Gåsahoppet 2016

Tradisjon har det nesten blitt å reise til Gåsahoppet i påsken. Jeg elsker nesten alt ved det stevnet, den lille «nesten» kommer av at det ble veldige lange dager med konkurranse. Funksjonærer og dommerne er strålende fornøyde og med et smil om munnen. Hele den gode holdningen rundt stevnet smittet over på min holdning 🙂

Dommerne i år var helt fantastiske! Masse utfordringer for både small – og large hunder. Det er jammen lenge siden sist at jeg måtte klø meg i huet i en small-bane. Nivået var høy med vanskelige slalominnganger, fart og krevende momenter.

Det ble tre lange dager med konkurranse for mine tre jenter. Bea og Liz konkurrerte, mens Windy var vår maskot. Windy fikk trent på masse, med forstyrrelser. Vi fikk blant annet trent på å være på pallen og startrutiner allerede.

Bea

Det er ikke lett å være Bea i et så stort selskap av konkurranse. Banene hadde et høyt nivå og krevende momenter, men det var ikke det som felte oss. Vi var uheldige og fikk et riv, i nesten vært eneste løp. Med 5 feil ramler man langt ned på listen blant mange deltagere. Handlingsmessig var det en fryd å føre Bea, vi samarbeidet og mestret de fleste vanskelige momentene. Ekstra gøy er å mestre momenter man har trent på en stund 🙂

Så selv om de store resultatene uteble, er jeg veldig fornøyd med all den gode mestringen og treningen vi har fått. Et godt resultat fikk vi til, og det kom i et agilityløp som fikk 8. plass. Dette løpet kvalifiserte oss til finalen. I finalen fikk vi et feilsteg, og disket – men resten av banen ble feilfri 🙂

I filmen har jeg samlet sammen gode momenter vi fikk til i helgen:
Filmen kan sees i bedre kvalitet om man endrer til HD. 

Liz 12592586_914584988654141_5688161703371981552_n

Lille Liz, som jeg ikke hadde tenkt til å melde på en gang – viste seg fra sin be
ste side i helgen! Av alle gjennomførte og feilfrie løp fik vi topp 6 plasseringer, beste plassering i helgen ble en 3. plass (som kvalifiserte oss til finalen).

I small-ringen er selskapet av raske og gode ekvipasjer stor. Forventningene forhold til Liz var lagt på bunn. Målet vårt var å ha det gøy og all ekstra prestisje ble en bonus. Liz var «on fire» denne helgen. Hun leverte feilfritt løp på løp! Jeg er nesten helt målløs, fordi Liz presterte på et nivå jeg aldri ville forventet at hun var på.

Neste stevne blir nå i Arendal og uttaksstevne. Jentene har vist at vanskelige momenter ikke er noe problem. For Liz blir det å forsette i den gode steamen – og levere feilfritt, mens Bea og jeg trenger et par justeringer før vi er på topp!

Silje

Advertisements

Miljø – og sosialiseringstrening

DSC_0148

Med valp er det mye trening som henger med. Valpen skal lære regler og normer i hjemme, lære hverdagslydighet og sosialiseres. Som en liten valp er det mange nye inntrykk i den store verden.

Windy hadde fått masse sosialiseringstrening hos oppdretter, men da hun kom hjem til meg var hun skeptisk til mye. I begynnelsen handlet det om at hun ikke var trygg på oss enda og klarte ikke å søke støtte i meg da hun ble redd. For lille Windy trodde at snøfreseren skulle spise hun til middag, at skiløpere skulle kjøre på henne og at barn ville ta henne.

I tiden jeg har hatt Windy har vi oppsøkt mange nye miljøer. Vi har trent på passering av biler, barnevogner, akebrett, narkomane, snøfresere og masse annet. Vi har også oppsøkt miljøer ved buss, t-bane, barnehage, park og barneskirenn.

Kontakttrening på t-banen og på barneskirenn

I begynnelsen var Windy skeptisk til nye miljøer, men etterhvert som vi fikk truffet på flere ulike miljø og utfordringer ble hun bare bedre og bedre. Mye handler om at vi har fått blitt tryggere på hverandre 🙂

Lydighetstrening i parken

Tbane-trening

I morgen reiser vi til Sverige og klare for å konkurrere på Gåsahoppet! Windy skal få treffe på et nytt miljø og være med på bobil-tur for første gang 🙂

Silje

Valpesele

_DSC7469

Fra den dagen jeg viste Windy ville komme begynte jeg å tenkte igjennom valpeutstyr jeg trengte. Selv med to andre hunder i hus trenger man nytt utstyr til valpen.

Et av de viktigste utstyret jeg trengte var en valpesele. Mine kriterier til en valpesele er:

  • Regulerbar – en valp vokser raskt og for å spare penger, er det lurt med en sele som det er mulighet for å justere.
  • Støtte – ved brystet.
  • Holdbar – tåler valpelek og løping i skogen.

Det å finne en sele som oppfyller disse kriteriene var ikke lett. Jeg søkte nettet rundt for å finne den perfekte selen. Det finnes mange seler å velge i mellom på markedet, men det å finne en som er regulerbar over skuldrene var ikke lett. Derfor ble både hurtta og puppia – selene slått vekk med engang.

Akkurat idag har Windy vært hos oss 3 uker, på denne tiden har vi fått testet vår valpesele. Valget ble på Ruffwear «Front Range» sele. Windy er nå 4 mnd og har størrelse xs. Størrelsene i kolleksjonen overlapper hverandre, så max i xs er minimum i s.

