Nordisk mesterskap 2015

Bedre sent, enn aldri.

dsc_3978

Nordisk mesterskap i Finland og vi var tilbake der alt startet. Vi reiste denne gangen over med båt og ferje, som fungerte veldig bra med Liz. Bea var hjemme hos «tante» Stine og koste seg glugg ihjel og Liz var storfornøyd med å være på tur alene 🙂

Noe av det beste med denne turen var vell de nye landslagsdressene fra NKK! Da vi fikk se de nye dressene på første samling for bruttotroppen, lyste det i øynene på alle sammen. Det var nesten nok å bare kjempe for en slik dress og i tillegg få en plass på landslaget.

I år var reglene for nordisk endret, ettersom vært land fikk ha med seg 10 ekvipasjer. Fem stykker gikk både individuelt og lag, mens fem andre kun gikk individuelt. Dette betyr at det ville være flere som kjempet om en individuell medalje.

Alt startet på lørdag med trening. Liz føltes bra ut og syntes det var skikkelig kult å være inne i hallen. Jeg fikk erfare at underlaget var glatt, da jeg klarte å skli inn i et hinder og rett på rumpa. Det var greit å ta med i beregning før den offisielle starten. Senere denne dagen hadde vi tre starter og Liz fikk bare en lett trening for å kjenne på underlaget. Åpningsseremonien var Liz heller ikke med på, men sparte krefter til konkurransen.

dsc_3103

Innsatsen jeg og Liz gjorde i dette års nordiske mesterskapet er jeg skuffet over. Jeg reiste ikke med forventninger heller, men det å bli overrasket i et slik mesterskap føltes rart. Vi løp noen feilfrie løp og gjennomførte mange gode momenter, men blir det en feil eller disk er man ute av kampen. Allerede etter andre runde gikk sjansene for meg og Liz, vi disket den individuelle hopprunden og ramlet ned på listen. Jeg satset på løsninger og i enkelte situasjoner klaffet det, andre ganger gikk det galt. Men for min del handler det om å vinne eller forsvinne, satse eller tape. For min del føles det bedre å presset inn et knallgodt løp som gir en god plassering, enn å såvidt få til og safe seg inn til en helt greit plassering..

dsc_3174

Til tross for at sjansene våre røyk tidlig, hadde vi laget å satse på. Etter første runde lå vi på 3. plass og måtte kjempe for beholde plassen vår. Heldigvis klarte vi dette og om man skal si det riktig: vi vant bronse. Marginene for å klare klatre oppover var små, med mindre noe drastisk hadde skjedd. Det er også gøy å tenke på at alle de årene vi har vært med har vi fått en pallplass med laget.

God plassering individuelt har vi aldri hatt, det får vell bli et mål om vi er heldige å kvalifiserer oss neste år.

Jeg ønsker å legge til at til tross for at vi var en så stor tropp som reiste nedover, så har jeg aldri opplevd en slik team-følelse. Det tror jeg er første gangen siden jeg ble med inn i landslaget! 

Nå er det kun spesifikk og strukturert trening som ligger foran oss. Vi har en treningsplan før VM og en del ting vi vil forbedre. Den kommer jeg til å legge ut her om ikke så lenge 🙂

Jeg beklager så mye denne posten kom så sent, men etter nordisk måtte jeg hive meg rundt og hoppe inn i skolen igjen.

Hilsen Silje

Advertisements

Fire år tilbake i tid – vårt første NoM

På torsdag reiser vi til Finland og Nordisk mesterskap!

I den forbindelse sitter jeg å mimrer litt. Det at vi reiser til Finland om kun noen dager betyr at det er fire år siden jeg og Liz debuterte i mesterskapssammenheng. NoM i Finland 2011 var vårt første møte den norske landslagstroppen. Tenk på alt vi har fått være med å oppleve siden den gang?

felt

Siden den gang har vi blitt mer samkjørte, et team og vi har vært igjennom en million utfordringer på veien som vi har taklet. Vi har blitt tryggere og mer kjent med hverandre. Jeg fant også en film:

Jeg blir nesten flau, men også stolt. Det er gøy å se hvor mye vi har utviklet oss, i riktig retning! Heldigvis har handlingen blitt bedre 🙂

Sist gang vi var i Finland og generelt på dette årstallet var det få unge med i Norsk agility. I år har Norge med seg flere unge ekvipasjer over sjøen! Hele 5 stk av den yngre generasjon stiller på det norske landslaget til NoM, og hva skal man si, jeg regner med at den generelle gjennomsnittsalderen også har gått nedover 😉

Denne gjengen er det som skal representere Norge:

De siste ukene fra vi kom hjem fra EO og til nå har vi brukt til treninger, til og med konkurransen på Nes gikk til å trene. Liz har hatt superduper treff på stigen og vi har fått korrigert et par vipper i konkurransesammenheng.

Bea har debutert med sitt nye lag – Bare Blåbær og lagdebuten hadde en god start! Vi vant og fikk vårt første NM-napp 🙂

Nå gjenstår pakking og avlevering av Bea som skal på feriekoloni, før vi skal kjøre bil og ferje over til mumiland.