Klare for sesongstart!

Hei!

Idag ruller vi nedover til Bø for sesongstart i helgen 🙂 Liz åpner en ny sesong med ganske så gode forutsetninger, mens Bea starter en helt ny karriere. Fra å være maskot til å bli lp-junkie.

Bea skal debutere i lydighetsringen og mentalt er hun ikke klar for det. Hun er nå 9 måneder og har tydeligvis veldig mye å tenke på. Jeg får gi hun den tiden hun trenger for å utvikle seg. Uansett blir det start i helgen, men med en del lave forventinger. Vi tar det som trening og både jeg og Bea trenger erfaring 🙂

Vi skal dele hytte med Per og Maud, så det blir kjempehyggelig å treffe de igjen!

Til alle andre som også skal konkurrere: Lykke til! Kick some ass

– Silje, Liz & Bea

Rally-Bea!

Hei!

Igår var vi på vår første rallylydighetstrening og det ga virkelig mersmak 🙂 Vi var en liten gjeng, som sammen gikk hele to baner på to timer.

I den første runden gikk det ikke så bra. Mange øvelser hadde vi ikke trent på og hun var usikker på hvordan hun skulle utføre det jeg prøvde å fortelle henne. Vi fikk absolutt en pekepinn på hva vi må trene på. Jeg har et par momenter i rally som vi må trene på for at hun skal skjønne forskjell på lp og rally.

Generelt må hun bli mye flinkere på lineføring. Tror det handler om «prosjekt linjeføring» nå i ferien! Det å komme seg igjennom en rallyløype hadde vært mye lettere hvis jeg slapp å minne henne på lineføringen og heller konsentrere meg om de andre oppgavene.

Den andre banen vi gikk virket mye lettere. Hun var mye mer med og jeg viste litt mer hva jeg skulle gjøre 😉

På denne treningen var vi så og si gjennom alle kl. 1 skiltene, og noen skilt er vanskeligere enn andre. Det vi skal trene på til neste trening er:
– Sitte foran fører. En øvelse som er mye i klasse 1.
– Rundt. Bea skal kunne gå rundt mine bein fra høyre til venstre side.
– Venstre 360 grader. Hun prøver å sette rumpa ned i mellom mine skritt, optimalt skal hun kun bevege bakbeina!
– LINEFØRINGEN!

Av mange øvelser er jeg veldig stolt at hun gjør de fleste øvelsene uten å «protestere» men gjør det for at vi skal ha det morsomt sammen 🙂

Blandt alle de nye øvelsene vi gjennomgikk igår fikk også prøve seg på noe nytt i lydighetssammenheng: nemlig metallapport! Vi har en stund jobben med å gripe om og holde skrutrekkeren. Dette har hun syntes vært greit, men ikke helt komfortabel med det.

Igår holdt jeg henne i halsbåndet og kastet metallapporten, hun hadde veldig stort motivasjon til å løpe ut å apportere! Hun løp og tok den helt bevist 🙂 Wee

Vi avsluttet hele treningen med en fellesdekk og hun lå alle minuttene, men ikke perfekt. Vi ville ha fått trekk om det var på konkurranse så jeg gikk tilbake å snakket til henne.

Så nå er vi veldig motiverte til å trene lydighet og rally! Blir nok ikke noe agility på den frøkna i jula 😉

– Silje & Bea

Leke-Liz og Trene-Bea!

Hei!

Jeg har ikke lagt ut noen lekser fra kurset de to siste ukene, det er fordi jeg har ikke hatt tid. De kommer nok. Viktigste er at jeg finner tilbake til hva vi har jobbet med. I helgen skal vi tilbake til Jenni og jeg gleder meg veldig! Vi har jo jobbet med hjemmelekser og har hatt utrolig fremgang på bare det.

Det jeg føler har vært den viktigste leksa er det å kunne leke! Det å leke kan hjelpe oss i treningen 🙂 Vi har lenge kunne bare ha lekt med en liten gul tennisball. Forrige uke prøvde jeg en annen leke: en kjedelig flettet leke og hun syntes det er gøy! Jeg kunne bruke det som belønning på stigen og på svinger. Yey! Absolutt fremgang 🙂

20121205-133804.jpg

Ettersom det er blitt så kaldt ute, så har vi begynt å kose oss med masse fine leker og morsomheter hjemme på rommet 🙂 Alle tre: Liz, Bea og Synne får en daglig dose med trikstrening.

