Siste uttaksstevne – del 2

Hamar igår med ikke så gode forhold, Maridalen idag med fantastiske forhold 🙂 Snakk om motsetninger! Området vi var på idag er Oslo og Omegn Dressurhundklubb sitt og er så bra. Underlaget er av gress, hindrene godkjente og skogen ved sin side til å varme opp. Bare DET er en forutsetning for at stevnet blir bra og enda bedre når resultatene blir bra!

Jeg klarte å riste av meg gårsdagen og tenkte ikke en eneste tanke på det negative. Jeg hold fokuset på det vi var der for: gå agility og samle poeng! Og jammen meg så klarte jeg det 🙂 Det ble ingen minuspoeng for oss idag. Bare poeng som hjalp oss høyere opp på rangeringslista.

Det var et hoppløp og to agilityløp idag. Liz vant det første hoppløpet og kom på andre plass i de to agilityløpene. Mer enn det kan jeg ikke forvente!

Her er hoppløpet våres:

Så med alt av uttak og alle resultater som skulle telle både 50 % og ikke, så ser rangeringen slik ut:

10442882_10152974303239418_2566225713114045333_n

Jeg kan ikke annet enn å være super fornøyd! Jeg er så stolt både av meg selv og Liz. Hva vi har klart. Det er ingen selvfølge at man skal til VM og Nordisk.. Det er noe som må kjempes og jobbes for! Det ligger mye trening bak 🙂 Jeg føler at enkelte kan ta det for lett, og bare forvente at en skal klare å prestere.. Det er ingenting som bare kan forventes.

Fra uttaksperioden startet i april i Arendal og til denne helgen har jeg lært mye om meg selv. Jeg har vært mentalt sliten både på hjemmebane og på agilityen. Jeg har måtte takle feil som har kommet opp i perioden og lært meg å bare heve meg over det, se fremover. Jeg har heldigvis et konkurranseinnstinkt som trigger meg. Den som gir opp er en dritt. Selvom følelser, tanker og alt har vært tungt en periode så har jeg ikke hatt tid. Min tid har måtte gått til å fokusere på det/de jeg bryr meg om, det jeg vet jeg kan – løpe agility og gi nok av meg selv, slik at jeg kan forvente å få det samme tilbake av hundene mine.

Nå ser jeg tilbake på perioden og smiler. Hva jeg har klart? Jo, jeg har klart meg mentalt. Jeg har vist at jeg faktisk er sterk nok til å prestere selvom situasjonen min har vært vanskelig 🙂 DET ER JEG STOLT OVER! Det høres sikkert skikkelig klisjé ut, men jeg er så glad. Jeg gleder meg til å trene hundene mine og vise hva jeg kan, hva jeg har klart.

Nå er det under en uke til Danmark med en hel uke med masse konkurranser 🙂 Jeg ser frem til å ha det morsomt og konkurrere i utlandet med begge jentene mine!

– Silje

 

Advertisements

Siste uttaksstevne – del 1

Idag var vi på Hamar for å gå første del av det siste uttaksstevnet. Et hoppløp og et agilityløp ble gjennomført idag (pluss et ekstra agilityløp for de som ville).

Dagen startet med hoppløp av Jan Egil. Jeg var usikker på en løsning, og der disker vi. Min feil! Jeg stikker fra en tunell alt for tidlig og mister kontakten med Liz, så istedetfor å sende hun ut på hinderet etter tunellen så hopper hun rett over. Resten av banen syntes jeg var veldig bra 🙂 Problemet er at vi nå tok med oss – 6 poeng til rangeringen, så jeg regner med at vi nå har ramlet en plassering. Altså ned på tredje.. Det er helt greit, fordi ingenting er avgjort før i morgen.

Agilityløpet var det Gondola som dømte og hadde satt en fin uttaksbane. Jeg likte den banen og var så innstilt på å få til de løsningene jeg breefet! Liz løp inn til et helt suuupert feilfritt løp 🙂

Og ettersom Liz løp feilfritt så regnet jeg med at hun ville bli en topp plassering. MEN! Det ble det ikke.. Ja, det ble feil igjen. Arrangørene/banemannskapet/ringpersonell var de som gjorde feil her. Det kom opp flere resultatlister, og etterhvert som arrangørene mente at de hadde riktig liste så var det andre som hadde fått feil. Så alt hopet seg opp og tilslutt så viste man ikke hva som var rett. Hver ekvipasje vet jo sånn ca hvordan sitt eget løp gikk, men man kan jo ikke ta utgangspunkt i noe som sies i ettertid og dommeren kan heller ikke ha ansvar for å huske hvordan hver ekvipasje gikk.

