Årskavalkade

I løpet av det siste året er det mye som har skjedd. For første gang har jeg hatt to hunder å konkurrere med og det har gitt meg både positive og negative tanker. Jeg føler Liz er ganske stabil, mens Bea trenger mye støtte fra meg. Det å klare å gi 100 % av seg selv til begge hundene har vært veldig vanskelig.

JANUAR

Jeg startet det nye året i ny klubb og var veldig motivert og syntes det var positivt å gå ut fra en storklubb og inn i en mye mindre klubb. Tidlig i januar var det sesongstart i Langesund og det var åpnet for en ny sesong. Liz skaffet seg noen plasseringer, mens Bea var på ville veier. Hun var super stresset inne i hallen og vi disket alt som var. Hun var et stressmonster, og helgen endte med skade. Bea slo seg kraftig i hjulet.. Hun ble stiv og hadde tydelig vondt i bekkenet og ryggen.

Jeg brukte mye tid og penger på behandling av Bea for å få henne frisk og rask 🙂 Etter både smertestillende, hvile og behandling ble hun heldigvis fort frisk. Vi går nå jevnlig til behandling for å sjekke og rette opp om det ligger noe groms i den store-lille kroppen.

FEBRUAR

Bea var heldigvis frisk nok til å kunne delta på Moelvenstevnet som er på bursdagen min! Jeg fikk den beste bursdagsgaven noen sinne: Bea og Liz vant hver sin klasse 😀

MARS/APRIL

Jeg startet på NKK trinn 2 agility utdannelsen og trivdes veldig godt med det. Vi lærte mye mer om agility, skader, regler og baneoppsett. For meg som instruktør var dette et veldig bra kurs som jeg virkelig kan anbefale 🙂 Jeg holdt litt kurs selv om fokuset burde være på hundene mine. Like rundt hjørnet kom høysesongen og mange store og viktige stevner.

MAI

Uttakssesongen og høysesongen stod for tur og vi reiste rundt omkring på stevner. Liz ble prioritert ettersom det var hun som gikk uttaket. På denne tiden hadde jeg ingen håp om landslaget ettersom det hadde vært så innmari mye tull med uttaksreglene. Jeg prøvde å ikke tenke på alle de tekniske feilene som ble gjort, og prøvde å kose meg med agilityen og hundene mine.

I denne perioden dro Liz med seg mange gode plasseringer, både på uttaket og generelt. For første gang vant vi finalen på Oslo Hundeshow.

pall

JUNI

NM i Drammen stod for tur! Det ble kåret en mester i både klasse 1, 2 og 3. Så jeg konkurrerte med både Bea og Liz. Bea ble ikke prioritert siden hun kun var i klasse 1, så hennes løp ble brukt som trening. Overraskende gikk Bea feilfritt i klasse 1 agility og fikk sitt første agilitynapp med 1. plass 🙂

wpid-1445589500.jpg

Liz gjennomførte gode løp før søndagen og vi klarte å kvalifisere oss individuelt til finalen. Vi startet nest sist på søndagen og har aldri hatt så god sjanse til en plassering individuelt i finalen. Veldig veldig gøy 🙂

Løpet som kvalifiserte oss til finalen.

I finalen dro vi på en skikkelig disk og sjansene våre var borte. Føltes veldig trist.. Men det kommer nye sjanser og flere NM! På lørdagen gikk vi også lag, men vi kom ikke til finalen. Dette ble med det vårt siste løp for den klubben.

Det var to uttaksstevner igjen og disse betydde mye. Jeg måtte prestere og få med meg poeng! Vi reiste til Bergen og vi tok storeslem. Liz tok med seg dobbeltseier og Bea tok med seg to napp! Luksus

10411786_10152953080129418_3099896220680579505_n

Til nå hadde vi fått både minus -og plusspoeng på uttaket, men jeg hadde ikke gitt opp håpet om en landslagsplass. Det ble enda mer feil på uttaket og jeg var nokså frustrert til siste uttakshelg! Følelsen av å klare å prestere og ikke få noe igjen for det:

Heldigvis gikk det vår vei og vi fikk landslagsplass!

10563480_10152193087046828_2091000051_n
@Ida Kleive

JULI

Høysesongen var over og vi var klare for ferie! En uke med konkurranse i Danmark – Daniacup stod for tur 🙂 Jeg hadde aldri konkurrert i Danmark før, så jeg gledet meg til å få andre konkurrenter!

10518973_10153009414354418_9124571902116764988_n-1

Begge jentene mine fikk prøvd seg i det store utland og det var veldig veldig morsomt. Liz fikk med seg et dansk cert og Bea tok sitt siste hoppnapp i klasse 1 med 2. plass. Bea konkurrerte også mot store navn fra det store utland og gjorde seg bemerket 🙂 Liz kvalifiserte seg til finalen siste konkurransedag og endte med en 4. plass, vi var alle slitne etter en lang og varm uke!