Bea fylte 8 mnd forrige uke og det vil si at hun er gammel nok til å kunne trene agility i Kløftahallen. Til nå er det eneste hun kan felt, bakpartskontroll, hoppteknikk og føring. Hun begynte også med svingteknikk ved høyre og venstre på pinne når hun var mindre, og det har vi begynt å ta mer tak i nå 😉 Jeg var veldig morsomt å se om hun klarte å fokusere like greit på oppgaven mens vi var i hallen og det klarte hun med glans! Vi trener jo lydighet der også, så nå blir det en prioriteringssak det å kunne trene begge hundesporter. Før hadde jeg liksom ikke noe valg og MÅTTE trene lydighet, men nå kan jeg jo velge.. «Dessverre» tror jeg at vi kommer til å bruke flest timer på lydighetsbanen i vinter. Vi skal jo debutere i januar og vi må virkelig bli bedre. Kanskje jeg skal lage et innlegg på hvor langt vi har kommet i lydighetsprogrammet? Tror jeg må det for å kunne holde tunga rett i munnen 🙂 Egentlig skulle vi opp til bronsemerket på søndag, men tror jeg ikke rekker det ettersom dette er Liz sin helg med kurs og god mat!

Kos dere i kulda!

– Silje, Liz & Bea

Gjeterkurs med Alexander Strøm

Hei!

Denne helgen har igjen kun vært prioritert til Bea. Vi har vært så heldige å få være med på gjeterhundkurs med Alexander Strøm i regi av Kruttlappen hundeskole.
Her er litt hvordan det gikk:

Vi startet med å få aktivitet i flokken som var i kveet, gjøre Bea interessert igjen. For å se om hun husket det hun skulle gjøre. OG det gjorde hun! Hun var tent som bare det 🙂 Denne helgen kunne jeg også korrigere det at hun ble opphisset, frustrert og bjeffet på sauen. Så derfor var hun mye ”roligere” enn forrige gang.

Det vi generelt jobbet med denne helgen var:
– Høyre og venstre.
– Inndriv med dekk.
– Dekk ved høyre/venstre.

Høyre og venstre fikk vi trent på ved å kommandere til høyre og venstre ved kveet, hun skal da lese også lese kroppsspråket mitt i begynnelsen. På søndagen brukte jeg ikke noe kroppsspråk og kun kommanderte. Da gikk hun riktig kommando og den veien som var lettest å komme seg til sauen. Veldig stolt over at hun tok disse kommandoene så fort.

Inndriv med dekk jobbet vi med at hun ikke skal storme mot kveet, men reise seg opp forsiktig og dekke ned ved min kommando. Dette var veldig vanskelig og hun prøvde å stikke til sauen flere ganger. Hun lærte seg også kommando for det å drive inn. *Nøtteliten*

Gjennom hele kurset (foruten når det regnet) var ligg-kommandoen vår veldig solid. Dette gjorde slik at jeg kunne trene ligg rundt kveet. Hun gikk ut på høyre eller venstre og jeg skulle kommandere der det var mest luft i mellom sauen. Tror hun bommet et par ganger på kommandoen, men det er fremgang siden sist. Da følte jeg at kommandoene ble kastet rundt i hytt og pine, men nå var de nokså kontrollerte!

Noe som er annerledes ifra det å trene lydighet er det å være litt strengere i stemmen. Det blir også veldig naturlig fordi man vil jo lykkes og ha en hund som hører. Fikk beskjed om at jeg var veldig pirkete.. Kanskje ikke så rart – ligg er ligg! Uansett.

Ellers syntes jeg det er veldig koselig å være på kurs med Alexander og Kruttlappen. Menneskene er hyggelige og det serveres god mat. Viktigste av alt er vell treningen og at den gikk bra! Gleder meg til neste gang, men uheldigvis aner jeg ikke når neste gang er.. Jeg kan ikke satse innen tre forskjellige grener. Lydighet og agility kan jeg trene selv, men det tørr jeg ikke med gjetingen. Jeg er alt for uerfaren og trenger mer hjelp til å vite hva mann skal se etter og trene på. Jeg vet også at det er forskjellige «metoder» å trene gjeting på, så enda er jeg litt sær og forholder meg til det jeg vet fungerer nå 🙂


Bilde tatt av Kaja! Kakao og Bea ❤

Denne helgen var også Bea's kusine med på kurset. Lille Kakao. Hun eies av Kaja og er helt nydelig. Hun tente på sauen som bare det 🙂 haha! Det ligger nok i genene.

