European Open 2015

To år siden sist vi deltok på EO – Endelig var vi tilbake!

11745406_10154095630044418_1917424247464049119_n

For første gang skulle jeg konkurrere med to hunder på et så stort mesterskap. Jeg var spent på hvordan jeg selv ville takle det og hvordan jentene oppførte seg i et stresset miljø. Vi hadde kun en uke hjemme mellom Stavangeruka og avreise nedover til EO og Tyskland. Heldigvis rakk vi en treningsøkt før vi dro 🙂 Selvfølgelig hadde jeg forskjellige mål til hver av jentene mine. For Liz sin del handlet det om å ha det gøy og å ikke bli påvirket av stresset rundt ringen for å dempe seg. Bea sitt mål var veldig klart: ha de samme startrutinene i et så stort mesterskap som her hjemme og kunne klare å kontrollere seg selv i stressende situasjoner.

Hele reisen startet med en overraskelse: Maud ble med som teamleader! Jeg viste ingenting om at Maud skulle være med før mamma kjørte på avkjøringen mot Fredrikstad. Hurra! Når Maud er med på tur er det aldri kjedelig, så dette kom til å bli en super-tur.
11745489_10154092120464418_7651465617643936632_nVi brukte to dager på reise, og med maur i rompa på både hunder og mennensker var vi endelig fremme i Tyskland. Vi ble tatt imot av et vær som ikke har vært i Norge på en stund: SOL OG VARME! Det første jeg la merke til var hvor dårlig Liz taklet varmen, hun slet nesten med å puste. Jeg har aldri sett hun slik før. Derfor tok vi frem saksa og klippet manken hennes. Rett og slett for at hun skulle få mer luft! I samme slengen fikk jeg meg også en runde med saksa og både jeg og Liz ble frisert av Maud.

22014_10154094237099418_2968550765820347965_n 11752625_10154094237459418_6763322137792199616_n

Dagen før den offisielle treningen hadde Norge leid den ene banen i hele tre timer. Dette betydde at vi nordmenn hadde tilgang på en treningsbane i hele tre timer. Jeg tok jentene hver sin tur ut på banen. Bea ble påminnet om feltkriterier, samt oxer og hjul, mens Liz nailet stigefeltet opptil flere ganger.

Det var fortsatt varmt i været og hundene fikk for første gang i år prøvd seg på trening i varmt vær. Det gikk over all forventning med nok væskeinntak og kjøledekken. Under hele perioden jeg var i Tyskland fikk hundene mine FitDog energi & rehydrate drink. 

Første offisielle dag av EO bestod av veterinærsjekk, offisiell trening og innmarsj. Begge hundene ble godkjent gjennom veterinærsjekken og treningen ble godt gjennomført. Første Bea gjorde på treningen var å rive hele hjulet og kutte seg i ansiktet og resten av min treningstid ble brukt på å sette sammen hjulet. Neste runde hoppet hun heldigvis hjulet slik det skal og vi fikk til noen gode momenter. Liz sin trening bestod av fart og motivasjon, jeg merket veldig godt at hun trivdes på underlaget og var ikke berørt av stresset eller varmen. Hurra!

11750705_10154098691474418_6731111229064417081_n

Første dagen med konkurranser bestod av lag – hopp og agility. Jeg skulle gå lag med begge jentene, så jeg hadde fire breefinger innenfor 40 minutter. Det var utrolig stress og jeg måtte huske alle banene i mange timer. Alle breefingene gikk nemlig på morningen og deretter gikk alle startene til punkt og prikke.

Liz sine lagløp ble gjennomført perfekt. Begge to feilfritt, og hun hadde det gøy. Vi gjennomførte banene uten usikkerhet og var på topp!

Team jump:

Team agility:

Agilityløpet vårt var jeg strålende fornøyd med! For en fart vi får fra start som vi opprettholder gjennom hele banen, utrolig gøy å se at Liz gir så mye av seg selv de tre – fire første hindrene, samtidig som hun får treff ned fra stigen 🙂

Bea gjennomførte et godt lagløp:

Starten var nydelig! Hun responderer godt på signalene mine og feltene var gode. Vi får to riv, delvis mine og litt Bea sin feil. Startrutinen var god og jeg var super-fornøyd med Bea sitt første løp i ringen 🙂

11813462_753746631400426_4606122856138707522_n
@Birthe/Nicki

Dessverre disket Bea sitt lag og Liz sitt lag, så det ble ingen finale på lagene våre i år.