Heldigvis var landslagsledelsen på plass og hjalp å rette opp i denne situasjonen. Hele klasse 3 liten agility – gjengen ble samlet med både stevneleder og landslagsledelsen. Det måtte finnes en mulig løsning på alt dette surret som var arrangørene sin feil. Det som alle ble enige om er at ettersom det ble så mye feil, så blir klassen annullert og kjørt på nytt. Det nye løpet ville ikke telle til landslaget som poeng og det vil bli tre løp som skal gjennomføres i morgen. To agilityløp og et hoppløp.

I denne situasjonen så la arrangørene seg helt flate og beklaget for at det hadde blitt feil. Ja, det er menneskelig å gjøre feil og at alle kan gjøre feil. Men veit du hva..

.. det her er 2 av 4 uttakssløp som går i surr pga arrangørene og for min del 3 av 4 løp som det blir «bråk» rundt. Jeg kjenner at det begynner å tære på. Eneste jeg får positivt ut av dette er min egen mentalitet og jeg føler den har blitt satt på prøve flere ganger i denne uttakssesongen.

Når en ekvipasje går feilfritt og er fornøyd med det, så burde det siste en skulle trenge å tenke på arrangørene. Det er jo en selvfølge at de gjør jobben sin riktig. For meg så føles det ut som en tillitt vi utdøvere har til mannskapet.

Nå vil jeg bruke kvelden på å tenke fremover. I morgen er det en ny dag og nye poeng som kan sankes og mistes. Derfor vil jeg bli ferdig med dette bråket før i morgen og bare tenke på de nye løpene 🙂

– Silje

 

Bea i Bergen

Bea var også selvfølgelig med til Bergen og hovedfokuset mitt var på Liz, så derfor føler jeg at noen av løpene til Bea ble litt sånn på «halv tolv».. Halvveis ferdige! Tross at fokuset mitt ikke var på Bea, så klarte vi å få til 🙂 Vi fikk til så mye, og jeg kan ikke gjøre annet enn å smile når jeg ser at stressnivået hennes er betraktlig blitt bedre!

10411786_10152953080129418_3099896220680579505_n

Vi disket i alle aglityløpene våre og det var min feil. Når kriteriene på felthindrene ikke blir fulgt, så blir konsekvensen at hun må ta hinderet om igjen. Spesielt på vippa har hun tendens til å gå av for tidlig. Jeg vil mye heller bruke lenger tid i klasse 1 agility til å korrigere felt, enn å gå for kjapt opp i klassen. Felthindrene er jo de samme uansett klasse man er i og jeg tror det er mye bedre å rette på feil i klasse 1 enn i klasse 3. Vi mangler et napp for å kunne gå opp i agility, og jeg velger nå å holde hun i klasse 1 ut sommeren selvom vi eventuelt får det siste nappet. Nappet kommer på det tidspunktet når feltene våre er sikre nok 🙂 Vi hadde et agilityløp med helt perfekte felt, men da klarte jeg å påføre oss en vegring og i det løpet klarte jeg å utfordre henne max på feltene med avstand og løping OG Bea klarte det 🙂

Film fra lørdagen: 

Selvom vi er i klasse 1 agility, så valgte jeg å ta hun opp i klasse 2 hopp med en gang alle nappene var i boks. Vi trener såpass mye handling på trening, så det å løpe rett frem i klasse 1 baner kunne være veldig vanskelig for oss. Det er jo lurt å ha en hund som kan løpe rett frem og svinge. Det jeg ikke tenkte på når jeg tok hun opp i klassen var at hoppehøyden kunne bli høyere, eller større sannsynlighet for at hindrene blir høyere. Alle løpene Bea gikk i klasse 2 i helgen så var hoppehøyden på 65 cm (!) Det syntes jeg er litt i det drøyeste laget for klasse 2.. Bea hadde ikke gått en hel bane på max høyde før i helgen og første løpet hun gikk ble det ingen riv!! Vi har bare jobbet oss oppover i høyden med hoppteknikk og ikke kjørt hel bane enda. Heldigvis så ikke jeg dette før jeg var ferdig med løpet og fokuserte ikke på høyden i det hele tatt.

