Første uttaksstevne 2017

Ukene flyr avgårde. Prioriteringen den siste tiden har vært skolen, bachelor og eksamen. Viktige forutsetninger for videre i livet og derfor har dette gått foran agility. Heldigvis er jeg nå tilbake, for nå har jeg sommerferie!

Midt oppe i alt med bachelor og eksamen har jeg prøvd å fokusere på det kommenede uttaksstevnet og prøvd å forberede hundene mine så godt det lot seg gjøre. Vi har i løpet av den siste måneden hatt våre faste treninger, men ikke fått fokusert på momenter jeg ønsket vi kunne.

Våre forutsetninger før første uttaksstevne var derfor ikke de beste, derfor var forventningene mine heller ikke høye.

Heldigvis viste det seg at helgen ble fenomenal!

Liz 

Liz viste seg fra sin beste side. Denne helgen hadde hun motivasjonen på topp og utrolig engasjerende i sin prestasjon på banen! Det ga uttelling med hele tre av fire feilfrie løp – med pallplass 🙂 Vi var tette i toppen på tid, men utrolig nok var ikke Liz langt unna de beste tidene. Det er jeg stolt av med en alder på 8 år. Vi må faktisk ikke glemme at Liz er med for å kjempe i sitt 7. landslagsuttak 🙂 Bare det er jeg stolt av! Liz klarte i løpet av helgen å oppfylle landslagets krav om minimum 2 + 1 (ag + hopp) gjennomført med poeng. Så videre til neste uttak kan vi kun forbedre oss med mer poeng 🙂

Bea 

Jeg kan ikke tro hvor fantastisk Bea var denne helgen! Hun var en perfekt hund både i og rundt banen. Vi klarte å gjennomføre tre av fire løp feilfritt, det må nesten være rekord? Iallefall fikk vi poeng i alle gjennomførte løp, to hopp og et agility. Det betyr at vi mangler et gjennomført agilityløp med poeng for å være med i beregningen av landslaget. Heldigvis er vi ikke alene om å mangle dette kravet, for det har seg nemlig slik at INGEN i large har klart kravet enda – så våre 300 poeng gir oss et godt forsprang på over 100 poeng mellom oss og neste på lista. FOR BEA LEDER!

Listene ser slik ut før siste uttaksstevne i Trondheim:

Skjermbilde 2017-05-29 kl. 12.50.34Skjermbilde 2017-05-29 kl. 12.52.38

Mentalt for min egen del har dette vært en god helg. Agilityløpet til Bea på lørdagen var ikke bra. Hun unngikk de fleste kriteriene og jeg måtte ta meg skikkelig sammen for å ikke ta hun tilbake på felt. Frivillig disk i et uttak er skikkelig kjipt. Jeg måtte også akseptere at agility ikke alltid kan se bra ut, for det samme agilityløpet nevnt ovenfor var ikke pent, men jeg fortsatte å kjempe slik at vi fikk poeng! Klapp på skulderen til Silje 🙂 

Nå er det bare viktig å nullstille seg før avreise til Trondheim. Med to hunder som ligger godt an til mesterskap er det viktig å ikke fokusere for mye på resultat, men på gjennomføring. Ingenting kommer av seg selv, og en må fortsette å kjempe helt til siste slutt. Det skal iallefall vi!

Advertisements

Påsken 2017: del 2

Vi hadde et par fridager før vi satt oss i bobilen og vendte snuta mot Gåsahoppet i Sverige!

Forventningene er alltid høye til arrangementet og arrangørene skuffer aldri. Gåsahoppet 2017 hadde håndplukket gode dommere som satte høy standar på sine baner 🙂 Akkurat det vi trenger i oppkjøring til uttaket.

Bea er alltid stresset i hallen der Gåsahoppet bli avholdt. Våre første løp er preget av dette, da Bea prøvde å tjuvstarte for meg opptil flere ganger. Så situasjonen om å tjuvstarte måtte jeg korrigere og ta fatt i med en gang – hvis ikke har jeg tapt.

Beste løpet fra Bea var et agility med et riv. Rivet var forøvrig min feil, fordi jeg valgte å ta et bakbytte istedenfor et blindbytte, MEN (!) vi må trene på det vi ikke er gode på..

Jeg vil ikke forkaste alle de fine momentene jeg og Bea klarte å gjennomføre denne stevnehelgen. For momentene var vanskelige og vi mestret det meste, men med en ukonsentrert Bea og feilplassert fører er det vanskelig å få det til å klaffe.

Stjerna denne helgen var Liz!

Hun viste seg fra sin beste side og foruten om de to løpene vi disket, fikk resten av løpene topp 10 plasseringer 🙂

Jeg liker at dommerne klarer å sette utfordringer for oss small-førerne. Det er alt for mange dommere som tenker at utfordringer er likt for alle størrelser, det er jeg delvis uenig i. Selvfølgelig er utfordringer individuelt for hver enkelt hund, men det å tilpasse seg utfordringer for hver størrelsesklasse syntes jeg burde være et minimum for dommere. På Gåsahoppet fikk vi utfordringer tilpasset small-klassen! Korte avstander, hvor førerne måtte kjenne SIN hund best for å avgjøre hvilken linje som var best. SÅNN liker jeg det 🙂

Med gode plasseringer i løpet av de første dagene klarte Liz å kvalifisere seg til finalen! Smallhundene er sterke i Sverige og Liz har ikke sjans som deres turbotroll. Vi må stole på det vi kan best og være stabile 🙂 Det resulterte i 3. plass i den store finalen for Liz. Vår første pallplass på alle de årene vi har vært med å kjempet i finalene på Gåsahoppet tidligere.

Liz er i storform og viser at agility er skikkelig gøy om dagen – motivasjonen er på topp! Bea trenger sin trening på konkurranse frem til uttaket og vi skal bruke konkurransene flittig til å terpe og holde kriterier 🙂

Neste stevne: Arendal!

Silje