One year

Idag er det et helt år siden Bea debuterte i agilityringen. Hun er idag 2,5 år gammel 🙂 

10509724_10152987558064418_1538919955941908441_n

 

Det har vært både oppturer og nedturer. Slik det er med alle andre 🙂

I hennes første løp skjønte hun ikke helt at det var hennes tur. Hun satt rolig på start og det eneste vi fikk feil på var slalomen. Javell tenkte jeg? Så greit om det skal fortsette slik! Men det var litt for mye å håpe på.

I neste start var alt snudd. Hun prøvde å tjuvstarte og hun hadde bygd seg opp et stressnivå uten like. Hva? Hvordan skulle jeg takle det her..

Stressnivå hun hadde i en startsituasjon hadde hun ikke på trening. Så det vil si at jeg måtte konkurrere for å lære oss å takle det stressnivået som bygde seg opp. Det føltes feil å gå ut på banen og vite at vi kom til å diske. Nettopp fordi hun var så stresset, men jeg ville ta tak i problemet med en gang. Hva skulle jeg gjøre for å få ned stressnivået? Jeg hadde aldri vært borte i noe lignene. Jeg hadde jo bare erfaring med å gå med en sheltie som ikke hadde et slik stressnivå.

1. Jeg begynte å legge merke til startrutinene våre. Hva gjorde jeg og Bea før vi skulle inn til start? Mye leking fungerte ikke! Da var hun kun enda mer stresset. Hun kunne heller ikke sitte å se på startende før henne, da hylte hun inn til start. Det jeg har funnet ut som fungerer for oss er kontakt (gjerne lydighetsøvelser), triks (bruke hodet) og litt lek. Hun må for all del IKKE se på mange hunder før hun skal inn.

2. Når startrutinen vår var grei og hun forsatt bygde seg opp stress i banen. Ja, da måtte jeg finne på noe annet. Slalomen var et moment og hinder i banen som gjorde Bea veldig stresset. Hun bygde seg opp stress gjennom slalomen. Jo lenger hun kom utover i slalomen, jo mer stress bygde hun seg opp og hun hoppet gjerne ut av slalomen, fikk ikke med seg alle pinnene.

Det jeg konsekvent gjorde var å legge hun ned i dekk. Med en gang! Bea elsker agility, men når hun bygde seg opp det stressnivået hun gjorde viste hun ikke hva hun gjorde. Hun kunne skade seg og hadde ikke kontroll! Derfor måtte jeg hjelpe henne med å takle stressnivået, lære seg å bli kontrollert.

Så hver gang hun viste stress i banen så dekket jeg henne ned. Og vi fikk gjerne en vegring. Jeg har aldri blitt kastet ut av banen for å legge hunden min ned i banen!

Nå har Bea lært seg å takle stresset og er på god vei til å bli en konsentrert agilityhund. Det er deilig med de løpene våre som klaffer. Det er enten vinn eller forsvinn.

10411786_10152953080129418_3099896220680579505_n

Vi har på et år kommet oss fra klasse 1 til klasse 2. Vi mangler et napp i hopp og et i agility for å kunne rykke opp til klasse 3! Det er jeg veldig stolt av. Jeg hadde aldri trodd at de skulle gå så «bra», selv med våre problemer.

Målet vårt i løpet av neste sesong er å kunne delta på NM. Før det må vi selvfølgelig være i klasse 3, men det er ikke før i juni så vi har god tid til å prøve å nå dette målet 🙂

Her har dere en små klipp av alle løpene gjennom et år:

I morgen skal vi på konkurranse og jeg gleder meg veldig!!

– Silje

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s