– Silje & Bea

Endelig snø!

Hei.

Jeg fikk skrevet et kjapt innlegg i bilen før vi dro til fjellet, nå er vi tilbake i hverdagen etter å ha kost oss flere dager på fjellet.

Turen startet vell med at det ikke var brøyta opp til fjellet og JEG måtte ut å dytte igang bilen et par ganger.. Heldigvis kom vi frem tilslutt og dyra var veldig fornøyde! Bea hadde aldri sett så mye snø før, så hun var helt i ekstase. Vi måtte måke for hånd oppkjørselen til hytta og det var veldig tungt. Bea fanget all snøen som vi kastet og hun fikk derfor masse snø med seg ned i magen. Da vi var ferdig med å måke og vi begynte å fyre og pakke ting ut i hytta, lå hundene å sov. Etter at hundene hadde tørket og våknet skulle vi selvfølgelig sleppe de ut, den som ikke klarte å holde seg var Bea: hun stod frustrert midt på gulvet og det bare rant «vann» nedover beina hennes. Kanskje ikke så rart hvis man tenker etter hvor mye snø som hadde smeltet inne i magen hennes?

20121112-221128.jpg

Det som var litt rart, var at Liz og Bea fikk klumper i pelsen. Med Liz så forventet jeg det, men med Bea hadde jeg ikke tenkt tanken en gang. Hun som har så kort pels? Iallefall den pelsen som er litt lenger enn resten ble det lagd isklumper i. Begge hundene løp rundt med potesokker på for å slippe såre og ømme poter etter isklumper mellom labbene.

Bea hadde for anledningen fått seg potesokker og hun trengte ikke refleksvest med disse sokkene:

20121112-221426.jpg

Den andre dagen vi var der bestemte vi oss for å prøve oss en tur på langrennsski! Uheldigvis var det ingen preppet løyper og vi måtte lage sporene selv. Veldig slitsomt og ikke minst tungt i kram snø. Tyngre skulle det bli: det var ikke lett for Liz å komme seg frem i 50 cm høy, kram snø. Hun gikk langt før hun ble sliten, men brukte mye energi på å løpe etter hundene med en mankhøyde på over 50 cm! For disse hundene var det ikke noe problem, men det var deilig å se valpene også slitene etter 3 timers skitur.

Liz ble derfor sittende i jakka mi resten av turen og trivdes der. For min del ble det enda tyngre og jeg fikk kjenne på hvordan det er å være gravid. Tungt og vanskelig å løfte beina! haha

20121112-221846.jpg

Etter fornøyde hunder og mennesker satte vi oss ned for å spise lunsj. Da var det to unghunder som tok kvelden, da de endelig fikk varme i kroppen:

20121112-221958.jpg

Vi vendte nesa hjem ifra fjellet på lørdag for å forberede oss til kurs på søndagen. Kommer til å skrive om dette kurset i neste innlegg.

20121112-222147.jpg

20121112-222210.jpg

Nå gleder jeg meg bare enda mer til det kommer mer snø her på østlandet og vi får stått mer på ski! Det har både fører og hundene gått av 🙂

– Silje, Liz & Bea

Bea’n!

Hei!

I helgen fylte Bea 7 mnd og det ble feiret med en lang tur i skogen, noe som hun elsker. Veldig deilig å kunne ha begge hundene løse, og ha kontroll på avstand. Perfekte hunder!

Bea vokser seg stor, hun er nå 52 cm høy, 55 cm i ryggen og veien 14 kg 🙂 Akkurat passe for min del. Jeg har jo aldri hatt en slik stor hund før, så for meg er alt stort. Det å ha et stort bur, store halsbånd, bruke seler som kunne passe meg selv og ikke minst kjøpe dekken som kunne vært min egen jakke. Dette er uvant. Jeg har jo hatt henne en stund, så det burde begynne å bli naturlig – men det er det dessverre ikke enda.. Det kommer nok med årene!

De fleste treningsøktene våre går til å trene lydighet. De gangene vi er i hallen får vi trent momenter og evt. hele øvelser. Hjemme trener vi triks og kontroll på seg selv. Hjemme i hagen har hun også fått lov til å begynne med hoppteknikk, øvelser om å lese kroppspråk og mine signaler.

