Oslo Hundeshow 2014

Hei!

I helgen var det deilig med et stevne som ikke var langt unna. Vi valgte å ta turen med vogna selvom det kun er en liten time kjøring, men det er utrolig sosialt og hyggelig å overnatte på stevneplassen 🙂

Generelt gjennom med begge hundene mine er jeg strålende fornøyd! Både Bea og Liz fikk noen løp med feil, men enkelte momenter i banen er kjempe bra 🙂 Det er små marginer som skal til. Fra helgen reiser vi hjem med fire 1. plasser (!) og beste av alt var at en av disse topp plasseringene klarte Bea å ta i havn, i agility. Det gir meg et stort smil om munnen. Det var dessverre ikke feilfritt fordi en pinne ramlet, men det gjør ingenting så lenge alle felter var PERFEKTE og slalommen PERFEKT! Vi slo andreplassen med 13 SEKUNDER!!

Liz gjorde noe hun aldri har gjort før. Vi vant åpen hoppfinalen 🙂 Vi har flere år på rad klart å kvalifisere oss til finalen på søndag, men aldri vunnet! Den seiren satt langt inne.. Men som speaker sa: «kanskje det hjalp å bytte klubb?» Jeg lo høyt av kommentaren, mens enkelte andre fikk hakeslep 😉

pall(Bilde stjelt fra Tarjei Bratt Hveding-Gabrielsen) 

Dette var stevnet før NM og for vår egen del var det beste med hele stevnet at det ble et felttreff på stigen på søndagen 🙂 Motet ramler litt nedover når det var flere løp etterhverandre med feltfeil. Det er utrolig frustrerende å få perfekte felter på stigen i klubben og andre steder til å være bra, men på stevner så går det ikke. I allefall denne uka før NM har vi trent noen økter med felt og de har vært bra, med 80 % treff sånn ca.

Bea har tydeligvis ramlet tilbake når det gjelder stress i slalommen. I helgen hadde vi noen løp med slalomfeil og det IRRITERER meg.. Så nå har vi begynt å overtrene slalommen. Her skal hun takle slalom i alle situasjoner! Vi startet denne uken og det første jeg legger merke til et at om jeg prøver å forstyrre henne i slalommen med meg selv og en fotball så øker stresset opp slik det er på konkurranse og vi kan faktisk få trent på dette problemet, men om Ole Kristoffer hadde ballen og driblet/sparket ballen vekk så brydde hun seg ikke såå mye.. Så her snakker vi om riktig fokus og konsentrasjon! Jeg har også gått tilbake å tenkt litt. For akkurat et år siden var vi ikke kommet lenger enn på fire pinner slalom og idag konkurrerer vi. Det sier seg selv at vi enda har lite erfaring og er umodne sammen, men vi har kommet langt på veien allerede. Vi begynner å bli mye mer samkjørte i banen og stresset før vi går inn i ringen har vi lært oss å jobbe med. Så jeg føler at vi er absolutt på rett vei og selvom vi kommer ut av ringen med enten disk eller feil, er det forsatt mange momenter i banen som jeg kan juble over!

I morgen starter det en ny helg og det er duket av for årets Norges mesterskap. Det skal nesten være på hjemmebane i Drammen og begge jentene skal få gå. Nytt for i år er at det også skal bli kåret en klasse 1 og 2 mester i liten/mellom/stor. Ettersom både Liz og Bea skal gå håper jeg på at det ikke blir noe kræsj, men om det blir det så er det Liz som settes i første rekke. Jeg fikk jo god trening på å selv takle stress og huske to baner i hode i helgen. Det var nemlig ikke lett i hver klasse å få flyttet Liz… Heldigvis var derfor stor ringen behjelplig og kunne sende meg og Bea rett inn i ringen. Slik at jeg rakk å løpe med begge hundene 🙂

– Silje, Liz & Bea

Advertisements

Andre uttaksstevne – Stavanger

Hei.

