Crufts 2017

For en helt unik og spesiell opplevelse! 

Jeg var spent på hvordan Bea kom til å reagere på den lange reisen med fly, ferje og leiebil. Dette ville bli Bea sin første flytur, og med flyvetid på nesten 2 timer regnet jeg med at det ville gå bra.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg stresset over flyturen, for Bea var helt rolig og det hjalp meg med mitt stress. Menneskene som møtte oss på Gardemoen for å ta i mot hunden gjorde meg rolig med all deres kunnskap om hvordan hundene ble håndtert og fraktet under reisen. Vi fikk følge hundene neeesten hele veien. Det ble en liten tåre da jeg så at Bea ble behandlet så godt ute på flystripa.

Det kom en tåre til da jeg møtte Bea i Brussel når flyturen var over. Hun peste litt, men det ga seg med godbiter og litt kos. Det å få hundene inn i Brussel som en lek! De sjekket kun pass, men ikke chip. Tolleren forsvarte dette med at vi var fra Norge og hadde allerede strenge regler når det gjaldt å reise med hund. Jeg ble overrasket, men dette kunne ha vært et engangstilfelle.

Deretter bar det avgårde for å finne leiebilen, som skulle ta oss videre til Frankrike med ferje over til England. Vi fikk en fin og stor leiebil av Hertz. Det måtte litt struktur for å få plass til våre to store bur, men løsningen ble perfekt til slutt.

På litt over to timer var vi fremme ved ferjekaia og fikk reise med en tidligere ferje. Tommel opp for DFDS! Kontrollen for å komme ombord var veldig streng. Vi måtte igjennom flere «stasjoner» som sjekket vårt pass, samt hundene sine pass – med ormekur, chip og rabies. Jeg følte en trygghet i dette ettersom det å få innpass til Brussel var såpass «lett».

Da vi kom frem til England kom sjåførens frykt med venstrekjøring. Vi tok selvfølgelig feil retning i en stor rundkjøring, som gjorde at vi kom på «feil» side av London. Det ba på mye kø og hundene befant seg rolig de 4 timene det tok å kjøre. Det ble ganske så komisk at supporterne og medlemmene av Bea sin «fanklubb» kom kun en halvtime etter oss, som reiste fra Norge 16 timer etter oss.. 

På fredagen fikk hundene hviledag. Vi fant en park hvor de fikk kose seg og løpe, før resten av dagen ble brukt på hotellet. Vi jentene tok en tur bort på messa: The NEC for å finne svar på alt vi lurte på før den store konkurransedagen. Engelskmennene er så utrolig informasjonsrike og selvom ikke alle kunne gi oss svar på det vi lurte på, var de i det miste hyggelige! Et stort pluss, som vi nordmenn kan ta med oss videre 🙂

Lørdagen startet tidlig! Vi måtte være i hallen til 09.00 og beregnet en time til inngang. Vi fant Bea sin plass med engang og av vår kontakt fikk vi utdelt banene for dagen. Jeg fikk både hopp – og agilitybanen med en gang. Jeg valgte å kun se på hoppbanen først, siden dette ville være første start!

Banen var fin, jeg pugget banen mye før breefing – for vi fikk kun 3-4 min på dette. Jeg var spent og Bea var helt rolig! Før breefing varmet jeg opp Bea på oppvarmingshindrene på underlaget – hun satt bra på underlaget!

Bea var så rolig inn til start at hun ikke trengte å ha på grime, det er jammen ikke ofte! På de første hindrene hadde vi ikke helt kontakt, men etter den første tunellen spilte vi på lag 🙂 Det å få et riv, gjør meg ingenting. Vi skulle selvfølgelig vært feilfrie, men det at Bea river på et hinder som har ulik utforming enn hoppehindre vi har her hjemme er helt greit. Det er mange som har spurt meg om hvordan underlaget var, og det var helt supert å løpe på! Agility-kontakten min fortalte at de nettopp hadde fått nytt underlaget av typen Jutta-gras, som er det samme som har blitt brukt på VM. Tommel opp!

17191270_10208885843118465_1921849867239354439_n

Det var mange feilfrie og Bea ramlet langt ned på resultatlisten. Vi fikk en god pause mellom løpene våre og Bea klarte å slappe av i flyburet sitt mellom slagene 🙂

Vi hadde også tidlig start i agilityløpet. Denne banen var litt mer utfordrende og jeg slet med å huske den og hvor ofte skjer det at jeg glemmer banen? ALDRI! Men selvfølgelig må det skje foran 6000 mennesker med livesending og tv-dekning. Huff, vi reddet oss godt inn men tapte nok litt tid..


Til denne starten brukte jeg grima da Bea begynte å stresse og slik som i det første løpet var de første hindrene ikke helt optimale. Etter hinder 4 fikk vi samarbeidet på gli og løp reisen av banen feilfritt – såvidt! FOR en følelse ❤ Da jeg kom i mål og fikk oppleve at Bea var feilfri hadde det vært gøy å komme topp 10, og det gjorde vi med en fin 8. plass.


Da var det bare å krysse fingrene for å håpe på at vi fikk en finalebillett!

Det klarte vi akkurat!

Vi ble den siste ekvipasjen som kom til finalen, nr. 16 – først i finalen. Jeg var i lykkerus av å få finalebanen i hånden av agility-kontakten vår ❤

Banen ba på korte og lange avstander, typisk for engelsk agility hvor de har et sprik på 4 til 9 meter mellom hindrene.

Inn til start før finalen var Bea rolig og gikk igjen inn på banen uten grime. Hurra! En stor seier i seg selv 🙂 Jeg bestemte meg for å gi alt! Banen hadde både oxer, lengde og mur – som for Bea er vanskelige hindre å satse riktig på ved høyde 65. Det å hoppe på 65 cm er noe vi veldig sjeldent gjør her hjemme i Norge, men vi la ned god trening med hoppteknikk før vi reiste. Jeg krysset fingrene for at vår trening før vi reiste ville være godt for noe!

VI VAR FEILFRIE OG FIKK EN 5. PLASS

Jeg er utrolig stolt av hele Bea sin fremtreden! Så trygg og sikker, håndterbar og førbar 🙂 Det er absolutt ikke disse adjektivene som blir brukt mest for å beskrive Bea, men akkurat denne helgen var det akkurat disse ❤

17155528_10208885849438623_6904524085052894284_n

Det er jammen ikke alle som har tre rosetter fra Crufts!

17202688_10208885851998687_696527094283829794_n

Løpene kan sees igjen, og istedenfor å bla igjennom hele Crufts-programmet i hovedringen kan den sees her:

Jeg er så stolt av meg og Bea! Vi har aldri vært med på noe lignende og Bea takler alt på strak arm 🙂 Vi viser at vi faktisk med trening kan komme oss fremover og nå våre videre mål!

Jeg må med dette takke den lille gjengen som var med oss over til England, hele Bea sin egne lille fanflubb, «Bea-Ball Fanklubb». Hele gjengen var så heldige å få gensere sponset av hovedpersonen selv med hjelp fra vår sponsor Canider!

17264428_10208885852278694_5083770757746341303_n

 

Jeg må også dele to situasjonsbilder med dere:

  1. Det er ikke hver dag man ser seg selv på TV!
  2. En av de beste tingene Bea vet om er å ødelegge og dra i papir. Etterhvert som vi hadde kommet oss gjennom banene fikk hun stolt ødelegge de alle sammen!

Jeg kan heller ikke glemme våre fantastiske sponsorer som har hjulpet oss hele veien til Crufts:
❤ Farmen Agility
❤ Canider
❤ Aktiv dyreklinikk

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s