Velkommen hjem, Windy

_DSC7028

Idag er det akkurat en uke siden jeg fikk Windy i mine egne armer. Den store, men lille valpen kom hoppende mot meg ved ankomst. Jeg var utrolig spent på om hun husket meg, men mennesker er mennesker og hjemme hos oppdretteren var alt trygt. Etter noen timer med snakk, kos og kontraktskriving reiste vi avgårde med valpen i bilen! Vi måtte forbli i Danmark til mandag før hjemreisen kunne starte. Mandag 22. februar var akkurat 21 dager etter godkjent rabies-vaksine.

Hjemreisen gikk utrolig bra. Det var ingen piping i bilen og all tissing ble gjort ute. 10 timer i bil med Windy gikk bra og omsider var vi hjemme i hennes nye land.

Før vi kom hjem for å treffe Bea og Liz møtte vi Maud! Maud har vært i Afrika helt siden det ble offisielt at Windy skulle komme til oss. Derfor ble det på sin plass at Maud fikk treffe Windy først!

For Marius og hundene hjemme ble det mange timer med venting, men til slutt kom vi hjem. Windy var ikke vant med snø, og hennes første møte med snø så slik ut:

Når Dansken kommer til Norge og ser snø 😂

A post shared by Silje Johansen (@siljejoo) on

Første møte med Bea og Liz var som forventet. Bea ga fra seg et stort brom og bjeff, mens Liz ikke brydde seg. Hundene møttes ute før vi gikk inn. Inne var Bea og Liz veldig glade for å se meg igjen. Windy gikk rundt i leiligheten og ble kjent med omgivelsene. Bea var veldig opptatt av å vise frem alle lekene sine til det nye familiemedlemmet.

Første natten gikk veldig bra. Det er tydelig at Windy er veldig trygg i buret, både i hjemmet og i bilen.

Etter en dag med det nye flokk-medlemmet forstod Bea at dette var en som seg selv. Det tok et døgn før Bea og Windy fant tonen. Bea er flink til å si ifra når det blir for mye og bruker kroppsspråket sitt til å roe ned Windy. Liz, hun er ikke fornøyd og lurer fortsatt på når valpen skal reise hjem. Liz er ikke så flink til å si ifra skikkelig til Windy, derfor har hun lite respekt for Liz.

Bea og Windy har funnet hverandre, mens Liz syntes det å få valp bare er tull 🙈

A post shared by Silje Johansen (@siljejoo) on

De første døgnene for Windy var ganske så hektiske. Hun kom hjem til oss på mandagskvelden, og allerede på tirsdagen var hun med på trening. Da ble hun presentert for nye hunder og nytt miljø. I nytt miljø med en del nye hunder var Windy litt reservert. Det som er veldig bra er at når hun syntes noe blir skummelt, setter hun seg ned og observerer. Så Windy´s første møte med nytt miljø ble til at hun satt og observerte alle hundene som løp rundt før hun etter 10 minutter ble med på leken 🙂 Tirsdager er egentlig Bea og Liz sin treningsdag, men de siste minuttene ble brukt på Windy. Vi fikk lekt og begynt med weight-shift.

Mandager og onsdager er vi påmeldt valpekurs. Så på onsdag ble Windy presentert for enda flere hunder og nytt miljø. Jeg regnet med at hun ville være litt reservert slik som dagen før, men der tok jeg feil! Windy gikk rett inn i hallen og var ikke berørt av miljøet. Hurra 🙂

 

Pitbull-bordercollie 😂

A post shared by Silje Johansen (@siljejoo) on

 

Resten av dagene har vi introdusert Windy for den lokale skogen, og hun kommer når vi roper! Vi jobber med innkalling i alle situasjoner og lærer at når vi roper skal hun komme, uansett.

_DSC7059

I leiligheten trener vi på regler som de andre hundene kan, som for eksempel det å kunne slappe av i hundesenga og vente på tur når man skal få mat.

 

DSC_0012

En knapp uke med Windy i hus og jeg er så stolt. Hun har ikke kjent oss lenge og er utrolig fortrolig mot oss. Så mye kjærlighet og glede i en kropp på 8 kg!

Vi gleder oss til å bli bedre kjent med henne.