Overraskende nok leverer Bea to feilfrie løp i klasse 2 hopp og får med seg to napp videre til klasse 3! Jeg er så stolt av den lille jenta mi, med alt for store ører 🙂 At hun kan, alt vi klarer sammen ❤ Litt kliss

Film fra søndagen: 

Positive opplevelser å ta med seg:

  • Mye mindre stress ved start.
  • Hopper greit en hel bane på 65 cm, men mer arbeid på hoppteknikk.
  • Kontrollert handling og hun hører på kommandoer og leser kroppsspråket mitt.

Må jobbes videre med:

  • Bak krysse inn i slalomen.
  • Jeg skal løpe på felthindrene, og Bea skal stå selvom. Hun skal ikke stoppe på mitt kroppsspråk men på kommando ned til feltoppgaven sin.

Nå i helgen er det en ny start for Bea og Liz. Vi skal opp til Hamar i morgen og gå det siste landslagsuttaket for Liz sin del 🙂 

– Silje

 

 

Tredje uttaksstevne – Bergen

Nå i helgen var det nest siste uttaksstevne, denne gangen i Bergen. Jeg valgte å gå med både Liz og Bea selvom hovedfokuset mitt var på Liz. Det ble en del løp ettersom det var trippelstevne med dobbel på lørdag og enkel på søndag. Så jeg er veldig glad for at jeg hadde med mamma som «manager» til å passe på når jeg skulle inn i ringen, til riktig tid 🙂 Det var totalt fire løp som telte til uttaket denne helgen og før neste helg så teller de tre første uttaksstevnene 50 % tilsammen og neste helg teller 50 %, så det vil si at det er mange poeng som kan sankes til helgen – på samme måte som om det kan bli mange minuspoeng om man disker. 

Agility 3 small (uttak):
Første løp på lørdagen telte til uttaket og dette var en agilitybane av Sacha. Det var vinkel ut fra stigen og jeg var spent på om Liz ville forstå svingsignal på stigen. Vi har jo tross alt trent på det nå i det siste 🙂 Og beste av alt, det fungerte som bare søren. Hun trakk inn stegene sine og fikk til et veldig bra treff! Jeg turte også å ta samme slaomminngang som vi fikk feil på i NM, og denne gangen fungerte det 🙂 Jeg holdte også på å glemme banen et sted, som jeg regner med vi tapte tid på. Man ser at Liz løper i en litt ekstra bue. Resultat: 1. plass

Hopp 3 small:
Banen var åpen og morsom, diskriminering med fart. Ettersom dette ikke telte til uttaket så følte jeg at skuldrene ikke var så høye og jeg prøvde en annen løsning på slutten enn det jeg egentlig ville gjort, som dere kan se på filmen så taper jeg tid. MEN! Jeg måtte bare prøve 😉 Resultat: 3. plass

Hopp 3 small (uttak):
På breefing av denne banen var det mange som smilte og undret seg. Sacha hadde satt en spesiell, liten nøtt til oss deltagerne. Tydeligvis for vanskelig for mange av oss nordmennene. Jeg irriterer meg grønn over at jeg disket, også så tidlig i banen da. Sånn går det da jeg ikke ser på henne en gang over skulderen og lukker meg i brystet. Da velger hun en annen tunellåpning..

Agility 3 small: 
Slik starten var på denne banen, hadde jeg akkurat på kurset med Veronika Herendy som jeg deltok på med Bea og da kunne jeg bare gå til nr. 2 og plassere meg, så wrape henne rundt vingen. Dessverre kan ikke jeg være så passiv med Liz, går jeg så langt unna så bare tusler hun imot meg. Vi får vegring fordi jeg beveger meg for fort, jeg skulle kanskje ha hjulpet hun over med en skulder eller et ekstra push. Det som jeg var veldig fornøyd med i dette løpet hennes var stigefeltet. Det at hun klarer å ha treff på rc etter at jeg har vridd hun ut i vinkel i forrige agilityløp gir meg smil om munnen. Da er liksom ikke treningen forjeves 🙂

