei, diskriminering som egentlig skulle sitte. MEN! Hvis dere ser da Liz kommer ut av den første tunnelen? Hun ligger på ryggen i utgangen. JauJau, sånn er det. Hadde en litt for lang arm og ingen kontakt før stigen, der Liz går igjennom. Resten av banen gikk som en drøm og nydelig felt.

H3L

Det var mange løsninger i denne banen, om man skulle ta «feigeløsningen» eller guts og det ble en kombinasjon. Resultat: 1. plass og TIDEN: 29. 38

Lag

En utrolig fin bane å løsne opp med, ettersom agilityløpet gikk «rett vest». Liz hadde den beste tiden av alle små/mellomhundene og nesten storhundene også, utenom Ted til Bodil. Liz løp på 29.38. Det er jo så utrolig stor forskjell på de hundene, bein, fysikk – det sier seg selv! Så da er det lov til å skryte 😀

Etter at alle løp og premieutdelingen var over, dro jeg, Jeppe, Liz & Anton på stranden for å lufte og la hundene strekke ut etter en stevnedag. Hundene storkoste seg 🙂 Deretter var det hjem til hytta for å slappe av og «legge» hunder for det var ut å spise. Etter mat i kroppen ble det mange trøtte tryner og senga ble funnet relativt fort..

Søndagen stod for tur og mens vi pakket ut av hytta og hadde satt oss i bilen, var vi tidligere ute enn på lørdagen! Så da ble det stranda før stevnet og hundene koste seg så mye 🙂 En perfekt start på dagen ❤

Første løp ut på søndagen var AG3L:

Banen var kjempe vanskelig! Spesielt fra stigen og inn i slalomen.. Resten gikk bra! Veldig synd at hun løper forbi møne, men også samtidig veldig fornøyd med at jeg klarte å forsette å løpe og "ikke" diske 😀
Veldig fornøyd med supert felt ut ifra vinkel. Første gang vi tester dette på konkurranse også sitter det! Herlig ❤

Siste løp egentlig var hopp, og denne banen var god 🙂 Vanskelig og høyt nivå, men løpende! Liz disker da hun ikke går rundt etter hjulet. Absolutt min feil. Hånden var ikke ute og jeg ligger alt for langt frem.

Heldig som jeg var fikk Liz gå prøvehund på lagbanen og den satt vi feilfri! Igjen vinkel ut av stigen, som Liz taklet perfekt 😀 Dessverre ikke film eller tid.

For meg og Liz har vi satt ny rekord med: Antall disk på en helg! Hele 3 disk.. Skjerpings til helgen!

Liz har vært flink til:

– Felt uansett vinkel ned.
– Blitt på starten i hvert eneste løp, ventet på kommando, ikke bare kroppsspråk.
– Å holde Anton med selvskap i buret! Hun har taklet det å sove i bur på natten og i bilen sammen med Anton. Overraskende 🙂

Silje har vært flink til:

– Taimet felt, både stige og vippe.
– Passe på seg selv.

Silje har ikke vært så flink til:

– Holde fokus, hele veien under breefing. «Neimen, det her var jo kjempelett!»
– IKKE OVERHANDLING! Grunnen til fler av våre disker.
– Ikke være for husmor og passe på i alle situasjoner.

SÅNN! Da er listen klar for forbedring til helgen 🙂 Da stikker vi ned til Arendal, første gangen vi drar på stevne ditt. Så det kan bli morsomt.

Ellers vil jeg si at Østlandet har noe å lære av Vestlandet: Stevnet var utrolig koselig, med stemning og ingen «baksnakking» og drittslening! Musikk under breefing og alle de hyggelige menneskene. Dette ga absolutt mersmak.

Tusen takk til Jeppe for en utrolig bra omvisning av Stavanger! Som sagt: Dette ga mersmak, så det er bare å slanke Anton! haha *Intern*

Imorgen skal det trenes!

Hilsen Silje & Liz

Påskeferie

Hei!

Etter stevnet i Tønsberg sist lørdag var det rett hjem for å pakke. Nesa ble snudd mot fjellet, nærmere Engerdal og Sølenstua. Føret var optimalt for de fleste: Du kunne gå på ski, sole deg og gå spor!

Da er iallefall familien min fornøyd. Pappas gordonsetter, Nemi var vell den som var mest fornøyd. Det å komme opp i fuglesituasjoner hver eneste dag var en drøm! Selvfølgelig ikke i Norge, da det er båndtvang.

Jeg og Liz har vært med på to fantastiske fjellturer. Mye snø, grillpølser, og gordonsettervalper! I området «krydde» det av fuglehundeiere og jeg kunne raskt se hvilken hund som var min. Det var den hunden med mest pels og den som hadde halen rett opp. Hver av dagene var det to gordonsettervalper der, egentlig 3 tilsammen fra samme kull. Alle 3 mnd gamle! Skal si Liz hadde litt å stri med. Det å passe på to overiverige valper, som til og med var større enn henne, var ikke lett.
Litt valpesyke ble vi også da vi måtte passe disse mens de fungerende fuglehundene fikk trene fugl.

Liz fikk gå spor og det var første gangen siden høst. Vi avsluttet høstens siste spor med en pinne i sporet. Nå i år startet jeg å legge en pinne i sporet, sporet var formet som en hestesko. Siste sporet jeg la hadde vi 2 pinner! Rekord 😀 Veldig stolt!

Bilder:

Tulleunger på tur!

Slalomtur ble det også!

I løpet av uka kommer filmene og resultatene fra Tønsberg 🙂

– Silje & Liz