Vi tok turen ned til Stavanger for det andre uttaksstevnet 🙂 Vi reiste allerede torsdagen og tok oss god tid med kjøringen ettersom det var første gangen for både meg og Ole Kristoffer med det å kjøre med campingvogn. Stevneplassen ankom vi sent torsdagsnatt og vi campet den første natten på parkeringsplassen utenfor stevneplassen. Det var deilig å kunne sove til vi våknet av oss selv og bare ta fredagen med ro før stevnet startet på kvelden.

DSC_0215

Denne helgen var det ingen løp som ble filmet ettersom mitt videokamera lå hjemme og landslagsleder Christina som filmet i Arendal ikke var tilstede på uttakshelgen.

Stevnet startet allerede på fredag med to offisielle løp. Jeg syntes Liz virket daff på oppvarmingen og gjennom begge løpene syntes jeg hun ikke hadde den farten hun pleier å ha. Begge løpene endte med 3. plass 🙂 Greit nok, men oppkjøringen til lørdagen og søndagen var ikke den beste i tanke på farten hennes.

Lørdagen startet med et hoppløp. Banen var med mange løpestrekker og var egentlig ganske enkel, det betydde at hunder som har lengre rygg og bein enn Liz hadde en større mulighet til å gå raskere enn oss. Så selvom vi var feilfri, var det også flere av landslagsekvipasjer som var det. Jeg regnet med at resultatet ville bli rundt tredje – fjerdeplass i tanke på de andre som hadde gått feilfritt også. Men det å finne ut hvilken ekvipasje som var raskest og feilfri i denne klassen var jammen ikke lett.. Jeg tror det ble hengt opp tre resultatlister før arrangørene fikk alle brikker på plass. Problemet var også at de tre resultatlistene var det forskjellige ekvipasjer på de tre topp plasseringene.. Så jeg er VELDIG glad for og takknemlig for at arrangør med stevneleder samlet alle i hopp 3 small til en liten samtale. Stevneleder forklarte hva som hadde vært problemet og at de på best mulig måte hadde funnet en løsning. Det var nemlig tre tider til tre forskjellige ekvipasjer som var problemet, og jeg var en av de tre ekvipasjene.. TYPISK! De viste iallefall at min tid var den raskeste, fordi den siste tiden som ble løpt inn i den ringen var den kjappeste og jeg var den siste ekvipasjen i den ringen. Liz har nemlig løpetid. Så på den lille samtalen med stevneleder og resten av utdøverne i klasse 3 small hadde vi to valg. Å la resultatet stå som det gjorde, eller at noen kunne legge inn klage og annulere klassen.

Jeg regner med at resultatet ble stående, ettersom jeg ikke har fått høre noe annet og jeg kan ikke gjøre annet enn å smile ved tanken på nye poeng som ble samlet i dette løpet 🙂

Agilityløpet var det neste, og selv med alt styre rundt det første løpet så prøvde jeg å fokusere på oppgavene som skulle gjøres i det neste løpet. Mentalt har jeg jo fått trening på det etter hendelsen som skjedde i Arendal 🙂 Fnis.. Løpet vårt var veldig bra og Liz var på topp, der farten hennes pleier å være. Vi hadde raskest tid, men det hjelper ikke så lenge det ble en femmer feil i løpet og det var mange andre i klassen så plasseringen ble laaangt ned på listen. Så i dette løpet ble det kun med oss 4 usle poeng..

Vi fra østlandet er ikke vant med stevner som slutter så tidlig, så det var nesten litt rart å være ferdig tidlig på lørdagen. Vi fikk god tid til grilling med flere andre fra agilitymiljøet 🙂

Søndagen startet igjen med et hoppløp. Banen var igjen veldig lett og med tre rette tuneller betyr dette mye fart! Og jeg valgte å satse på en løsning som gjorde at vi disket.. Og det irriterer meg enda!!! Hvorfor valgte jeg ikke den sikre løsningen? Arg! Det er ikke alltid lurt å ta sjanser, men sånn er jeg. Jeg viste på breefing at hvis jeg ikke fikk til den løsningen, så ble det disk og det ble det. Hun løp nemlig forbi et hinder, og igjen: dumme meg tar hun ikke tilbake. Da hadde det kanskje blitt litt poeng på uttaket og ikke minus 3..