Søndagen stod for tur og vi hadde enda ikke opplevd noe slags form for bergensk vær. Bare litt vind og sol 🙂 Sist gang jeg var i Bergen viste være seg fra sin beste side med masse masse regn! Føltes faktisk litt deilig å bare gå to løp med hver hund, etter lørdagens maraton. Jeg fikk denne dagen også brukt mer krefter på Liz, om det kan kalles det, men iallefall så gikk Liz ferdig sine løp før jeg trengte å konsentrere meg om Bea og det var tydeligvis en fordel 🙂

Agility 3 small:
Dagen startet med et agilityløp fra Bernd Hueppe. Det var en teknisk vanskelig bane syntes jeg. Man måtte jobbe fra start til slutt! Jeg var usikker på løsningen min etter stigen, og gjorde noe helt annet enn det jeg hadde breefet. Litt overhandling skjedde også før vippa.. Wopsii. Resultat: 1. plass

Hopp 3 small:
Jeg hadde ingen forventninger til dette løpet. Jeg hadde allerede et løp som jeg var veldig fornøyd med jeg 🙂 På breefing var jeg usikker på et par løsninger, men klarte heldigvis å bestemme meg før jeg gikk inn i ringen og slik jeg løste banen følte jeg var det beste for meg og Liz. Jeg ble såå overrasket og utrolig glad for at vi vant dette løpet! Det trodde jeg ikke.. Resultat: 1. plass (!!)

Etter helgen ligger vi nå på 2. plass inn til den siste helgen! YES 😀

Bea må også få et eget innlegg, det kommer i morgen. Hun gjorde det også overraskende bra i Bergen 🙂 

Silje

 

Sandefjord 2014

For litt siden var vi i Sandefjord, rettere sagt Bugårdsparken å konkurrerte agility 🙂 Denne helgen ble det flere løp enn forventet. Jeg løp alle de individuelle løpene med jentene (4×2) og tunellcup både lørdag (dobbel) og søndag. Så ved et enkelt regnestykke så sier det seg selv at det ble mange løp.

Vi kan starte med tunellcupen. Med Liz føler jeg at jeg har kontroll og er ganske sikker på min egen handling og løping, men når det gjelder Bea så føler jeg meg som en hodeløs kylling som springer rundt uten noe slags kontroll. Selvom jeg føler dette og kanskje jeg ser ut som en kylling, så får vi det til. Bea hadde tre av fire seiere i tunellcupen, og en andre plass. Det imponerer meg 😀 Hun klarte faktisk å roe ned stresset etter å ha løpt tunellcup, til å kunne gå agility og hopp. Bare dette er et vinn for oss. Snurr film fra tunelløpene våre:

LIZ:

Individuelt for Liz syntes jeg det ikke gikk bra. Jeg var ufokusert, og lei. Slet med å holde fokus og tenke på agility. Tankene mine var på andre steder. Alikvell prøvde jeg.. Kanskje jeg ikke skulle gjort det, men jeg valgte å gå alle løpene og det beste vi fikk ut av helgen var et par feilfrie tunelløp og en seier i et hoppløp 🙂 Faktisk er jeg fornøyd med det, med tanke på meg selv..

BEA:

Dette var abolutt vesle frøken Bøllefrø sin helg 🙂 Kanskje fokuset mitt var mer på henne enn på Liz? Det vet jeg ikke. Jeg følte iallefall at jeg hadde mye mer energi til over til Bea. Hun fortjente å ha en god handler. Gjennom helgen fikk vi til massemasse gode opplevelser.

Mye av det vi har jobbet med fra vi debuterte til nå er stesset som bygger seg opp fra jeg tar henne ut av buret, mens vi varmer opp, til vi står på startstreken. I Sandefjord nådde vi et nytt mål: Bea kunne se på agility, uten å hyle, også søke kontakt med meg før hun ble overrasket med en lekebelønning. YES! Det her er fremskritt!

Mindre stress viser seg på resultatene. Vi var i Sandefjord kun et riv i noen løp fra å være helt feilfrie og ja, der og da er det rivet veldig surt. Med tiden når jeg tenker på rivet og hva vi har fått til med fremgang så er det er lite riv, et riv som ikke betyr noe som helst i det store og hele. Det er et riv som handler om uerfarenhet, og jo mer vi får erfaring, jo bedre blir vi 🙂 Så pass dere!

