Første uttaksstevne 2015 – Arendal

Endelig, i helgen ble årets uttaksperiode for landslaget løpt igang! 

10896954_10153842954454418_2663816980550296333_n

Jeg hadde bestemt meg for at siden denne helgen var uttak skulle hovedfokuset mitt være på Liz. Bea løp sine løp, men Liz sine løp var første prioritet. Hovedmålet for helgen var å ha gjennomføring i alle de 4 individuelle løpene våre. For å kunne delta på siste uttakshelg i Trondheim må man nemlig ha dette (4 x gjennomføringer, 2 x AG og 2 x hopp).

Lørdagen var en sur opplevelse. Sola var ikke å se en eneste gang og været var kaldt. Jeg startet første løpet for uttakssesongen med å breefe feil.. Heldigivs oppdaget jeg at det var feil i god tid før jeg skulle inn til start å kunne gjøre om breefingen min. Vi gjennomførte første hoppløp med 4. plass, det er helt greit. Det var en løpebane og da er ikke jeg og Liz det sterkeste paret. I agilityløpet var det mye mer handling og det var trangt. Det var mange valg som stod åpne om man la linjen feil i banen. Jeg følte meg sikker og syntes at banen var utrolig kul. Vi løp inn til 1. plass og full pott til uttakspoeng 😀

Søndagen hadde med seg et bedre vær og humøret var på topp. Hoppløpet tok slutt allerede ved hinder 3, jeg trekker meg i en push og Liz følger med meg. Vi disket på hinder 3, men gjennomførte banen med godt driv og full motivasjon.. Til agilityløpet var den sure disken lagt bak oss og vi var klare for nye poeng. Agilitybanen var åpen, med en del vanskelige momenter. Vi satt et feilfritt løp, som ble til en 2. plass. Enda flere poeng 🙂 Hurra!

Så langt har vi gode poeng til uttaket, men hovedmålet for helgen ble ikke oppfylt. Vi mangler et hoppresultat for å kunne delta på den siste uttakshelgen, heldigivs har vi to sjanser i Drammen/NM.

Skjermbilde 2015-04-28 kl. 16.22.01

Beste av alt: Liz hadde 100% treff på alle stigepasseringene sine! 

Som nevnt tidligere var det ikke Bea som ble prioritert denne helgen, men vi hadde mange gode løp sammen selvom. Vi gjennomførte begge lagløpene våre feilfrie, men på de indivuelle løpene vår det jeg som ødela med førerfeil. Jeg er enten for sen med en markering, eller for tidlig. Vi må bli mer samkjørte ved markering 🙂 Alle feltene har vært perfekte, og jeg har vært flink til å rose hun i agilityløpene der feltene var perfekte! Bea stråler når du hun får annerkjennelse i banen på feltene i et stressende løp.

På det ene lagløpet fikk jeg studert vippepasseringen hennes i sakte film. Det var en del rundt ringen som mente at jeg skulle ha vært disket. Jeg er stolt av å se den kontrollerte bakpartskontrollen hun har og se at når hun sparker i fra så setter hun kraft fra bakbeina 🙂

Neste uttak er i Drammen og neste stevne er allerede på fredag, da tar vi en kjapp tur til Moss 🙂

– Silje

Advertisements

Gåsahoppet 2015

For en påske! Siste del av påsken reiste vi over til Sverige for å være med å konkurrere på Gåsahoppet. Gåsahoppet består av deltagere fra både Norge, Sverige og Danmark, det vil si at det er mange gode deltagere og stor konkurranse om de beste plasseringene.

Sist jeg og Liz deltok var i 2013, da var vi reisefølge med Beate. I år fik Bea også være med å konkurrere, men ettersom vi er relativt ferske i klasse tre reiste vi uten mål og mening. Jeg var spent på hvordan Bea ville takle stemningen og støynivået inne i hallen, så hovedfokuset vårt gjennom denne konkurrasen var å takle miljøet rundt ringen.

