Årskavalkade 2016

Vi hopper snart inn i et nytt år og det er på tide å oppsummere året som har gått. Året 2016 har gitt meg mange gode minner, lærdom og skuffelser jeg vil ta med meg i min fremtid!

Januar 

Vi avsluttet 2015 med å slippe nyheten om at Windy skulle bli en del av flokken vår, og i den forbindelse reiste vi på tur over til Danmark for å møte verdens søteste lille sjel.

Vi hadde en fin helg i Danmark og hjertes beslutning om å beholde Windy var ikke til å motstå. Denne lille frøkna skulle flytte til oss!

Februar 

Årets første stevne stod for tur, Moelven-stevnet. Det er alltid spennende ved årets første stevne i tanke på hvordan hundene vil oppføre seg med en så lang stevnepause. For vår del var dette absolutt en fordel. Et av målene for 2016 ble oppfylt da Bea ble hoppchampion!

Det var absolutt ikke et perfekt løp, men et feilfritt løp som holdt til en championat-tittel.

I februar var endelig ventetiden over for å få Windy hjem! Perioden ble med mange inntrykk og nye opplevelser for den nye jenta. Vi startet på valpekurs for sosialiseringen sin skyld.

Vi ble endelig et lite firkløver!

_DSC7028

Mars

I begynnelsen av mars stod Drammen hundefestival for tur! Liz var i slaget og fikk flere topp-plasseringer.

12794856_1540574149576755_8574564798917200157_o

Windy fikk være med på sitt første stevne og vi tok sosialiseringen til et nytt nivå ved å introdusere hun for hovedstaden med buss, trikk og tbane.

I slutten av mars reiste vi til Sverige og deltok på Gåsahoppet, der begge hundene kvalifiserte seg til finalen!

April 

Årets første uttaksstevne stod for tur og jeg skulle for første gang stille til uttaket med begge mine konkurransehunder! Vi hadde både stang inn og ut i løpet av denne helgen på Tromøya men var overrasket over resultatene og poengene vi fikk tatt med oss.

Mai 

Denne måneden hadde jeg eksamen til langt over hodet, men ville med mitt høyeste ønske også klare å prestere på det siste uttaksstevnet for året.

Bea røk tidlig ut av kampen om å få en plass på landslaget, sammenlagt endte vi på 11. plass i uttaket. Kun en liten plass fra å få være med i troppen til Nordisk mesterskap på hjemmebane. Vi tok sorgen med et smil, realiteten var at vi trengte mye mer erfaring og dette fikk vi ved å delta på uttaket.

Liz derimot viser å være best når det gjelder. Vi leverte flere stabile og gode løp, som fikk sitt resultat! Liz klarte å få enda en plass på landslaget for femte gang.

13305111_952004101578896_5285225832490981115_o

Jeg og Bea en tur til Oslo hundeshow i mellom all lesingen til eksamen og jammen vant vi ikke hele finalen!

Juni 

I juni stod NM for tur! Målet mitt i år var å få en pallplassering med Liz, mens Bea hadde jeg ikke store forhåpninger til i tanke på uttakssesongen. For første gang stilte jeg til start med både Bea og Liz i norgesmesterskapet og for meg som fører av disse to hundene følte jeg et stort ansvar.

Overraskelsen ble stor da både Liz OG Bea nådde pallen. Bea som norgesmester og Liz med sølv. Denne opplevelsen er brent fast på netthinna og vil alltid være med meg.

Denne opplevelsen er jeg utrolig stolt av, både hundene mine og meg selv. Mandagen etter NM hadde jeg min største eksamen for året. Så for min mentalitet og i tanke på NM´s resultater er jeg stolt av hvordan jeg klarte å strukturere mine egne tanker.

Helgen etter NM feiret vi de gode resultater med en hyttetur som endte i fiasko! Norgesmesteren ble skadet..

Vi fikk heldigvis oss en liten kort skogstur med sokketrollet.