Neste innlegg ut er fra helgen, Bergen! Kommer i morgen 🙂

– Silje

 

NM 2014

Nesten kun 6 mnd etter forrige NM er det klart for et mesterskap igjen. Sånn blir det når NKK ikke blir enige med seg selv, men nå har vi iallefall fått avklart at NM arrangeres på NKK Drammen vært år ifra nå av.

Lørdagen går til kvalifiseringsløp, som kan sende en videre til søndagen. Det er en prosentandel av startende ekvipasjer som går videre, men man måtte ha to gjennomførte resultater dvs at man går ikke videre om man hadde disk i et kvalifiseringsløp. Nytt for året var at det også skulle kåres en mester i klasse 1 og 2. Så på akkurat samme måte med prosentandel og disk, handlet det om å kvalifisere seg til neste dag.

Lørdagen startet for vår del med kjempe fint vær og jeg var veldig klar for å kjempe om en plass til finalen for meg og Liz sin del. Bea gikk sine agility – og hoppløp, som jeg smiler godt av enda! Hoppløpet fikk jeg ikke breefet og det kan vell si seg selv at det løpet gikk til stress og bjeffing. Agilityløpet fikk jeg breefet en halv runde før jeg måtte gå lagbanen med Liz. Heldigvis var Liz sitt lagløp ferdig før Bea skulle gå (denne gangen fikk jeg muligheten til å kunne gå sist. Jeg har jo erfart at ikke alle er behjelpelige ved flytting av hunder *blunkesmilefjes*) Breefing er iallfall oppskrytt, vi gikk inn på banen og fikk til et feilfritt løp! Vårt første feilfrie agilityløp, vårt første napp i agility 🙂 Når Bea går feilfritt er det ikke mange som slår henne, så på toppen av pallen sto jeg og Bea sammen. Det betyr mye for mammahjertet ❤

Så glad og stolt blir man:

image

Etter løpet så ble vi intervjuet av Drammens tidene og dette bildet prydet artikkelen:

image

Jeg og Liz gikk hoppløpet feilfritt og kom på 3. plass, det var kamp om plassene når det var over 60 startende! Det er ikke ofte i klasse 3 small.

http://youtu.be/PtutsO5dhEA

Agilityløpet gikk nesten feilfritt. Vi fikk dessverre en feltfeil, som trakk oss langt ned på resultatlista men det var bedre enn disk. Vi var iallefall sikret en plass i finalen 🙂 Yes! Første mål oppnådd.

Søndagen startet ikke bra. Ja, nervene var på plass og mye påvirket meg. Jeg prøvde å ikke la den dårlige morningen påvirke meg til start på finaledagen og jeg følte meg sterk og klar til start. Første løp ut var hopp. Banen var av «finsk standard», man måtte både løpe og kunne handle hunden i fart. Det var mange hunder som løp inn i en disk pga førerfeil. Jeg og Liz startet som femte sist og jeg følte meg trygg på banen. Vi løp igjennom feilfritt, men ikke på best tid. Det var to hundredeler (!!) som skilte første og andre plassen..

http://youtu.be/vweGCZGJ8gE

Etter 2. plassen i hoppløpet så startet vi nest sist i finalen. Jeg var veldig usikker på flere løsninger i banen, men bestemte meg før jeg fikk ut på banen hva jeg skulle gjøre. Vi kom oss helt til slalommen, før første feil kom. Jeg trakk meg selv og Liz alt for høyt opp og sendte hun inn i feil pinne. Etter det ramlet jeg helt ut og senere i løpet ble det disk.

Jeg og Liz oppnådde iallefall noe nytt. Vi har for første gang klart å komme oss igjennom første løp i finalen, også dette året klarte vi heller ikke å komme igjennom fire løp. Det var ikke vår tur til å vinne, men Grete sin tur! Hun fortjener virkelig all ære for å jobbe med den lille terrieren sin og som endelig satt til en NM seier 🙂

I helgen har vi vært å konkurrert i Sandefjord, Bea sin hjemby! Og det kan tydeligvis skimtes på resultatlisten fordi Bea har vært litt storeslem i helgen 🙂 Filmer og resultater kommer når jeg får tilgang på macen min igjen!

– SILJE