Vi regner med å kunne gå opp til bronsemerket tidlig i desember. ENDELIG! Jeg trenger virkelig en pekepinn på hvordan vi ligger på i treningen, for jeg kan ikke bare være på det nivået jeg er nå med pirketrening. Det er slitsomt, men VELDIG morsomt å se fremgang på enkelte øvelser og momenter 🙂

Jeg regner med at vi debuterer rett over nyttår i klasse 1 og det frister veldig med å debutere på telemarksstevnet. Der har jeg alt! Mennesker, hall, bråk og MASSE forstyrrelser 😀

I november skal vi på gjeterkurs igjen og det gleder jeg meg masse til! Vi har fått trene på «ligg ned» og «gå vekk», kanskje hun har blitt mer moden? GLEDER MEG 😀

– Silje & Bea

Gjeterhundkurs med Bea

I helgen har jeg og Bea vært og gjort noe helt nytt. Nytt for meg og for henne! Vi var på gjeterhundkurs med Alexander Strøm. Bea hadde sitt første møte med sauen og jeg hadde mitt første møte med en gjeterhund.

På kurset var vi 8 stk og vi ble delt i gruppe innad nivå. Min gruppe ble på 4 stk med hunder som aldri hadde vært på sau før. Vi hadde økter på kun 5 min pr. ekvipasje og det var jammen nok! I løpet av søndagen ble man mer og mer konsentrert på tiden, fordi man ville ha flest minutter ute på jordet med instruktøren.
Første sleppet på sauene med Bea var spennende. Instruktøren holdt henne og jeg gikk i en kveet der sauene stod. Jeg skulle lage bevegelse i sauene. Bea’s reaksjon var å bjeffe, reise bust og ha halen rett opp i været. Dette gjorde hun de første sleppende på sauen.

Plutselig! Enten om hun begynte å bli sliten, eller skjønne hva hun skulle gjøre: Hun senket kroppen, stirret på sauen og var helt rolig. Sånn plutselig, bare. Dette var veldig morsomt og vi kunne begynne å jobbe sammen. Da kunne vi begynne å la hun lese kroppen min og så vidt si rolig høyre/venstre når hun endrer retning.
Ble det mye aktivitet og hvis sauene stod og stampet, var hun ikke snar. Da var det rett på og hun begynte å bjeffe igjen. Hun var litt usikker på sauen, men instruktøren sa at det var en vanelig reaksjon! Hun er jo tross alt bare 5 mnd. Det at hun kun var 5 mnd ble jeg konstant påminnet på. Av den grunn fordi vi ikke ville legge press på henne. Vi ville la hun sitte igjen med at det å møte sau er kjempe morsomt.

På søndagen begynte vi å jobbe med utganger. På bare en dag lærte hun seg startsignalet for å løse utifra dekk! Veldig morsomt. Da vi trente på utganger la jeg henne ned ca. 10 meter fra kveet, og så gikk jeg og plasserte meg ved kveet. Deretter startet jeg henne og hun løp i en naturlig stor bue, slik at hun kom rett ”på tolv”. Da løp jeg inn i kveet for å lage bevegelse. Dette gjorde vi nesten hele søndagen. Unghundene ble veldig fort slitne og vi måtte ta lengre pauser enn på lørdagen. Vi jobbet både med utgang på høyre og venstre side og noen fikk hundene til å dekke ”på tolv”. Jeg prøvde med Bea, men det gikk ikke. Hun reagerte, men skjønte ikke at hun skulle legge seg. Hun dempet bare farten inn mot kveet (som tydeligvis veldig bra!) Jeg fikk selvfølgelig til å stoppe henne tilslutt, men da var hun ganske nærme kveet og jeg nærme Bea. Noe som også er veldig viktig med gjetertrening er jo at hunden må skjønne når den er ferdig med å jobbe. I begynnelsen var dette veldig vanskelig med Bea, men dette var jo ikke så rart ettersom interessen for sau var så stor. Ved kursslutt klarte jeg å kalle henne inn etter en utgang og dekk! 🙂

Jammen ble vi bitt av basillen og har så lyst til å gjete mer! Vi har allerede meldt oss på et nytt kurs og veldig klar og gira for det. Det er ikke før i november, så da har hun en god tid å vokse på!