DSC_0189

Juli 

Store deler av sommerferien ble tilbrakt i Danmark og Sverige på DaniaCup og HulaHopp. to fine uker med masse sol og sommer. Vi fikk med oss mange fine resultater og Liz overrasket meg å var i storform. Hun dro i land flere fine løp som ble premiert med pallplasser.

På vår rundtur i Danmark og Sverige fikk vi til en trening i Halmstad hundearena og Windy fikk leke agility

August 

Nordisk mesterskap på hjemmebane og jeg & Liz var klare for kamp! Uheldigvis hadde vi stang ut denne helgen, og fikk med oss en del små feil (som vi sjeldent pleier å ha). Jeg var litt skuffet etter dette mesterskapet, men stolt av at laget vårt klarte å kapre en 3. plass.

13880163_1001454073300565_3292878200585703970_n

September

I overgangen fra august til september var en usikker og spennende tid. Liz trakk et par tenner og ble uventet skadet i skogen. Den dårligste oppkjøringen vi kunne fått til årets største arrangement: VM i Spania.

Resten av måneden ble en stille og rolig periode for Liz. Vi tok tiden til hjelp og krysset fingrene for at hun ville raskt bli frisk.

Liz ble heldigvis etter noen uker frisk og vi fikk klarsignal for å kunne reise til Spania for å representere Norge i VM. Hvordan Liz ville reagere og være i ringen viste ingen, så i tanke på våre forutsetninger for oppkjøringen til VM er jeg stolt av det vi klarte å få til. Vi fikk noen små-feil her og der, men vi fikk en god plassering med laget og Liz viste en glede og et engasjement jeg sjelden har sett!!

14435235_1771985586413358_8147081156018841049_o

14470460_1392675520761424_4492454454471949093_n

Oktober

Første helgen i oktober arrangerte Norsk Kennel Klubb Ungdom Norgesmesterskap og komisk nok fikk hundene akkurat samme plassering som i det ordinære Norgesmesterskapet.

14481942_1043534212425884_4382253336120190368_o

Vi deltok på Norwegian Open uten de store resultatene og var sliten etter en hektisk høst, både Bea, Liz og jeg presterte ikke på det nivået vi burde i et så stort selskap.

Derimot fikk Windy mer oppmerksomhet og trening, hun fikk delta på sin første FitDog-camp og vi begynte å kvalitetssikre handlingsteknikker.

November & desember 

November startet med at Windy fylte 1 år! Hun ble myndig til å kunne delta på blåbærstevner og vi fikk noen fine stevne-erfaringer. Hun fikk til og med sin første seier og lille rosett ❤

15591270_1119650411480930_9104952686946334422_o

Vi hadde også årets siste stevne på Dogs4all med begge hundene og både Bea og Liz var perfekte! Bea fikk seier i agility og den største belønningen var hennes perfekte felt!

15073312_1090975334348438_8268105436603803015_n

Året 2016 har vært fantastisk! Flokken min viser seg å bestå av flere små stjerner som jeg er så uendelig stolt av. De presterer på et nivå som er vanskelig å kjenne seg igjen i og jeg klyper meg i armen for å tro at jeg ikke drømmer. Årets beste høydepunkt får bli NM, etterfulgt av at Liz sin stabilitet som deltager i landslagstroppen for sin 5. gang!

Neste år blir spennende! Jeg vil få tre konkurrerende hunder og er klar til å ta fatt på alle nye utfordringer som måtte komme. 

Til neste år har jeg en stor hemmelighet og nyhet som jeg gleder meg til å presentere for dere!

Advertisements

Blåbærhunden Windy

Blåbærkonkurranse er en uoffisiell konkurranse hvor hunder over 1 år, og klasse 1  hunder uten napp kan få delta. Blåbærklassen kan bestå av enkle hopp og tunell. Hoppehøyden for den enkelte størrelsene kan være 10 cm for small-hunder, 20 cm for medium-hunder og 30 cm for large-hunder.