AUGUST

Sommeren var på hell og det var klart for høstsesongen. Jeg begynte i ny klubb og trente mye med hundene mine. Vi begynte å trene i Odalen og jeg merket hvor mye trening og hjelp jeg fikk 🙂 Både jeg og jentene mine ble lagt under stamme tøyler og det trengte vi! Etter noen uker med lite konkurranser slo jentene mine til å vi hadde en super helg på Nes! Jentene mine ga så mye av seg selv og Bea utmerket seg med flere gode plasseringer 🙂

åpen hopp large

10169176_10153062474289418_6207060442117997026_n

Like rundt hjørnet kom nordisk og Liz var i god form etter helgen på Nes 🙂 Nordisk ble avholdt i Danmark og jeg reiste kun nedover med Liz. Selv syntes jeg det var en ganske liten landslagsfølelse i nordisk, og at alle konkurrerte individuelt. Jeg og Liz var uheldige og fikk 10 feil i vårt første hoppløp, deretter klinket vi til med to perfekte agilityrunder. Vi kom på 7. plass sammenlagt individuelt, og klatret mange plasser oppover etter hoppetløpet. Med laget fikk vi 3. plass 🙂

Nordisk 3
@agilitylandslaget

Nordisk 2

Nordisk

SEPTEMBER

Den viktigste måneden, VM-MÅNEDEN! Vi trente mye på det vi ikke var gode på og prøvde å forberede oss til VM. To uker før reise var det landslagssamlig. Vi skulle trene på baner fra dommerne og gjøre oss klare til kamp i VM. Jeg skrev skulle.. Ja, for vi skulle forberede oss. Samme uke haltet Liz og jeg dro til dyrlegen. Hun hadde fått en vorte mellom to av tærne og var stokk halt. Hele kroppen hennes var full av betennelse og hun måtte hvile og bli frisk, evt. fjerne vorten om den ikke forsvant av seg selv. VM hang i en tynn tråd og jeg var hysterisk. Jeg fikk masse hjelp fra landslagsdyrlegen og hun forsikret meg om at vorten ikke trengtes å fjernes, men trening før avreise til VM kunne jeg se laaaangt etter. Med medisiner fjernet vorten av seg selv, den ramlet av rett før vi reiste. Jeg måtte hele tiden ha greie på hvor lenge hun kunne gå på medisiner i tanke på doping og i samtale med landslagsveterinæren sluttet jeg tidligere enn at det ville være mistanke på doping. Karantenetiden var egentlig på 5 dager, mens Liz hadde en karantenetid på 7 dager for å være på den sikre siden 🙂

Vi kjørte bil til VM hele gjengen: mamma, tante, Victoria, mormor, Liz og meg. Vi kjørte i en superfart ned, Norge – Sverige – Danmark – Tyskland – Luxembourg!

10672324_10154589971305564_242410647735069528_n

Reisen gikk bra og nervene var i høyspenn til treningen. Jeg og Liz hadde jo tross alt ikke trent på nesten en måned pga denne vorta hun hadde.

På treningen virket Liz veldig gira og klar til kamp 🙂 Jeg gledet meg til å starte henne! Før første start fikk jeg verdens beste overraskelse, min beste venninde som egentlig ikke kunne komme nedover stod oppstilt i VM-hallen! Jeg hylte og jeg gråt. Det betyr så mye for meg å ha de som betyr mest for meg rundt under en hendelse som VM.

Takk Maud for at du kom ❤

1545008_10202927727329294_5577754460060111315_n

10702209_10202927721049137_8925326844462728583_n

Resten er historie. Jeg og Liz endte med 5. plass. Det høres helt sykt ut og det er vanskelig for meg å forstå enda!

Vi reiste hjem med hodet hevet og en selvtilitt på topp!

OKTOBER

Få stevner og mye trening! Jeg ble mer og mer motivert til å trene Liz og ingenting er bedre enn å finne tilbake motivasjon 🙂 Etter at Bea kom i hus har det vært vanskelig å finne motivasjon til å trene Liz.

Norwegian Open – Norges største stevne stod for tur og jeg har aldri høye forventninger til dette stevnet. Det er mange deltagere og ikke minst gode deltagere. Vi var på vår første bobiltur og hele gjengen koste seg! Jeg, Bea og Liz startet helgen på God morgen, Norge hos tv2 med andre agility gærninger. Vi viste agility på tv og snakket litt.

10592716_716462061781852_8520737367467518033_n
@NO

Veldig gøy og en erfaring rikere 🙂

Liz åpnet helgen med å vinne agility3small og jeg var så stolt!

Bea gjorde det utrolige og fikk 3. plass i tunellcup bak to store forbilder! Jeg hadde aldri trodd at jeg ville stå på pallen med to av mine to forbilder.

10155203_10153285218429418_7125683523829479672_n

Jeg var også veldig heldig som hadde dansken fra M-touch som kjente på foten min, ankelen min var ikke bra etter VM 🙂

10378529_717514925009899_1134705080377727174_n
@NO

NOVEMBER/DESMEBER

Sesongen på hell og jeg sitter igjen med så utrolige mange tanker etter årets sesong 🙂

På dogs4all avsluttet Liz sesongen med å vinne AG3small og ta med seg CACIAG samtidig som vi ble kåret til årets agilityekvipasje i NKKU 🙂

Resten av desember har blitt brukt på å trene og planlegge. Vi skal bli bedre til neste år! Nå skal de siste dagene av desember brukes på hytta for å stå på ski og bygge muskler. Det tror jeg jentene mine gleder seg til, særlig jenta med lange bein og store ører.

Vi avslutter sesongen med disse sammenlagtresultatene fra agilitydb.no:

Skjermbilde 2014-12-25 kl. 20.45.09

Skjermbilde 2014-12-25 kl. 20.44.40

Jeg er så utrolig takknemlig og stolt av mine to agilityhunder!

Takk for alt 2014, vi sees i 2015 🙂

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s