Agilityløpet var den banen som var mest teknisk i helgen, syntes nå jeg 🙂 Vi kom oss gjennom banen på en grei måte, men igjen med feil.. Tiden var en av de beste, men ikke aller best. Jeg regner med vi fikk med oss noen poeng her også, men det er jammen ikke mange..

Så på søndagen var det Bea og Ole Kristoffer som stod for de beste plasseringene i familien 🙂 De fikk en 5. plass og en 7. plass, med feil i vært løp. Men alt er bedre enn disk og fra løpene fra fredag til søndag er det allerede en fremgang på de to!

Vi tenkte at ettersom vi skulle hjem og at gps´en viste at den raskeste veien var over fjellet, så ville vi satse på den veien 🙂 Det var ikke lurt.. Veien var vinterstengt, men vi regnet med at det ikke var vinter lenger ettersom vi er i mai, men der tok vi feil. Veien var stengt, så det var bare å snu og finne en bedre vei..

DSC_0221

 

 

Ikke så fornøyd med å måtte snu..

DSC_0218

Fra vi reiste fra Stavanger til vi var hjemme i Bingen satt vi i bilen i 13 timer! Hundene ble selvfølgelig luftet og var kjempeflinke hele veien 🙂

– Silje

 

Første uttaksstevne – Arendal

Siste helgen i april gikk startskuddet for første uttaksstevne i Arendal. Jeg og Ole Kristoffer bodde på campingplassen ved siden av stevneplassen som vi fikk i bursdagensgave av mamma. Første natten i hytta var ufordrende for Liz og Bonsak. De begge slet med å få funnet seg en plass til å sove. Overranskende nok var det de to yngste som sloknet først.

Lørdagen startet med mange nervøse detagere. De som arrangerte stevnet hadde plassert alle uttaksekvipasjer til slutt og det ble også opplyst på høytalleranlegget når uttaksekvipasjene begynte å gå. Jeg syntes dette var bra gjort av arrangørene å gjøre litt mer stas på uttaksekvipasjene og samt for publikum og andre deltagere for å følge med.

Det første jeg merket med Liz før vi skulle inn til start var at jeg følte hun ikke var helt med. Hun var liksom ikke med på oppvarmingen og virket rett og slett ut som om hun var trøtt. Ved brefing la jeg merke til de «innmari» høye hindrene! Ut i fra mitt synspunkt var hindrene kjempe høye i forhold til hva vi er vant med.

Følelsen etter dette løpet var at det gikk innmari tregt! Men når jeg ser på filmen i etterkant ser det ikke tregt ut heller.. Disken er min egen skyld. Jeg husker ikke engang at jeg så Liz når hun løp ut av tunellen, så vi hadde ingen kontakt ved utgangen av tunellen. Derfor ser man veldig tydelig at jeg bare stikker og Liz velger hinder selv. Selvom det ikke var bra at hun valgte hinder selv i denne situasjonen, er dette forsatt et øyeblikk vi har ventet lenge på. Det er teknisk sett alt for sjeldent at Liz tar egne avgjørelser. I tanke på at hun er en veldig uselvstendig hund og nå tørr å ta egne avgjørelser er et stort skritt i riktig retning i tanke på å få vekk den uselvstendige Liz.
Det ble derfor dårlig med poeng til uttaksstevne for vår del på dette løpet, -3 poeng. 

Neste løp ut for oss var agilityløpet og jeg var sugen på å få poeng. Det har seg slik at det nemlig er om å ha høyest poengsum, og for hver disk eller ikke oppmøte blir det -3 poeng. Da jeg varmet opp Liz nå var hun med. Liz var nesten like gira som meg! Og i dette løpet trodde jeg det jammen skulle holde seg feilfritt helt inn, men det gjorde det ikke..

Jeg er innmari fornøyd med både vippe og stigen, bare utrolig kjipt med et riv.. Liz som river så sjeldent, men jeg kan nesten ta på meg litt av skylden selv. Kanskje jeg skulle ha valgt en annen løsning i slutten? Vi fikk iallefall med oss 8 poeng som er bedre enn ingenting. 

