Flau og fornøyd – Daniacup 2014

Vel hjemme etter en uke i Danmark med en hele 6 dager med konkurranse og en bagasje full av erfaringer! For første gang reiste vi ned til Danmark for å delta på Daniacup. Jeg konkurrerte med både Bea og Liz, mens Eline konkurrerte med Zorro. To hunder, med mellom fem og seks løp om dagen.

10518973_10153009414354418_9124571902116764988_n-1

Bea var påmeldt i klasse 1 agility og klasse 2 hopp, og fikk derfor noen dager med to løp og noen dager med tre løp. Liz hadde tre løp hver dag, to offisielle klasser og et uoffisiell hopp-/agilityløp som telte til den store finalen!

Jeg syntes det er så gøy å konkurrere på så et så stort arrangement som Daniacup. Det var mange nasjoner samlet på et sted, fra flere steder i Europa og man får virkerlig sett hva slags nivå som er ute i den «store» verden også kan man ikke se bort ifra å bli flau over Norge. Ja, fordi det er flaut å se hvor innmari langt bak Norge ligger i utviklingen av agilitygenerasjoner. Jeg får helt hakeslep av å se mange av de store innfor agility handle hunden sin gjennom en avansert bane. De får det til å se så lett ut! Og skal jeg si dere hva de gjør?

– De løper og handler hunden sin ved vært hinder, de jobber hver sving og jobber konsentrert.

Snakk om fokus på handleren! De gir virkelig alt i vært løp, det er enten vinn eller forsvinn.

Jeg føler det er alt for mange i Norge som bare «suser» rundt på banen. Selvfølgelig prøver alle å gjøre sitt beste når en går agility, men innsatsen er ikke på topp. Det handler om å satse og tørre å prøve. Det er det mange som ikke gjør, fordi for mange er det viktigste er å få en topp plassering i Norge og for mange er dette bra nok også.

Jeg mener iallefall at når man er ute å konkurrerer på store utenlandskestevner så får man opp øynene. Man får et så utrolig stort perspektiv på hva man gjør galt, iallefall jeg. Alt jeg angrer på i treningen min – alt jeg har gjort feil, samtidig som jeg prøver i all min makt å suge til meg alt jeg kan lære for å bli bedre. Ja, fordi jeg vil bli bedre! Jeg vil lære meg på best mulig måte å handle hunden min på tryggest og kjappest mulig ute på banen. Kunne se løsninger og vite hva som er raskest for meg og mine hunder. Det å kunne tørre å gjøre det som DU vet er best for DEG og hunden DIN. 

Jeg får et inntrykk av at mange av de «de store» er flinke til å lære og trene. Mye, eller nesten alt ligger i treningen. Hvordan man trener! De er villige til å feile, og lære av det. Det var sjeldent man noen av «de store» safe seg igjennom med 5 eller 10 feil. De satset og enten så gikk det, eller så gikk det ikke.

Det jeg prøver å få frem er at det er viktig at en kan lære av sine feil, og hele tiden jobbe seg framover. En er aldri utlært og man kan alltid bli bedre! Selvom man er på topp i Norge og vinner, så er man ikke best. Du er best når en klarer å lære av sine feil og hele tiden lete etter utfordringer til å bli bedre! 

For min egen del er jeg innmari glad for at jeg har mulighet til å oppleve dette og klarer å se meg selv og egne hunder i perspektiv i forhold til de som er bedre enn meg. Selvfølgelig er det en vanskelig tanke, men noe en lærer seg. Jeg har så mye motivasjon for å trene, fordi jeg vil bli bedre! Jeg vil utvikle meg 🙂

Mine resultater var varierende gjennom hele uka, jeg og Liz fikk et cert og kom videre til i finalen, mens jeg og Bea fikk vårt siste ag1 napp og debuterte i klasse 2 agility. Jeg som hadde bestemt meg for å vente til å rykke opp etter sommeren… Jaja, man blir revet med 😉 Gjennom hele uka var det kule og fine baner.

Bea og jeg fikk mange gode løp sammen. Det var første gangen for Bea sin del å delta på et ukestevne. Jeg ventet hele uken på når hun ville tippe over. På torsdagen etter fridagen kom toppen hennes. Da var hun tilbake i gamle vaner.. Jeg fikk flashback fra hun var valp 😉 Vi har også sanket mange gode erfaringer sammen! Vi har kommet mye lenger når det gjelder stresstreningen vår og nå kan hun til og med leke for start uten å tippe over 🙂 Jeg disket hun to ganger i løpet av uka på vippa fordi hun går av før mitt signal. Resten av feltene var perfekte og ingen oppfeil på stigen heller! Juhuu

Jeg og Liz løp mange feilfrie løp igjennom uka, men det var bare et løp som holdt til pallplass og cert. Ellers var vi blandt topp 20, og noen andre ganger blandt topp 10. Det var mange løpebaner i klasse 3 og da taper jeg og Liz. De som slår oss er faktisk større enn Liz. De har lengre rygg og bein, da sier det seg selv at de løper fortere enn oss. Liz har også veldig korte steg når hun løper, hun har lagt til seg det i løpesettet sitt. Så får vår det handler det om løpetrening, om å bruke bakbeina mer når hun løper og strekke seg mer ut mellom hindrene.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med uka! Jeg føler meg heldig som har hatt mulighet til å få denne erfaringen og konkurransen. Om kun noen få uker så reiser vi nedover til Danmark igjen. Da er det Nordisk som står for tur 🙂 Frem til den tid skal vi trene og ha det morsomt!

– Silje

Advertisements

2 thoughts on “Flau og fornøyd – Daniacup 2014

  1. Mange gode observasjoner, Silje. Du skal huske også at om du drar på et vanlig agility stevne i utlandet så finner du mange som er på norsk nivå. Her så du mange av de beste i verden. Alle kan ikke være det. Ditt eget finale löp skal du være stolt över 🙂 Hilsen Jan Erik

    1. Det er jeg også klar over Jan Erik 🙂 Selvfølgelig skal det være rom for alle! Jeg tenker bare på toppen av Norge jeg.. Jeg syntes det bare er viktig å ikke bare henge tilbake i gjørma, men tenke fremmover og se nytt på enkelte områder. Norge har mye å lære 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s