Etter tre lange dager i en kald hall, med mye bra agility og mange gode deltagere er jeg utrolig stolt av hundene mine! De presterer på det nivået jeg forventer at de skal være og det er så utrolig deilig.

Liz 

Liz gjennomførte sine løp som forventet, litt saktere enn de aller raskeste hundene selvfølgelig. Det er ikke alltid lett å være en liten shelite-jente. Liz var sterkt preget av et det ikke var gøy å gå agility inne i hallen. Hun var dempet og var ikke seg selv i de første løpene.. Vi brukte derfor mye tid på å ha det morsomt for å få Liz komfortabel inne i hallen under løpene sine. Heldigvis ble hun bedre i løpet av konkurransedagene og jeg kunne se at hun ble tøffere på banen og mer lik seg selv. Om man ser på løpene hennes er de plassert i rekkefølge fra helgens løp. For de av dere som kjenner Liz kan dere se at hun løper veldig stivt i første løp, men blir mer lik seg selv i de siste løpene 🙂

Bea 

Hvor skal jeg starte?!

Første løpet for 11115592_925862434111897_4598751971900233294_nturen endte med 25. plass og 5 feil (en vegring)! Jeg var helt i himmelen og så utrolig stolt av Bea. Vi klarte å prestere med så utrolig gode deltagere! Lite viste jeg at dette bare var en god start..

Lørdagens agilityløp bestod av så utrolig mange løsninger. Jeg klødde meg i hodet under breefing: «Hva er best for meg og Bea?». Jeg føler jeg ikke er helt på det «nivået» med Bea enda: i forhold til hva som er raskest. Viktigste for meg var å finne en trygg løsning som er best for meg og Bea.

Vi leverer et feilfritt løp med en utrolig god tid. Det å komme i mål og vite at man har slått selveste Jenny Damm, ja – det er en drøm!! Det var mange gode ekvipasjer igjen, og tiden var absolutt mulig å slå. Bea gjør meg målløs og når siste ekvipasje gikk i mål, da kunne endelig jubelen slippes løs. Bea vant! I tillegg ble vi premiert med cert og direktekvalifisert til finalen 🙂 Det å stå først i premieringsrekka og bli tatt i hånden av dine forbilder er en helt absurd følelse. Jeg er så utrolig stolt og vil leve lenge på denne plasseringen ❤

Tusen takk til alle som har kommet med gratulasjoner og som har hatt trua på oss!

Filmen over er satt i sakte film enkelte steder, der er for min egen del. For at jeg skal få se detaljer bedre. Samtidig som jeg lurer på hvordan vi klarte å slå en hund med løpene felt? Hvor er det vi henter inn de små detaljene? Kanskje det er de tre siste hindrene, hvor Bea har TRE STEG PÅ TRE HINDRE! 

Søndagens agilityløp ble også gjennomført feilfritt, med mange momenter vi har trent på som endelig satt. Yes! Ettersom mønefeltet ikke har vært helt etter mitt kriterie så markerte jeg det ved å la hun stå der lenger enn hun egentlig måtte, og vi tapte tid. Plasseringen ble 6. plass og bra i et vanskelig selskap.

Vi mangler fortsatt et napp i hopp, for å kunne rykke opp til klasse 3. Klasse 2 løpene våre i Gåsa var gode! Vi presser på, og safer ikke. Jeg tester ut momenter som sitter på trening, og den dagen dette fungerer i konkurranse – ja, da kan vi rykke opp.

I finalen var det mange momenter som var vanskelige for oss. Vi disket, men brukte løpet som en trening. Så vi gikk ut å belønte vippa 🙂 Press og støy i hallen taklet Bea utrolig bra!

I helgen skal vi nedover å konkurrere i Tønsberg og målet er selvfølgelig å få det siste nappet til klasse 3 i hopp.

– Silje