Lørdagskvelden gikk i tradisjon tro med til grilling hos Per. Der satt vi å koste oss med god mat før det var tid for å finne senga før neste stevnedag. Da jeg og Ole Kristoffer ankom hytta, la vi oss begge ned på senga etter at hundene hadde fått mat og på et øyeblikk hadde vi begge sovnet! Og jeg regner med at både Bonsak og Liz også sloknet relativt fort.

Søndagen våknet jeg godt opplagt for første start og var enda mer gira på å sanke poeng. Etter første uttaksdag lå vi nemlig på nest siste plass, og det vil vi helst ikke! Søndagen var det Sascha Gründer som dømte oss i liten ring og jeg har alltid likt banene hans 🙂

Første løp ut for søndagen var hopp. Banen var teknisk og man måtte ha kontroll på hunden. Det var stort sett flere løsninger mange steder i banen hans, valgets kval om man skulle være en feiging eller satse. Jeg valgte å stole på meg selv og satse. Noe annet føles unatulig ut 🙂

I denne banen var jeg storfornøyd med at Liz gjennomførte og forsto alle svingsignalene som jeg brukte!! Inn i slalommen tok jeg en råsjangs som satt innmari bra 😀 Jippi! Vi fikk med oss overraskende 18 poeng. 

Siste løp ut for helgen var agility. Jeg og Liz måtte få flere poeng og dette var vår siste sjanse denne helgen. Banen Sascha hadde var avsluttende bra for oss. Det var mye fart og det syntes jeg er veldig bra å avslutte en uttakshelg med.

Jeg var veldig usikker på hvordan jeg skulle løse starten. Mange av de andre konkurrentene i klassen så jeg gjorde andre løsninger, men jeg tenke at det letteste er ofte det beste. Men det å stå igjen som nesten sist og se at ingen velger den løsningen jeg valgte gjorde meg litt usikker. Så takk Nina Hansen for støtten 🙂 Bra iallefall vi hadde samme løsning!

I dette løpet skjedde det noe spesielt. Jeg ble disket i det første løpet jeg gikk, dommeren mente at Liz ramlet og skled som gjorde at hun misset en av de siste pinnene i slalomen. Jeg ble helt på utur og skjønte ikke hvorfor jeg disket, så jeg var glad for at dommeren forklarte meg hva han mente var feil. Men etter at tankene fikk surret rundt i hodet etter noen sekunder så tenkte jeg med meg selv at om Liz hadde ramlet i slalomen så hadde hun ikke fortsatt å løpe og hadde hun ramlet, så hadde jeg sett det. Jeg lå jo tross alt foran og så alt.

I denne sitasjonen ble dommeren selv usikker. Han gikk bort til landslagslederen og ville se løpet. Så takk gud for at Christina filmet løpet mitt 🙂 Der stod han i sin tid og så løpet om og om igjen. Beslutningen hans var at jeg skulle få gå på nytt, etter alle mellomhundene.

Jeg syntes det var veldig bra at jeg fikk gå på nytt, men det er ikke bare bare å gå et løp på nytt. Det å gå ut på banen og gjøre det samme en gang til. Fordi det første løpet jeg gikk var egenlig feilfritt. Jeg viste heller ikke om dette løpet ville telle til uttaket i tanke på at videodømming ikke er lov. En del av konkurrentene reagerte på dette og ble sinte.

Da det endelig var vår tur var jeg skjerpet og veldig fokusert på å få til et feilfritt løp 🙂 Og gjett hva vi gjorde?! Løp inn å gikk et bedre løp enn det første og fikk til et vinnerløp 🙂 YES! Vi fikk 21 poeng som holdt godt med til rangeringen.

Så etter første uttakshelg ligger vi på 3. plass med 44 poeng. 

Neste uttaksstevne er i Stavanger til helgen og da reiser vi nedover allerede på torsdag. Da skal Ole Kristoffer gå med Bea slik at jeg kun får fokusert meg om Liz.

– Silje