Treningsmessig har vi begynt å jobbe med klikkeren og Windy er en kreativ sjel. Et treningsrelatert innlegg kommer om ikke lang tid!

Silje

Advertisements

Årets første stevne: Moelv

 

For en sesongstart! Jeg vet ikke engang hvor jeg skal starte..

Lørdagen startet så alt for tidlig. Vi fikk en lang dag i hallen. Mamma jobbet som speaker og med oss på slep måtte vi være i hallen i mange mange timer i det hele tatt før vi fikk begynne å konkurrere.

Lørdag var Bea sin dag! Hun leverte 3 feilfrie løp av fire mulige og samtlige ble pallplass. Når skjedde det sist? Hmm, kryss i taket.

Jeg har fått en ny champion!! 🏆 #teamcanider #BeaBanan

A post shared by Silje Johansen (@siljejoo) on

I klasse 3 hopp, med nyutdannet Jenni som dommer, fikk vi en bane som hadde mange løsningsforslag. Jeg testet ut løsninger, noen av de ble gode valg og andre mindre bra. Vi misforstod hverandre et sted, men hentet oss inn igjen. Følelsen da jeg kom i mål var ikke bra, meen – vi kom feilfritt igjennom! Vi var en av de få som kom igjennom banen. Plasseringen ble 2. plass med siste cert og championat ❤

Bea leverte så et superbra og feilfritt åpen hoppløp, så vi gjorde som i fjor – og vant!

Jeg er så super-stolt av Bea! Vi samarbeidet, og fulgte hverandre. Jeg klarte å lese Bea i de tilfellene hun trengte meg og på de stedene jeg ikke fungerte 100% klarte hun å jobbe! Den følelsen og samarbeidet har sittet langt inne ❤ 

På lørdagen var ikke Liz helt i form. Hun løp feilfritt i lag-løpet og vi vant! Deretter gikk det bare nedover. Liz virket rar. Hun ramlet flere ganger i den første lagbanen. I agilityløpet fikk hun feltfeil på stigen og hele løpemønstret hennes var rart. Jeg var usikker om jeg skulle la hun starte i hoppløpet, men jeg valgte å stille hun til start og løpe med henne hele tiden. Vi kom oss igjennom feilfritt, men når jeg ser på filmen hopper hun dårlig. Derfor stilte vi ikke til start i åpen hopp.

Søndagen startet like tidlig som lørdagen. Bea startet med et dundas-løp! Helt gal var hun.. Jeg hørte at stresset hennes hadde bygd seg opp, men jeg valgte å gi Bea en sjanse. Hun slurve-river tidlig, og får time-out (dekk i banen). Vi begge får tid til å puste og jeg gir henne en ny sjanse. Igjen et slurvete riv! Bea fikk to sjanser, og klarte ikke å samle seg – rett ut av banen i fot. Sånn går det da 🙂 (Klapp på skulderen til Silje med nok selvkontroll). I agilityløpet var hun rolig igjen, og hadde nydelige felt. Jeg får berøring da Bea hopper i meg, for å ikke klare og lese min svingkommando. Videre disker jeg meg selv for å få mest trening ut av ett 5-feilløp. Bea avsluttet dagen med et helt fant12644682_887783744667599_6647427055581056446_nastisk nydelig lagløp.
Liz fikk starte på søndagen igjen. Men denne gangen prøvde jeg å være flinkere til å varme henne opp OG det fungerte! Liz er ingen ung dame lenger og trenger mer for å få motoren i gang. Lørdagen var lagt bak oss og vi gledet oss over en ny konkurransedag 🙂

Liz leverte et feilfritt hoppløp som fikk en fin 2. plass! Deretter den 2. beste tiden i agility, men med feltfeil. Og det bryr jeg meg ingenting om. Liz viste glede og trivdes i ringen!

Jeg har positive tanker om årets sesong. Bea har begynt å bli stabil og jeg får krysse fingrene at hun holder seg på det nivået jeg vil ha hun. For Liz sin del må jeg senke kravene mine litt. Vårt mål er å ha det gøy! Ingenting annet gjelder 🙂 

Nå er det kun en liten uke til Windy kommer hjem! Ventetiden har vært lang, men overkommelig. Vi gleder oss 🙂

Silje