Skal jeg si dere noe enda kjedligere: Jeg har jo planlagt å gå opp til bronsemerket med Bea og prøven har blitt satt den 6. oktober! Akkurat når jeg er i VM.. Så da får jeg kontakte andre klubber for å få tak i en prøve.

Denne helgen skal brukes til å trene på. Korte økter, men intensive. Må trene fremmover for å se progresjon i trening! Lager et innlegg på hva jeg og Liz legger vekt på nå de 12 dagene før avreise .. Ikkk

– Silje & Bea

Lydigheten selv!

LYDIGHET!

Vår nye hundesport, vi jobber med saken om å bli bedre og utvikle oss sammen. Jeg har kommet til det nivået hvor jeg er usikker på hvordan jeg skal trene videre. Av den grunn fordi det er så mange meninger der ute om hvordan og hva man skal trene, når man skal sette sammen momenter og når en øvelse er ferdig. Kanskje det man skal tenke på er at det er forskjell på om man skal nå opp til klasse elite eller kun satse opp til klasse 1/2 nivå. Det handler kanskje om hva slags kriterier man har på de forskjellige øvelsene. Da jeg var å trente på Kløfta her om dagen var det fler lydighetsvalper der. Du hadde Bea på 5 mnd, en på 6, en på 7 og den siste på 8 mnd. Alle var på forskjellige nivå, men det var fordi man trente opp til de forskjellige klassene. Den hunden på 8 mnd kunne allerede ruta og gå neseprøve!
Jeg tror at jeg har gått litt for fort frem med å sette i sammen momentene, men hva skal jeg gjøre når hun føler mine kriterier? Et eksempel er det generelle momemtet: dekk. Mitt kriterie er at hun skal ligge ned på bakken, bakparten og forparten kan ligge hvordan den vil, så lenge den er på bakken. Eneste er at hun ikke skal er å ikke bevege labber eller kroppen mens jeg går tilbake.
Det viktigste er jo iallefall at hunden følger dine kriterier, fordi er det jo du som bestemmer de!
Her er øvelsene til bronsemerket, hvordan vi har jobbet med de og hva kriteriene mine er:

Tannvisning:
– Utgangsstilling.
– Bli.
– Håndtering.

Dette er momentene i denne øvelsen. Utgangsstillingen til Bea er veldig fin og den har vi jobbet med hjelp av kassemetoden. Dette var første gangen jeg jobbet med denne type innsitt og den type metoden av utgangsstilling. Tannvisning går jo ut på at dommer skal sjekke om hunden er tilgjengelig. At den ikke er farlig og kan bli håndtert. Bea’s første reaksjon var å trekke seg tilbake fordi hun satt og hadde kontakt med meg, mens det plutselig kom en person og forstyrret henne i arbeidet. Da gikk jeg i gang med at hun ikke hadde fokus på meg, men på «dommer» og hadde en forventning om å bli tatt på. Det er selvfølgelig forskjellig om hunden skal bli klappet eller bli sett på tennene. Jeg har i henholdt til denne øvelsen lært hun å fryse i min håndflate, når hun da har hodet i håndflaten kan jeg da gjøre «hva jeg vil» med hodet. Kanskje noen har problem med at hunden hopper og blir kjempe glad av å se at en fremmed person kommer gående imot? Da ville jeg jobbet veldig mye med å ha kontakten med meg. Rett og slett det motsatte jeg og Bea jobbet med. I stedet for å ha en forventning på den fremmede personen, har hunden det på deg.
Tannvisningen vi hadde igår med en fremmed person gikk veldig bra! Bea trakk seg ikke, og lot personen avbryte arbeidet hennes med å ha kontakt med meg. Den fremmede personen tok seg god tid. Heldigvis har jeg ikke hatt noe problem med å la hun sitte på min vestre side mens jeg blir hilst på.

Lineføring:
Denne øvelsen består av veldig mange delmomenter for å få til hele øvelsen. Du har:
– Utgangsstilling.
– Fot.
– Holdt.
– Vendinger til høyre og venstre.
– Helt om.
– Tempoendringer som sakte – og rask marsj.

