VM2015 – forventninger

VM står for tur om kun noen dager – om under 48 timer er vi på reisefot og flere av våre troppmedlemmer har allerede ankommet Italia.

I fjor toppet vi hele vår agilitykarriere, vi fikk 5. plass i et verdensmesterskap! Meg og Liz, blant verdens beste.

En drøm som gikk i oppfyllelse, utrolig mange følelser og ikke minst utrolig gøy – for en opplevelse.

Jeg er så stolt! Stolt av det jeg har fått til og oppnådd. 

10704113_10153180409079418_1909075141942305645_n-2

Et bilde sier mer enn 1000 ord. 

I år skal vi igjen delta på verdensmesterskapet. Vi skal stå på startstreken med mange av de samme konkurrentene, og vi skal løpe sammen for å ha det gøy. Vi skal løpe agility sammen, på beste vis.

Med en høy plassering fra i fjor henger forventninger med. Det verste av alt er ikke at det er jeg som har forventninger, men alle andre. Jeg får melding av venner og kjente på facebook som ønsker oss lykke til og som har forventninger om at vi skal oppnå like gode resultater som i fjor. Forstå meg rett, lykkeønskninger er utrolig koselig 🙂

Jeg skal prøve så godt jeg kan å prestere på det samme nivået som jeg gjorde ifjor. Jeg vil ha det gøy og samarbeide med verdens beste partner, Liz. Liz er har en sart sjel, første gangen vi stod på startstreken i VM hadde jeg en hund som ikke ville løpe agility med meg. Hun var redd og trivdes ikke. I fjor var alle vonde tanker lagt vekk og vi stilte med blanke ark, på akkurat samme måte som i år: et nytt verdensmesterskap med blanke ark.

10702209_10202927721049137_8925326844462728583_n10620236_10153187859859418_805146040148180803_o

Målet mitt med dette års VM er ikke å tangere fjorårets plassering. Det kommer aldri i verden til å skje. Agility er en sport som har utrolig mange faktorer som spiller inn: hund, fører, samarbeid, konkurrenter. Mange av konkurrentene i fjor røyk på et vanskelig moment i en av de innledende rundene. Jeg og Liz kjempet oss gjennom banene og gjennomførte to feilfrie individuelle runder. Det var disse løpene som ga oss en fantastisk plassering. Så uansett hvor godt jeg og Liz presterer, så vil plasseringen være avhengig av mine konkurrenter. Konkurrentene er ikke bare bare – konkurrentene er et knipe av verdens beste agilityutøvere.

I pedagogikken i min utdanning har vi snakket om: forventing om mestring.

Forventning om mestring i forhold til dette års vm-reise handler om at jeg og Liz skal kunne takle de utfordringene vi vi få av dommerene. Jeg kan forvente at vi to sammen skal kunne mestre dommerens vanskeligheter, på best mulig vis, på den måten vi kan!

Sammen har jeg og Liz deltatt på to VM tidligere, dette vil bli vårt tredje verdensmesterskap. Vi har aldri leverte fire feilfri løp i et VM. I EO2015 leverte vi 6 feilfrie løp etter hverandre. Målet mitt for i år vi da være: å prestere alle løp feilfrie. 

Nå skal jeg bare kose meg den siste tiden før avreise, dra på trening på imorgen for å slite ut en bordercollie som skal være hjemme en hel uke sammen med pappaen sin. Jeg tror de to kommer til å storkose seg.

Jeg skal blant annet se et år tilbake i tid og kose meg med de gode minnene og lade opp på best mulig vis.

Skjermbilde 2015-10-05 kl. 09.43.59

Denne meldingen ble skrevet på veggen min for et år siden, av en norsk supporter som har vært med på alle mine VM prestasjoner. Det å se at supportere blir med år etter år, er utrolig gøy 🙂 I år er det er en stor norsk supporter-gjeng som reiser nedover og jeg som utdøver setter utrolig stor pris på dette. Samtidig som jeg vet at flere i agility-Norge sitter klistret til livestreamen.

Dere skal alle vite at jeg er utrolig stolt av å være norsk og representere norsk agility!

Vi snakkes igjen når jeg er hjemme fra VM.

Silje

Advertisements

3 thoughts on “VM2015 – forventninger

  1. Godt skrevet, Silje! Vi gleder oss nok engang til å sitte på tribunen og heie på dere alle! Det viktigste er å ha det gøy, det er jo derfor vi driver med dette 🙂 Lettrørte som vi er, så det kommer det nok en tåre i år også! Bare å komme med til VM for 3. gang gjør jo at jeg godt kan sippe litt… hehe… Det i seg selv er jo en prestasjon! Du er ung og har mange år foran deg før du kommer i rekken med gamle kjærringer som meg, men vi kjærringene har det også gøy! Det er jo det som gjør dette så morro, uansett kjønn eller alder så kan en være med å ha det superkult sammen med den hunden en har! Masse lykke til, ha det gøy – så skal jeg heie og skrike sålenge jeg har stemme! Den største prestasjonen er å klare å komme med, nå er det bare morroa igjen! ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s