Vårt første møte

 

Det første møtet er alltid spennende. I helgen var vi i Danmark for å besøke Windy! På grunn av rabies-reglene for import til Norge kan vi ikke få hun hjem før 22. februar, nemlig 21 dager etter rabiesvaksinen.

Jeg ville gjerne møte Windy og bli kjent med hennes personlighet før hjemreise og i helgen fikk jeg endelig møte hun.

Windy er en aktiv liten krabat. Hun er utrolig sosial og elsker alt av mennesker. Jeg ble overrasket over hvor fortrolig hun var til meg, Marius og «farfar» Erik 🙂 Hun var kun et døgn med oss, men slik hun oppførte seg virket det som hun hadde kjent oss siden fødsel.

So much love 😍

A post shared by Silje Johansen (@siljejoo) on

Vi var så heldige å få låne sommerhuset til oppdretter Helle og det var her vi hadde Windy 🙂 Hun gikk på fire stive ben rundt og gjorde seg kjent i huset før hun la seg for å sove. Mens hun sov kunne vi bevege oss rundt, smelle i dører og gjøre hva vi ville – samme hva, men hun våknet ikke. Dette er absolutt en utrolig trygg frøken!

Jeg hadde mange tanker før vi reise nedover. Tenk om vi ikke passer sammen? Min største frykt ville vært om vi ikke passet hverandre. Alle bekymringene ble bort da jeg møtte Windy! Med sitt pågangsmot og aktivitet kommer hun til å skli rett inn i flokken med Bea og Liz. Hvordan de vil reagere på Windy blir enda mer spennende!

Windy lyder allerede navnet sitt, men jeg var usikker på om vi skulle fortsette å kalle hun dette. Dilemmaet var om det skulle forbli «Windy» eller om skulle bli «Win». For oss har hun alltid vært «Windy» og vi har valgt å fortsette og kalle hun dette. På agilitybanen kan dette lett bli til «Win» og jeg regner med at dette ikke vil bli noe problem 🙂 Allerede ved innkalling på stranden merket jeg at det ble lett å rope: «WinWin»

Nå er det bare sette seg på fingrene og vente til 22. februar til hun kommer hjem. Allerede 24. februar starter hun på sitt første kurs – valpekurs.

Silje

Advertisements

Mål for 2016

Vi har hoppet inn i et nyt år, og klare for å ta fatt på alt det uvitende.

Så, hva var målene for i fjor, ble de oppnådd? La oss ta et tilbakeblikk:

Liz

  • Enda et år med landslaget. Vi har iallefall søkt og skal gjøre det vi kan for å kjempe om en plass til VM og nordisk.
  • Få mer stabile løpende felt. Få ned prosenten med feltfeil, flere feilfrie agilityløp på en sesong.

Vi oppnådde begge våre hovedmål. Vi var så heldige å få representere Norge et år til på landslaget og jeg kan med hånden på hjerte si at vi har fått mye mer stabile løpende felt! Fra august til desember har Liz hatt 100% treff på rc i konkurransesetting.

Bea

  • Delta på NM i Drammen.
  • Bli klasse 3 Hund på heltid. Vi mangler ett napp i hopp og ett i agility.

Bea startet den nye sesongen som klasse 2 hund, og i løpet av første konkurranse ble hun klasse 3 hund. Som «elite-hund» kunne vi også delta på NM i Drammen. For første gang stilte jeg til start i NM med både liten og stor hund. Check!


Nytt år med nye mål og utfordringer

I år har jeg to «elite-hunder», to hunder som krever sitt samtidig som vi får en liten vill-bass inn i flokken. Selv med en ny liten krabat i flokken skal Bea og Liz komme først i rekkene på konkurranser. Både Bea og Liz krever sitt fra meg på konkurranse og dette skal de fortsette å ha.

Mål 2016 for Liz:

Jeg har veldig lyst til å være en del av landslaget et år til. I årets sesong kan det bli vanskelig, small-hundene har begynt å bli gode og Liz er i en moden alder. Hun er ikke den raskeste lenger, men det Liz har som alt for mange i small-hunder mangler er, stabilitet. Liz er utrolig stabil. Hun går jevnt og stort sett feilfritt.

Vi skal også ikke delta på alle slags stevner denne sesongen. Vi skal velge selektivt hvilke vi skal på. Dette skal jeg gjøre for å holde motivasjonen for både meg og Liz på topp.

Liz skal også bygge mer muskler, gå mer i skog og mark for å bygge kjernemusklatur. – Dette målet er vi på god vei med allerede 🙂

Mål 2016 for Bea: 

Hovedmålet for Bea vil være å prøve konkurrere oss til en plass på landslaget. Vi må bli mer stabile, få bedre resultater etter hverandre for å oppnå dette målet.

Til tross for at Bea kun har vært klasse 3 hund i under en sesong har vi fått tildelt en del cert. Hun er fullcertet i agility, men mangler enda et i hopp og da vi får dette blir hun også svensk hopp champion.

For Bea sin del må hun bli mer hverdagslydig. Det er mye som går i glemmeboka og hun tar seg friheter som aldri før. Dette må strammes inn på, men det kommer kanskje til å skjer automatisk med en valpis i hus. Da blir reglene skjerpet igjen.

Mål 2016 for Silje:

Mitt mål blir å kunne gi nok av meg selv til alle jentene. Bea og Liz skal få det de forventer av meg, samtidig som at lille Windy skal få sitt. Jeg vet dette kommer til å bli krevende, men samtidig en oppgave som er oppnåelig.

SPISE! I konkurranse-setting. Det er så vanskelig 😦 Det som stort sett går ned er kun en banan, eller annen frukt og gjerne junk-mat. Jeg må bli flinkere til å kunne spise mat som gir næring. Skal jeg kunne oppnå målet over, må jeg kunne ha nok energi. Er det noen som har innspill om mat, gjerne send meg en melding!

Jeg er utrolig spent på det nye året og hva dette vil bringe, jeg gleder meg! 

-Silje