Lillesøster vant over storesøster

40027576_170788923759092_7369638562486026240_n
Team VOM

Windy klatrer oppover i klassene og befinner seg nå i samme hopp-klasse som Bea. I agility mangler vi to napp for å kunne rykke opp. Den største utfordringen vi har stått ovenfor er at Windy ikke løper som seg selv på konkurranser. Hun holder litt igjen og dette merkes dermed på feltene, stigen spesielt. Vi har dermed jobbet mye med selvtillit! Nå begynner vi å se resultater og Windy har ikke vært redd siden konkurranse i juni.

I helgen var vi på stevne på Hadeland. Både Bea og Windy var i slaget! Bea tok med seg en 2. plass i hopp, mens Windy tok en 1. plass og en 2. plass! Spesielt morsomt var det at førsteplassen bestod av å slå storesøster «ned i støvlene».

Det skal sies at det var i åpen klassen og at Bea hadde et riv, men det å slå Bea med 2 sekunder er veldig bra for Windy! Når vi klokker sekvenser på trening er det flere ganger at Windy har raskere tid enn Bea, så jeg visste at det var mulighet for at lillesøster kunne slå storesøster. Bea og Windy har forskjellige kvaliteter, så dette har også en innvirkning.

 

Videre består høsten av et fåtall av stevner. Vi skal til Tønsberg og selvfølgelig til Norwegian Open! Målet er å ha med seg Windy sin selvtillit videre på konkurranser.

Silje

Reklamer

Landslagsveteran

2011 – 2012 – 2014 – 2015 – 2016 – 2017 – 2018

Det er hele syv år siden jeg og Liz stod på startstreken i vårt første internasjonale mesterskap, nordisk mesterskap i Finland.

Jeg tror på den tiden at jeg ikke forstod hvor stort det var å få være med som representant av det norske agilitylandslaget.

Enkelte mener jeg har vært bortskjemt med alle mine år på landslaget. Jeg skal si deg én ting: en blir ikke bortskjemt med deltakelse på landslaget! Det er ingen gratisbillett. Deltakelse på landslaget kan være et mål, en drøm og noe man trener for å oppnå. Poenget mitt er at det ikke er så lett som folk skal ha det til.  Jeg har vært utrolig heldig med alle våre år på landslaget og er stolt av det vi har oppnådd!

Det gikk opp for meg i helgen mens vi var på landslagssamling, at jeg & Liz faktisk er landslagsveteraner. Jeg, i en alder av 24 år og Liz i en alder av 9 år. Som landslagsveteran vil jeg gjerne komme med et par tips for de av dere som har et mål eller en drøm om å komme på landslaget i fremtiden, eller for dere som står i samme posisjon som meg i 2011, på kanten til å delta i deres første internasjonale mesterskap.

  1. PUST OG NYT ØYEBLIKKET. Once in a lifetime! Tenk at du og din bestevenn, din partner, ja – nettopp din hund: dere har klart det. Hver stolt, ha hodet hevet ❤ Det er fortjent. Dette punktet har vært krevde for meg og jeg skulle ønske jeg hadde vært bevisst på dette tidligere. Nå i de senere årene har jeg brukt å ta til meg inntrykkene ved åpningsseremonien og man kjenner seg stolt av å gå inn med landslagsdrakt og flagget på brystet.
  2. GJØR SOM DU ALLTID GJØR. Det kan være vanskelig å tenke i en mesterskapssammenheng. Du skal ut på banen å gjøre det du og hunden din kan best! I en mesterskapssituasjon vil det være lett å kunne overhandle eller «safe» hunden inn et feilfritt løp, problemet er da at vi førere stort sett oppfører oss annerledes og vil dermed vise andre tegn/signaler til hunden til det vi er vant med. Tanken er god, men kan virke mot sin hensikt.
  3. STOL PÅ DEG SELV. Det er mest sannsynlig maaaange utenfor banen som vil komme med gode råd. Alt fra hva som er best løsning i banen, til hva du bør gjøre for å forberede deg best. Mitt beste råd er: det er ingen som kjenner hunden din bedre enn deg selv, stol på deg selv og magefølelsen.
  4. IKKE OVERANALYSER. Dette er et viktig punkt som omhandler både utenfor banen og i banen. Kommentarer og gode råd, eller kommentarer som kommer fra andre etter et løp kan fort misforståes negativt fra deg selv. Jeg opplevd mange ganger å komme opp til supportene etter et løp og få høre: «åh, det var synd. Du skulle bare gjort ….» eller «ja, men det var vell bra? er du ikke fornøyd?». Mitt beste råd er at mens du er i din egen boble aksepter slik det er, hver ærlig med deg selv. Det er selvfølgelig lov å være skuffet og lei seg, men legg fra deg følelsen før du går opp til supporterne. Utspillene kan først virke skarpe, men etter bearbeidelse av egne følelser kan en forstå at kommentarene stort sett kun er gode ❤

 

Lag deg gode minner og gode opplevelser. 

Idag reiser vi til Finland. Bea i cargo og Liz in kabinen. På grunn av uttaket skal jeg og mine jenter kun gå individuelt. For Liz sin del er det absolutt en fordel, fordi da blir det mindre løp pr. dag slik at hun får nok hvile i mellom. For Bea sin del, som kom med til landslaget med poeng fra kun en dag, bør være fornøyd med at vi i det hele tatt for lov til å være med. Uansett forutsetninger skal vi gjøre vårt beste og prøve å sette inn et par gode feilfrie løp. Med feilfrie løp kan en komme langt 🙂

Silje