I vår trening nå har Bea kommet til det stadiet at hun har begynt å skjønne hva «fot» betyr. Hun syntes det er veldig morsomt å trene på nye ting, så derfor sliter jeg med at hun er veldig ivrig og dytter de første meterne mens vi har første treningspass. Ettersom jeg fikk dette problemet gikk jeg tilbake i treningen, til kun noen få skritt og belønnet kun ved non dytting! Denne treningen har virkelig gått fremover. Med en ivrig hund blir problemet også at hun ligger for langt frem, så nå er det mye belønning med følge av VENSTREfoten. Ettersom vi har hatt disse små problemene kan det være fordi vi har gått for fort frem. Derfor har jeg fått en smekk over fingrene nå 😉
Jeg har så vidt fått jobbet med vendinger, av den grunn fordi jeg ikke påvirke det med de små problemene. Det lille vi har jobbet med er høyre -og venstrevendinger. Høyrevendingene gikk bra, men vestre var på «halv tolv» ettersom hun ligger for langt frem under lineføringen. En nyttig link:
http://www.canis.no/blogg/post.php?postid=5346

Stå under masj:
– Utgangsstilling.
– Fot.
– Stå.
– Bli.
– Videre inn i fot.
– Holdt.

Denne øvelsen startet jeg å trene med baklengsmasj. Da lærte hun seg å følge, samtidig som jeg kombinerte det med trening av «hoppstå». Dette vil si at hunden «hopper» inn i stå, men dette måtte jeg fort gå bort ifra da det ble veldig unaturlig stopp. Bea la all sin motivasjon i denne øvelsen, så derfor ble det veldig unaturlig. Det kan også være min feil, med at jeg kanskje har belønnet feil. Positivt med «hoppstå» var at hun lærte seg ståkommando, så derfor var det ikke vanskelig å starte i baklengsmasj med stå. I begynnelsen brukte seg også håndsignal, men dette blir et ekstra hjelpemiddel som jeg la bort fort. Etter at hun hadde hatt mer enn 80 % «flaks» eller riktig gikk jeg videre til å prøve å kommandere stå under fot. Hun stopper bom fast, men igjen slet jeg med at hun hadde alt fokus på meg. MEN! Plutselig i helgen fant jeg ut det revolusjonerende 😀 Får å få fokuset bort fra meg, slapp jeg ned en leke i det jeg begynte å gå imot henne. Da var fokuset på leken og ikke meg. Da kunne jeg gå å plassere meg hvor jeg ville. Selvfølgelig var dette juks, så det er viktig å fjerne hjelpemidlet fort og heller gå tilbake i treningen. Kun jobbe med stå og gjerne utfordre det med omvendt lokking.

Dekk fra holdt:
– Utgangsstilling.
– Fot.
– Holdt.
– Ned dekk.
– Bli.
– Sitt opp.

Denne øvelsen bygger seg opp på mange av de samme momentene som i noen av de andre øvelsene. Det viktigste er å få hunden til å dekke ned, samtidig som den blir der, og skal kunne ligge nede mens du passerer og tilslutt kommanderer «sitt opp». Det eneste problemet vi har hatt med denne øvelsen her, er å ligge nede og vente på å sitte opp. Så derfor har jeg begynt å belønne og løse ut rett ifra dekk. Denne øvelsen sliter jeg med å finne ut kriteriet på dekk. Skal hun få lov til å dekke skjevt, eller skal jeg kun belønne parallelle labber? Hmmm. Nå er iallefall kriteriet at uansett hvordan hun ligger med labbene ned i bakken = godkjent fra min side. For å heve kriteriet om å dekke med parallelle labber må jeg gå tilbake i momentet dekk og kun belønne rette dekk. Dette har jeg nå begynt å gjøre.

Innkalling fra sitt:
– Utgangsstilling.
– Bli.
– Innkalling.
– Utgangstilling.

Denne øvelsen starter og slutter med utgangsstilling. Med Bea har vi ikke kommet så langt. Momentet ”sitt og bli ” er ikke noe problem. Det vi jobber med er å komme inn i en riktig utgangsstilling, med kort avstand. Jeg velger å ikke gå mer enn max 2 meter ifra henne, av den grunn fordi jeg VIL HA en GOD innsitt! Ikke noe slurv. Vi har ikke kommet langt med denne øvelsen, så dette er øvelsen vi må trene mest på. Men! Jeg vil ikke gå for fort frem, slik at jeg får en dårlig innsitt.

Enkeldekk 1 min.

