Bursdaghelg på Moelv

Endelig Moelv. Et stevne jeg alltid ser frem til – godt underlag, gode dommere og ikke minst min bursdagshelg. Etter denne helgen sitter jeg igjen med et stort smil om munnen. Begge hundene mine presterte godt over gjennomsnittet og i løpet av denne helgen var det flere mål som ble oppnådd.

Liz hadde en ny konkurrent i helgen. Det var en ekvipasje med parson fra Finland som deltok på stevnet og ingenting er bedre enn å kunne måle seg med andre agilitynasjoner. Norge fikk hard konkurranse og en finnen løp feilfritt var det ingen som slo han på resultatlista. Under Langesund-stevnet var ikke Liz seg selv og hun var dempet i ringen. Dette kom av at hun hadde et par stivheter her og der. Heldigvis løsnet det fort med behandling og Kløfta-stevnet ble brukt til å se om hun var seg selv igjen. På Kløfta-stevnet var hun høy i ringen og viste glede og engasjement i ringen. Yes!

1424549_10153618734534418_5305205700555639777_n

Moelv – tredje stevnet for året kan vi kalle vår sesongstart. Liz var seg selv og i løpet av helgen hadde vi gode, gjennomførte løp. På lørdagen tok vi med oss to pallplasser: 3. plass i hopp og 1. plass i agility. I hoppløpet ble vi slått av to terriere og det er helt innafor i tanke på deres lange rygg og mentalitet i perspektiv til Liz. Det at agilityløpet holdt til et vinnerløp er jeg overrasket over. Klassen hadde 48% disk og 15% feilfrie ekvipasjer. I åpen hoppløpet disker jeg oss. Liz ramlet i den siste tunellen og jeg valgte derfor å ta tunellen på nytt 🙂 Søndagen gikk i lørdagens fotspor og Liz løper inn til en 3. plass i hoppløpet. Agilitybanen var en løpebane og da taper vi et par sekunder. Mange hunder der ute er mye raskere enn Liz, men vi gjennomførte feilfritt og fikk søndagens andre 3. plass.

I tanke på at begge helgens agilityløp hadde vinkel ut av stigen-nedgangen er jeg veldig fornøyd med helgens agilityresultater! Etter lørdagens 1. plass og søndagens 3. plass i agility vant vi sammenlagt og ble helgens agilityekvipasje i klasse 3.

Bea satte rekord i helgen og overgikk seg selv! Ukens trening før avreise til Moelv var ikke bra, så jeg hadde lave forventninger til helgens konkurranse. Treningen uken før og helgens resultater kommer ikke overens med hverandre, de matcher rett og slett ikke. Begge dager hadde Bea sein start og hun måtte sitte i buret sitt og vente.

Agilityløpet på lørdag hadde en del momenter jeg var usikker på og regnet derfor med at vår sjanse om å komme igjennom banen ville være kjørt på femte hinder. De vanskelige momentene tok vi på strak arm og Bea gjennomførte kriteriene på felthindrene perfekt. Vi får et riv fordi jeg plasserer meg for sent, men gjennomførelsen av banen er jeg veldig veldig fornøyd med. I hoppløpet hadde jeg med meg den like pliktoppfyllende bordercollien som jeg hadde i agilityløpet. Gjennomførelsen av banen og hoppteknikken var perfekt, men vi blir felt av en feil slalominngang. Bea sikter seg inn på pinne to og går inn feil.

Etter to nesten perfekte løp i bakhodet gikk jeg inn selvtillit i åpen hoppløpet. Det var delte meninger om linjene på de fire første hindrene. Det var mange forskjellige løsninger og jeg valgte den løsningen jeg følte var best for meg og Bea. Vi nailet banen perfekt og vant!

10155671_10153618893959418_6411512667867044462_n

Min kjære konkurrent Ingerid med Kuling (som forøvrig to 2. plassen) har lagd en film med to av de forskjellige linjene man kunne velge på de fire første hindrene:

#linjenerding på høyt nivå.

Det å ha så gode løp på en dag er jeg ikke vant med når det gjelder Bea. Ettersom lørdagen gikk som smurt, kunne gjerne søndagen gå i dass. En dag med gode løp var mer enn nok for meg: dette var tydeligvis ikke nok for Bea. Første løpet ut på søndagen endte feilfritt, med 1. plass og napp! Så nå er vi i klasse 3 i agility. Hurra!! Hoppløpet endte med et surt pinneriv på en bane jeg ikke likte i det hele tatt, så det var egentlig like greit 😉

1463768_10153621371994418_4723267328327994609_n

Og slik så alle løpene våre ut, mye teknikk som begynner å bli bra og viktigste av alt: stressnivået begynner å roe seg:

Gjennom hele helgen leverte begge hundene mine gode løp og ingenting er bedre enn det 🙂 For første gang i historien var jeg og Bea på samme planet hele helgen. Alle løpene var kontrollerte og uten stress. Jeg og Liz hadde ingen individuelle disk og det er lenge siden!

Nå er det vinterferie for både menneske og dyr, så når oppgaveskrivingen for skolen er over, pakker vi sekken og vender nesa mot Sølen for skiturer og morro 🙂

– Silje

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s