Hvil i fred

Torsdag 20. april 2017 kommer alltid til å bli husket som dagen jeg leverte min bacheloroppgave og dagen hvor Synne ble en engel.

Det er vell ikke så mange av dere som husker meg og Synne?

Vi fikk strihårsdachen Synne som ettåring, hun hadde en vanskelig start på livet og vi hadde ikke samvittighet til å levere hun tilbake etter prøvetiden. Synne ble min første konkurrerende agilityhund, selv med alle vonde fordommer. Synne ga meg mitt første feilfrie løp, mitt første napp – min første hund i klasse 2. Til og med mitt første lag-NM var med Synne.

10399247_19752634417_5139_n

Med sin lange rygg og korte ben var Synne dømt til å mislykkes. Synne lærte meg så mye! Alt om motivasjon og mestring, oppturer og nedturer. For veien dit vi kom var ikke lett. Det var mange tårer og frustrasjon, for motivasjonen til Synne for agility var varierende. Vi kunne starte et agilityløp i sneglefart, men etter løpets første tunell var Synne blitt en ferrari med bånn gass!

_U4Y6474

Synne har gitt meg mange gode opplevelser på agilitybanen og har vært med på å utvikle meg til den agilityføreren jeg er idag. Jeg er ganske så sikker på at den vanskelige veien med Synne gjorde veien lettere for Liz.

Det er trist å se tilbake på minner, alt vi har opplevd og alt Synne var starten på. Bare tenk hvor mye som har utviklet seg på årene i min agilitykarriere?

Det er alltid trist når noen i denne verden forlater oss, men jeg vet at Synne treffer Zappa  i hundehimmelen og at vi alle vil treffes igjen ❤

DSC_0277_20140613223110820

Advertisements

Påsken 2017: del 1

Påskeferien startet med et fantastisk kurs i Kongsvingerhallen!

Jeg, Bea & Windy var på kurs med Petr Pupik og Jan Egil Eide. Jeg fordelte hundene på hver sin instruktør og det føltes trygt å la Windy få gå på gruppe med Jan Egil, mens Bea fikk trene på utfordringene fra VM-dommeren.

Både jeg og Bea fikk utfordret oss med Petr. Begge dager hadde han 40 hindersbane, med mål om å komme igjen de 20 første hindrene på første runde, deretter de siste 20 og tilslutt alle 40! Jeg liker instruktører som presser meg og det var gøy å se at Bea også kunne bli sliten. Det må ha vært første gang! 🙂

En ting som er sikkert er at vi må få mye bedre vippe! Derfor er Bea blitt inkludert i Windy sin vippetrening 🙂 For Petr hadde stort sett ALLTID vinkel ut av vippa, gjerne med sideveis avstand.

Windy viste seg fra sin beste side! Hun fikk teste ut mer fart i hoppehøyde på 50 cm og taklet dette veldig bra. Jeg er fornøyd med å få se hun mestre denne hoppehøyden i så stor fart, ettersom vi kun har trent hoppteknikk statisk. Windy kan enda ikke hjulet eller mønet, så vi måtte dele opp banene fra helgen. Vi utfordret oss selv til å utføre mange ulike løsninger for å kunne få max ut av treningen. Vi fikk muligheten til å prøve mange teknikker på slike momenter og det gleder meg å se at Windy viser forståelse for det meste 🙂 Ekstra gøy å se at grunntreningen vi har gjort får sin blomstring.

Windy fikk forespørsel om å få være demohund for Mona Grefenstein sitt foredrag om Running Contacts. Jeg syntes det var hyggelig å bli spurt for å kunne vise innlæringsmetoden. Mona bekreftet at Windy er en smart hund og så ikke vårt mål om å debutere i Dania Cup som urealistisk. Vi fikk tips til videre trening og la planen for hvordan vi skulle komme helt i mål 🙂

Etter påskekurset fortsatte det med uoffisielle konkurranser og mer trening i Kongsvinger. Vi tok valget om å reise over til Sverige og Gåsahoppet, noe som ga sin fortjeneste!