Agility World Championship 2015

Endelig! En uke siden vi ankom Norge med et helt lass av nye opplevelser og erfaringer.

Selvom dette var vår tredje reise for å representere Norge i et verdensmesterskap så sitter vi igjen med så utrolig mye! Nye venner, nye resultater, latter, tårer, kos og god mat. Italia arrangerte et nesten helt perfekt VM. For min del mener jeg at veterinærkontrollen kunne vært mye bedre og resultatservicen kunne vært mer oppegående.

Vår VM-reise startet på onsdag. Vi var en av de siste norske ekvipasjene som ankom Italia. Etter mange timer med reising var det en glede å møte de andre nordmennene senere på kvelden.

12065774_10154292965309418_6422829795277700011_n11224740_10154293280124418_8552713801526052936_n

På torsdag var det tidlig opp for veterinærkontroll og trening, samt åpningsseremoni. Alle hundene kom glatt igjennom veterinærkontrollen, av alle de mesterskapene vi har deltatt på, var denne en av de dårligste jeg har vært med på. De sjekket chip, passet og hjertelyd. Mens åpningsseremonien var en glede! Endelig var mesterskapet igang og alle i troppen sprutet av energi. Det var så mye humor og glede i den norske gjengen 🙂
12115785_10154294873559418_5675938562536934815_n

På treningen var Liz helt gæren. Vi storkoste oss, lekte og hadde det gøy. For hennes tjuvstartproblem var det absolutt gull verdt å trene på å sitte stille mens de andre norske ekvipasjene løp agility! Liz trivdes på gressmatten og viste glede. Hurra

12106777_10156101913125632_8021829697319298739_n 12141628_10154294663759418_9033438033361008344_n

Fredag var vår første konkurransedag. Vi gjennomførte begge lagløpene på samme dag, dette var veldig veldig deilig. Etter første runde lå vi på 7. plass. Liz ble ikke tellende, fordi hun rev en plate på muren. Dette var utrolig synd da Liz hadde den beste tiden. Resultatlisten ble snudd til startrekkefølge til siste og avgjørende runde. Det norske laget kjørte på med enda tre feilfrie runder, og nå stod det kun på hva våre konkurrenter gjorde for vårt resultat. For første gang stod jeg igjen på startstreken og følte et press på å klare å gjennomføre, ettersom lagdeltageren før meg uheldigvis disket.

Tilslutt endte vi på en strålende og velfortjent 5. plass. Mitt lag og mine lagkamerater var helt fantastiske! Lagrekkefølgen vår ble annerledes enn først antatt. En av våre laghunder haltet før veterinærkontrollen og i samsvar mellom eier og dyrlege valgte denne ekvipasjen å trekke seg. Derfor måtte vår reserve stille til start og jeg ble plutselig den erfarne lagdeltageren! Gulp.

I tanke på at vi kom hjem med en 5. plass individuelt i fjor og i år med en 5. plass i lagklassen, tenker jeg som så at: det å oppnå 5. plass med et lag er gjevere enn individuelt. På et lag avhenger ekvipasjene av hverandre. Det er tre stykker som skal oppnå et godt resultat, ikke kun én (som i individuelt).

Lørdag var dagen før første individuelle løp. Det var en hoppbane med gode linjer og hundene komme opparbeide seg stor fart. Om man ikke markerte linjene enkelte steder, kunne det være lett å velge feil linje og komme på utur. Jeg, og mange andre ekvipasjer disket. Helt fra starten av hadde jeg lite kontakt med Liz. Under denne starten var Liz utrolig fokusert på tribunen. Hun fikk nemlig erfare at personer hun er utrolig glad i satt på den tribunen. Etter lagkonkurransen på fredag fikk hun komme opp på tribunen og hilse på de norske. Dette skulle jeg aldri ha gjort.. Etterpåklokskap er fint og da vet jeg dette til neste gang.

Vi røk på det samme stedet som mange andre. Resten av banen hadde utrolig god flyt og fart. Jeg har snakket med flere om hvorfor vi disket. Jeg gir Liz tydelig tegn på at vi skal bytte linje og vrir opp til henne for å forsikre meg om at hun kommer. Eneste jeg kan si er at vi mistet hverandre der ut.

Søndag var det klart for siste løp. Vi hadde ingenting å tape, ettersom vi disket første løp. MEN! Det var agility og jeg målet mitt var å kunne sette en god running om exiten på stigen var god. Da jeg så banen jublet jeg. Det var en utrolig kul finalebane, som hadde vanskelige momenter. Exiten på stigen var rett og jeg gledet meg til å endelig kunne kjøre running i VM.

Vi kom oss feilfritt igjennom banen og satt en god running! Det var utrolig deilig å avslutte hele VM-ballet med et feilfritt løp. Av alle de gjennomførte ekvipasjene kom vi på 17. plass av 63 stk. Det er ikke ille for oss ❤

Hele ballet ble avsluttet med seremoni og i forhold til hvordan åpningen foregikk med glede og sprut, så var de norske deltagerne slitne. Vi kjempet det vi kunne og ga alt! Senere på kvelden ble det arrangert 5 retters middag med alle supporterne!

12107808_10154301728024418_5904207906459664606_n

Enda en VM-reise er over og et kapittel kan lukkes. Alle minnene vil bli tatt vare på og vi får mer erfaring med i sekken. Jeg er så stolt av å kunne representere Norge i et slik mesterskap.

I år, som i fjor ble jeg overrasket. I fjor overrasket verdens beste Maud meg, da hun plutselig stod i Luxemburg. I år ble jeg overrasket med at verdens beste gutt, Marius stod i Italia! Herregud som tårene trillet. Jeg ble så glad, samtidig som tankene mine var på: HVOR ER BEA?! Selvfølgelig var hun plassert hos verdens beste «tante Stine» og alle mine bekymringer kunne vike 🙂

1606869_10154297087434418_6997052129152105536_n 12108708_10154296837354418_1260471252158940745_n

For å kunne være i dette sirkuset og kunne oppleve å representere Norge, er jeg utrolig stolt og må kunne få takket mine sponsorer. Team JBM og hele farmen gjengen som reiste ned for å heie på oss. Takk til Canider for å gi oss de beste lekene, og generelt alt det utstyret vi trenger.

En spesiell takk bør komme til alle de norske supporterne. Dere ble kåret til verdensmesterskapets beste supportere!

12108172_835220193257288_6550139656043561776_n 12144794_835220083257299_1084364769437696150_n

Til slutt må jeg takke verdens beste Nanny Maud. Min andre hånd og min «søster» – du er helt fantastisk og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg! Du skaffer meg sjokolade når jeg trenger det og stiller opp uansett situasjon ❤ Du skal vite at jeg er utrolig takknemlig. Siden du er sinnsyk-crazy og har dokumentert hele vår reise, er det på sin plass å dele den her:

Vi hopper rett fra et mesterskap til et annet, neste helg står Norwegian Open for tur!

Vi sees

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s