Denne selen er en av de eneste selene som er justerbar rundt brystet, samtidig som den er godt polstret i brystet og under buken. Dette vi si at hunden får god støtte, samtidig som den er komfortabel å bevege seg i.

_DSC7458

Et stort pluss er at selen har to steder til å feste båndet. Et på brystet og et på ryggen. Det finnes også en egen liten lomme til å ha ID-tag.

_DSC7012

Skal jeg fortelle deg noe som du ikke er klar over?
Selvom Canider ikke har denne selen i sitt sortement er det mulighet for å ta den inn. Slik er det på alle produkter, faktisk. Om du ønsker et produkt som Canider ikke har inne, er det bare å sende en mail så kan de ordne det! Det var det jeg gjorde med denne selen, og denne servicen gjelder for alle og en hver.

Da Windy blir stor skal hun få lik sele som både Bea og Liz har. Både Bea og Liz har Zero DC – selene og de er jeg skikkelig fornøyde med. De bruker jeg til alt! Jogging, tur i skogen og trekk på ski.

Så, om du skal få valp i nærmeste fremtid – så anbefaler jeg denne selen! Jeg garanterer at du vil bli fornøyd 🙂

Silje

Selen i innlegget er sponset 

Drammen hundefestival 2016

I år, som alle år var vi å finne i Mjøndalshallen og Drammen hundefestival. For vært år som jeg har vært der, blir det bare trangere og trangere. Borte ved small-ringen, var det god plass til både stoler og bur, men large-ringen (!). Jeg vet ikke hvor jeg skal starte engang.. Det var veldig trangt ved passering av hunder, det er greit for min del – men det å ha det trangt i start/mål-område, er helt idiotisk! En av faktorene som gjorde det trangt i start og mål-området for stor hund, var at 1 av 2 innganger var plassert to meter fra ringen (ja, jeg målte). Jeg regner med at de fleste som var rundt agilityringene brukte dette som inn/utgang. Så samtidig som du skulle konsentrere deg før start, måtte man også ta hensyn til passerende mennesker som skulle ut.

Det at det var trangt i start og mål gjør Bea veldig berørt. Vi er avhengige av plass til å varme opp og for å konsentrere oss. Dette måtte vi gjøre ute, fordi inne var det ikke plass. problemet var kun at det ble for stor overgang. Ute var Bea helt rolig, men med engang hun fikk komme inn i hallen ble det stress. Dette er selvfølgelig noe vi må jobbe med, og vi prøvde. Jeg prøvde på å ta hun inn i hallen tidligere, for å ha konsentrasjon, men jeg klarte ikke å konsentrere meg om Bea, når jeg måtte ha fokus på alt rundt ved start/mål/mennesker/hunder.

For min og Bea sin del måtte mange av løpene bli brukt å konsentrere seg. Lørdagens to løp ble bruk til trening. Vi disket oss på felt, men klarte alle de vanskelige momentene i banen. Hoppløpet ble gjennomført med et riv og en vegring. Litt min feil, og litt Bea sin feil. I hoppløpet var Bea rolig nok til at hun ikke ble korrigert ned i dekk.

Søndagens agilityløp med Bea ble også disket, vi trente felt 🙂 Hoppløpet var betraktelig MYE bedre. Ikke noe stress og Bea var utrolig konsentrert før start. Så fokusert på meg at hun kunne sitte i utgangsstilling med ryggen til, men ekvipasjen før oss gikk. Stjerne i boka! Vi fikk et uheldig riv som felte oss fra 1. plass, vi måtte nøye oss med 4. plass og beste tid.

 

Nå når utblåsningen rundt stevne og Bea er ferdig kan vi fortsette med de gode resultatene. Stjerna for helgen var Liz. Vi hadde det utrolig gøy, og løp på lag sammen. Liz viste stor glede og ingenting gjør meg mer glad 🙂

I lørdagens agilityløp trodde Liz hun hadde vinger og fløy over feltet. Jeg brydde meg ikke om feilen og var heller strålende fornøyd med å ha en hund som viste glede og motivasjon. Hoppløpet var en løpebane, vi løp feilfritt, men jeg regnet med at flere av de raske hundene ville slå oss. Vi fikk overraskende en 3.plass UTEN tidsfeil, det var nemlig kun pallen som var feilfrie – resten med tidsfeil.

 

12794856_1540574149576755_8574564798917200157_o

Til søndagen hadde Liz lagt igjen vingene sine hjemme og husker hvordan stigen skulle utføres. Med perfekt exit på stigen, fikk Liz et nydelig løpesteg og treff 🙂

Vi hadde det gøy og ble belønnet med 1. plass! Det er ikke lenger at det skjer 😉 I hoppløpet gjenspeilet gleden i Liz og vi klinker til med et nytt feilfritt løp for helgen. Dette ble også en 3. plass og det var veldig hyggelig å kunne dele pallen med andre venninner.

12829518_1540575826243254_6516440928303188382_o

Lille (store) Windy fikk smake på sitt første stevne. Hun har vært litt skeptisk i nye miljøer og derfor har vi jobbet med å oppsøke mange forskjellige miljøer for å trene. Jeg regnet derfor med at Windy ville være litt reservert ved entrén av hallen, men (!) der tok jeg feil. Windy marsjerte rett inn i hallen, som om hun hadde vært der flere ganger før. Jeg ble skikkelig overrasket, og stolt 🙂 Hun var trygg og fikk hilst på mange ulike mennesker og dyr.

 

Dagene går utrolig fort når halve uka går til trening av hund. Mandager og onsdager er Windy på valpekurs og tirsdager er Bea & Liz sin agilitydag 🙂

Neste stevne er i Sverige og Gåsahoppet!

Silje