Agility World Championship 2016

Hei!

Jeg syntes det er vanskelig å starte denne posten, nemlig fordi jeg ikke vet hvor jeg skal starte.

VM er en opplevelse med så mange minner og emosjonelle hendelser at det nesten er vanskelig å få det ned med tastaturet.

Jeg kan jo starte med å si at forberedelsene før dette års VM var ikke den beste. Det at Liz ble skadet kun noen uker før avreise var ikke lett for min mentalitet. Jeg gikk hele tiden på tå for å se etter feil, eller vondter hos Liz – selvom både vår massør og kiropraktor konstaterte at Liz var frisk! 

På den offisielle treningen var Liz i fyr og flamme, så mye motivasjon og glede. Det kokte litt over, ettersom dette er en stressende situasjon men Liz taklet det bra. Det viktigste for meg var å få en god-følelse og se at Liz var seg selv.

14435235_1771985586413358_8147081156018841049_o
@Joakim Persson

De to første løpene til meg og Liz var skikkelig bra og perfekte! Disse to løpene var lagløp og som en lagdeltaker er man avhengig av andre. Det første løpet var Liz eneste feilfri, så laget vårt var tidlig ute av en sammenlagt-tittel. På agility-lagløpet, som hadde en vanskelig bane, viste alle de norske small-hundene hva vi var gode for: ALLE løp feilfritt 🙂 Agility-lagløpet i seg selv endte med 6. plass i rangeringen!

I de individuelle løpene våre var målet å gi bånn gass – tørre å satse! Dette gjorde vi, men med denne instillingen blir marginene små. Derfor ble det to disk.

I de to første lagløpene var Liz alltid ved min side og fulgte meg tett hele tiden – som om vi var i rutine og trening. I de to individuelle løpene hvor vi satset litt mer merket jeg at Liz ble litt tøffere. Om vi kanskje hadde vært i 100% trening og toppform ville kanskje forutsetningene vært annerledes, men det får vi ikke gjort noe med.

Det føles rart å ikke kunne være best mulig rustet for verdensmesterskapet, men prioriteringen vår var at Liz ble frisk. 

14470460_1392675520761424_4492454454471949093_n
@Yasuhiro Ohori 

Til tross for forutsetningene er jeg stolt av prestasjonene våre. Vi er ute av konkurranse – og treningsform, og det vil være feil å legge lista og prestasjonene til et nivå vi ikke er på.

Vi leverte et VM på de forutsetningene vi kunne – vi gjorde vårt beste, ga alt og gjerne litt til i hvert løp ❤

I forhold til vår VM-deby for noen år tilbake er det en seier i seg selv å kunne gå på gressmatta med en glede og motivasjon. For de av dere som kjenner oss og som husker opplevelsen vi hadde i VM 2012, vet hva jeg snakker om.

Vi har vært så heldige å få representere Norge i VM hele fire ganger, og har fortsatt Norges beste small-plassering individuelt sammenlagt, det siste årene ❤

Bildene i innlegget passer perfekt! På det første bilde kan en se hvor mye både jeg og Liz koser oss, vi begge smiler ❤ Det siste bildet er tatt på avslutningsseremonien og viser tydelig to slitne jenter.

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s