Denne øvelsen baserer seg på mange av de samme momentene som er f.eks i dekk fra holdt, eneste er at hunden skal ligge lenger ifra deg og med lengre tid. Ettersom jeg jobber med å få en rett dekk, har jeg veldig sjelden trent på denne øvelsen. For å kunne la hun ligge og bli, har jeg trent på at hun må ligge i dekk, mens jeg rydder etter at vi har trent i hagen. Sitt opp er også et moment i denne øvelsen. Jeg har som tidligere skrevet at jeg sliter med at jeg ikke har god nok stimulikontroll på ”sitt opp”, så det jobber vi med nå. Tror jeg løste for fort ut etter ”sitt opp”, så hun spretter opp av seg selv. Nå får hun kun belønning ifra dekk 😉
Lydighet er noe vi jobber hver eneste dag, flere ganger om dagen. Da blir det momenttrening og veldig sjelden hele øvelser.

I går hadde vi en apportøkt og nå henter hun apporten fra bakken og kan sette seg ned, med den i bakken.

I alle fall, når bronsemerket kommer skal vi opp til prøven!

– Silje & Liz

Bea 5 mnd!

Hei!

Igår var lille Bea faktisk 5 mnd, hun er ikke så liten lenger heller. Hun veier 13 kilo og er 46 cm høy, kun 2 cm mindre enn mamma’en sin, men faktisk hele 5 kilo mindre. Skulle kanskje bare mangle?

Hun er en hund som utvikler seg og bruker hvert sekund til å prøve å ikke gjøre feil. Hun vet godt hva som er lov og ikke, men noen ganger er det vanskelig å være stor hund sammen med små hunder. Med en alder på 5 mnd har hun endelig skjønt at det lønner seg å være rolig inne, hvis ikke kan man skade seg. Før jeg dro til EO var hun ramp av en hund. Bea hadde en periode hvor alt hun gjorde resulterte i at hun fikk vondt. Hun hadde ikke kontroll på bein eller kropp, selv om dette er noe vi har lagt stor vekt på i treningen! Tror hun var i den perioden hvor alt ikke hang sammen. De andre valpene vi har hatt har ikke vært så store som hun, så vi merker ekstra godt at vi nå har en stor valp! Da jeg kom hjem ifra EO, kun noen dager borte fra hun, merket jeg at kroppen hadde «satt» seg. Hun klarte å gå en tur i skogen og klare å planlegge hvor hun skulle satse og lande! Ikk. Hun begynte å vokse opp.

Nå har hun kommet i den perioden hvor ryggen er skjev. Bakbeina er mye høyere enn forbeina, men hun plages ikke. Vi får håpe det retter seg ut ganske kjapt 🙂

Jeg har vært utrolig redd for å trene på noe slags type grunntrening til agility av den grunn fordi hun har vært så klumsete, men vi har jobbet med frisignal, sitte og vente, lese mitt kroppsignal ved hjelp av sirkeltrening og så vidt begynt igjen med å gå rundt pinne. Jeg har god tid når jeg trener hund, det viktigste for meg er å ha en hund som kan ha det godt lenge, og da klarer jeg ikke å ha på samvittigheten at hun blir dårlig rundt en alder på 8 år fordi jeg begynte å trene agility for tidlig! Så derfor er målet vårt å være i klasse 2 lydighet FØR vi skal debutere i agility. Kanskje det er litt håpefullt, men vi skal prøve å klare det og klarer vi bare klasse 1 lydighet – ja, da blir det kun det 🙂

Treningen fremover nå kommer til å bli prioritert med lydighet! Bronsemerket er «rett rundt» hjørnet og vi må kanskje lære oss alle øvelsene? Vi har kommet til det stadiet hvor vi må sette sammen alle momentene rundt en øvelse. Idag har vi noen øvelser ferdig:
– Tannvisning.
– Dekk fra holdt.
– 1. minutters dekk.

Resten av øvelsene er ikke kommet på det stadiet til at man kan si at «Bea kan det». Når treningen ikke handler om lydighet har vi det morsomt med lek og triks.
Listen med triks begynner å fylle seg opp, men det å ha en kreativ hund er deilig og ikke minst morsomt! 🙂

Høstens konkurranser er allerede fastsatt og frihelger er det ikke mange av. MEN! Jeg har klart å klemme inn et gjeterhundkurs 😀 I midten av september skal Bea for første gang få lov til å treffe sau. Det blir veldig morsomt å se om hun tenner og hvordan hun reagerer. Gleder meg kjempe mye til å være med på det kurset!!

Jeg jobber med et innlegg om lydighetstreningen vår, som kommer mest sannsynlig denne uka 🙂

– Silje & Bea