Legg merke til at jeg skriver kan, for i bakgrunn til disse blåbærkonkurransene er det ingen retningslinjer eller regler fra NKK. Hele fenomenet om blåbærkonkurranser er vell hentet med inspirasjon fra Sverige. I deres «policy för agilitytävlingar» finner man dette:

Inofficiell tävling och blåbärsklass
Agility är en sport som har stor påverkan på en ung hunds växande kropp. Att påbörja hinderträning för tidigt kan vara skadligt. Svenska Agilityklubben rekommenderar därför starkt att så kallade blåbärsklasser ska ha en åldersgräns på minst 15 månader, och att sådana klasser endast ska innehålla låga hopphinder och tunnlar, slalom och balanshinder får inte förekomma. Inofficiella tävlingar som mer liknar officiella tävlingsklasser ska följa regler för officiellt tävlande även beträffande åldersgräns för deltagande. Hentet fra: http://agilityklubben.se/wp-content/uploads/2016/10/Policy-för-agilitytävlingar.docx.pdf

Blåbærfenomenet er relativt nytt for norsk agility og med bakgrunn for dette har de enkelte arrangørene for blåbærkonkurranser funnet reglene selv. På bakgrunn av det vi finner i svenskens «policy för agilitytävlingar» er reglene annerledes enn det vi opplever her i Norge, ved blant annet aldersgrensen.

Windy er nå 13 måneder og fått muligheten til å delta på et par blåbærkonkurranser. Vi har også vært så heldig at være private treningsgrupper har arrangert blåbærløp til årets juleavslutninger.

Jeg tok valget om å la Windy få være med på sin første blåbærkonkurranse da hun var akkurat 1 år. Bakgrunn for valget var å forberede hun på konkurransemiljøet og vår fremtidige startrutine. På de uoffisielle konkurransene vi nå har fått delta på, har dette vært vårt hovedmål. Windy har vært litt skeptisk til nye og stressende miljøer, så det å la hun få muligheten til å få smake hvordan en stevnesituasjon vil forgå før hun skal debutere så jeg som en gylden mulighet.

Nå viser det seg at Windy har taklet alt på strak arm! Hennes første blåbærkonkurranse var på et nytt sted, og ved første steg inn i hallen dempet hun seg litt, men med lek og kontakt vokste selvtilliten hennes. Etter dette har Windy vært trygg inn til alle våre blåbærstarter. På bakgrunn av dette har både jeg og Windy fått kjenne på følelsen om hvordan det vil bli da vi en gang i fremtiden vil sette vår fot inn på en offisiell konkurranse.

Jeg ville ikke vært foruten Windy sine blåbærløp. Vi har vokst sammen, og blitt kjent med hverandre i en konkurransesituasjon. Hun er nå 13 måneder og tiden fremover skal vi bruke på å bygge mer kjernemusklatur i ryggen, og deretter begynne å trene mer strukturert hoppteknikk.

Nå har vi juleferie og skal ta en velfortjent pause fra agility, helt til over nyttår!

 

Crufts 2017

Jeg kommer med en stor nyhet til dere!

I mars 2017 skal jeg og Bea få delta på verdens største hundeutstilling, Crufts i England. De fleste tenker på show og utstilling ved arrangementet, men det har seg slik at det også blir avholdt agilityklasser.

En av klassene på Crufts heter International Invitation og i denne agilityklassen er det kun store, internasjonale hunder som får delta. Det er ulikt hvordan land velger å sende representanter til denne klassen, men for Norge er det norgesmesteren som får muligheten.

 

crufts2017-copy-copy

 

Det vil si at jeg og Bea, som eneste norske ekvipasje får muligheten til å løpe agility på verdens største hundeutstilling!

Nå er alt booket av fly, leiebil, hotell og snart ferje! Hele reisen er i boks, og vi er så heldig at vi får med oss en liten fanklubb 🙂

Get ready for Bea-ball Tour 2017!