Neste dag bestod kun av individuelle løp og jeg hadde ikke så stress med breefng, tross alt kun 3 baner i hodet 🙂 Den siste breefingen kom senere utpå dagen. Selvom vi gikk individuelt gikk nordmennene etterhverandre og for meg og Liz hjalp dette mye. Hun kunne stå og gire seg opp på en kjent ekvipasje før henne.

Igjen gjennomførte Liz to perfekte og feilfrie løp.

Starten på agilitybanen var jeg veldig usikker på hvordan jeg skulle løse. Jeg syntes det var vanskelig å finne en løsning som gjorde at man opprettholdt farten videre til de neste hindrene. Måten jeg valgte å løse det på var kanskje ikke den beste, så derfor vil de fem første hindrene bli et moment vi skal sette opp på trening. Det var gøy å sitte og se på de forskjellige løsningene som var mulige. Vi skle ut i et par svinger, etter lengden og nest siste hinder, men vi opprettholdt farten iallefall 🙂

Hvert av løpene ga oss henholdsvis 21. og 22. plass – tidene var utrolig tette i toppen og hver minste sving skilte plasseringer. Med disse to plasseringene fikk vi landskvota, dvs beste small-ekvipasje i den norske troppen.

Bea fikk ingen feilfrie løp individuelt. Beste løpet hadde 10 feil, et riv og en vegring. Feilene var mine, da jeg er for tett på hun ved rivet og stikker for tidlig fra en wrap og lager en ujevn linje for henne. I tanke på at noen av strekkene hadde korte avstander, på filmen kan man se at Bea kun har et sats mellom noen av hindrene, er jeg fornøyd med hvordan hun taklet det.

11041128_10154105293594418_1288225760856213085_n

FINALEDAG! 

Vi skulle ut i ilden som ekvipasje nr. 26. Etter breefing vurderte jeg banen opp og ned. Jeg syntes banen var en kjedelig finalebane. Det var mange rette strekker, som jeg og Liz taper på, men vi måtte gjøre det beste ut av det! Vi hadde jo tross alt kommet til finalen 🙂

Mens jeg var ute å løp i banen, og kom over mønet begynte beina å bli tunge. Greit at banen var lett, men den var lang! Videre til slalomen hadde jeg planlagt å ligge i front av Liz, men det var jammen ikke lett. Det var så tungt å løpe i sanden.

Da jeg kom i mål hørte jeg alle de norske fra tribunen som jublet og skrek. Maud kommer løpende i mot meg og sa at jeg ledet. Det trodde jeg ikke på! Men da jeg kom opp på tribunen fikk jeg bekreftet fra hele den norske leiren at vi var i ledelse. På en så lett bane regnet jeg med at jeg ville være heldig om jeg kom topp 10.

Forrige gang vi var i EO fikk vi 9. plass i finalen og jeg regnet med at det skulle mye til at vi ville tangere denne plasseringen, men jammen klarte vi ikke det akkurat!

8. plass fikk vi i finalen, av 60 hunder. Uavgenging av finaleløpet, men kun plassering fra de to individuelle løpene fikk vi 10. plass sammenlagt av 208 hunder.

11741171_10153453003715132_6726297163896733017_o
@Åsta Viksøy

Jeg er så utrolig stolt av Liz! Hun leverer mer enn jeg forventer gang på gang. At hun skulle prestere på et så høyt nivå i en varme vi ikke vant med og på det underlaget hadde jeg aldri trodd. Liz overrasker meg stadig 🙂

Jeg har vært med i mange mesterskap og vært en del av flere norske tropper – aldri har jeg følte en slik lagfølelse som i år. Alle backet up hverandre og hadde positive holdninger 🙂 Da jeg kom hjem og så igjennom filmene mine med lyd fikk jeg gåsehud. Det å høre alle de norske rope og heie når en er i banen er en hel fantastisk følelse. HEIA NORGE

Nå gleder jeg til videre mesterskap. Like rundt hjørnet venter Nordisk i Finland og før vi har snudd oss er vi i oktober og klare for VM i Italia!

– Silje

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s