Vi hoppet fra et mesterskap til et annet. Ettersom årets Norwegian Open ble et så stort arrangement, var dette til stor sammenligning til VM.
I både Bea og Liz sin klasse var det et stort mangfold av gode ekvipasjer. Målet for NO var å komme til finalen med en av hundene mine og selvfølgelig satte jeg en knapp på Liz 🙂
Liz viste seg allerede fra lørdagen av at hun skulle til finalen. Vi dro til og fikk en 2. plass i åpen hopp, dermed direktekvalifisert til søndagens store finale. Resten av lørdagen viser Liz seg fra sin beste side. Hun leverer flere gode og feilfrie løp, med høy fart og motivasjon. Det å se Liz leke og ha det gøy i ringen er så utrolig viktig for meg.
Og for en gangsskyld har JEG det morsomt når vi løper agility sammen ❤ Jeg skal innrømme at motivasjonen ovenfor Liz ikke har vært på topp etter at Bea ble klasse 3 hund på heltid.
Jeg hadde selvfølgelig et lite håp om å kvalifisere Bea til finalen, men med godt over 200 ekvipasjer var håpet lite. I de individuelle løpene våre var det mye veldig bra, men med et feilsteg er man raskt ute av den feilfrie-kampen. I åpen agility leverte vi et feilfritt løp, men med alt for mye brannslukning her og der. Vi ble blant topp 20 og det var jeg godt fornøyd med.
Søndagen våknet vi alt for tidlig med innbrudd i hallen, heldigvis ble alt ordnet opp i raskt, men det å sove etterpå var ikke så lett. Liz fortsatte i det gode sporet og leverte gode løp. Bea hadde tydeligvis hengt seg på dette og sammen leverte vi et feilfritt løp, i åpen hopp. Banen var ikke en av de krevende, men med fine linjer som kunne bygge opp mye fart. Vi endte på 5. plass og ettersom de foran oss allerede var kvalifiserte til finalen, fikk vi også en plass! HURRA 🙂
Jeg og Liz startet sent ut i finalen ettersom vi kvalifiserte oss med et godt resultat. Sammen med meg og Liz var det mange andre gode ekvipasjer i finalen. Vi klarte å løpe inn til 3. plass i den fantastiske finalen! Jeg er såå stolt ❤
Liz har faktisk levert alle felt perfekt i helgen, både i vinkel og straight 🙂 Det er utrolig bra!!
For meg og Liz er dette en utrolig stor motivasjonsboost! Jeg ser at Liz har blitt hurtigere og hun stråler ute på banen. Den gleden var mistet, men er funnet igjen 🙂
Finalebanen for de store hundene var vanskelig. Det var alt for mange momenter jeg og Bea ikke kunne. Vi må rett og slett legge oss i hardtrening før neste sesong. Men det å i heletatt stå i en finale med begge jentene mine er jeg stolt av!
Nå har vi to stevner igjen av sesongen. I dag reiser jeg og Liz opp til Kløfta for å løpe to klasser og i slutten av november tar vi turen over til Sverige for å delta på novemberrusket.
Silje
Bildene i innlegget er knipset av et knipe av alle fotografene som var tilstede: Maud, Christl, Mike & Åsta Viksøy
