Nordisk mesterskap 2015

Bedre sent, enn aldri.

dsc_3978

Nordisk mesterskap i Finland og vi var tilbake der alt startet. Vi reiste denne gangen over med båt og ferje, som fungerte veldig bra med Liz. Bea var hjemme hos «tante» Stine og koste seg glugg ihjel og Liz var storfornøyd med å være på tur alene 🙂

Noe av det beste med denne turen var vell de nye landslagsdressene fra NKK! Da vi fikk se de nye dressene på første samling for bruttotroppen, lyste det i øynene på alle sammen. Det var nesten nok å bare kjempe for en slik dress og i tillegg få en plass på landslaget.

I år var reglene for nordisk endret, ettersom vært land fikk ha med seg 10 ekvipasjer. Fem stykker gikk både individuelt og lag, mens fem andre kun gikk individuelt. Dette betyr at det ville være flere som kjempet om en individuell medalje.

Alt startet på lørdag med trening. Liz føltes bra ut og syntes det var skikkelig kult å være inne i hallen. Jeg fikk erfare at underlaget var glatt, da jeg klarte å skli inn i et hinder og rett på rumpa. Det var greit å ta med i beregning før den offisielle starten. Senere denne dagen hadde vi tre starter og Liz fikk bare en lett trening for å kjenne på underlaget. Åpningsseremonien var Liz heller ikke med på, men sparte krefter til konkurransen.

dsc_3103

Innsatsen jeg og Liz gjorde i dette års nordiske mesterskapet er jeg skuffet over. Jeg reiste ikke med forventninger heller, men det å bli overrasket i et slik mesterskap føltes rart. Vi løp noen feilfrie løp og gjennomførte mange gode momenter, men blir det en feil eller disk er man ute av kampen. Allerede etter andre runde gikk sjansene for meg og Liz, vi disket den individuelle hopprunden og ramlet ned på listen. Jeg satset på løsninger og i enkelte situasjoner klaffet det, andre ganger gikk det galt. Men for min del handler det om å vinne eller forsvinne, satse eller tape. For min del føles det bedre å presset inn et knallgodt løp som gir en god plassering, enn å såvidt få til og safe seg inn til en helt greit plassering..

dsc_3174

Til tross for at sjansene våre røyk tidlig, hadde vi laget å satse på. Etter første runde lå vi på 3. plass og måtte kjempe for beholde plassen vår. Heldigvis klarte vi dette og om man skal si det riktig: vi vant bronse. Marginene for å klare klatre oppover var små, med mindre noe drastisk hadde skjedd. Det er også gøy å tenke på at alle de årene vi har vært med har vi fått en pallplass med laget.

God plassering individuelt har vi aldri hatt, det får vell bli et mål om vi er heldige å kvalifiserer oss neste år.

Jeg ønsker å legge til at til tross for at vi var en så stor tropp som reiste nedover, så har jeg aldri opplevd en slik team-følelse. Det tror jeg er første gangen siden jeg ble med inn i landslaget! 

Nå er det kun spesifikk og strukturert trening som ligger foran oss. Vi har en treningsplan før VM og en del ting vi vil forbedre. Den kommer jeg til å legge ut her om ikke så lenge 🙂

Jeg beklager så mye denne posten kom så sent, men etter nordisk måtte jeg hive meg rundt og hoppe inn i skolen igjen.

Hilsen Silje

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s