Sesongstart i Langesund

I helgen var det duket av for årets første stevne. Det var mange spente sjeler og man kunne faktisk se på enkelte utdøvere at det var lenge siden de hadde konkurrert. Mine egne hunder hadde iallefall ligget på lading hele jula og var VELDIG klare til å endelig konkurrere igjen!

Et arrangement av Sandefjord og Tønsberg hundeklubb slår aldri feil, alt er på stell og det meste flyter som bare det 🙂

For Bea sin del var hun på hotelltur med kjærsten sin Bonsak, og de to koste seg glugg i hjel på hotellrommet på kveldene.

Lørdagen var det stevnestart og først ut var Liz sitt aller første lagløp for Småtrolla fra Hokksund. Liz og Bonsak leverte et feilfritt løp hver, så med en disk på laget og en ekvipasje med kun en vegring «forventet» vi å bli sett på resultatlista. Det ble vi dessverre ikke. Ekvipasjen med en vegring sto oppført som disk, så etter snakk med dommer og med håp om at dommer husket ekvipasjen, ble resulatet for laget disk. Utrolig kjipt når man ikke vet hva en disket på og HVORFOR.. Men vi på laget vet at hvis saken hadde vært riktig i den situasjonen, så ville vi stått som nr 2 på pallen 🙂

Agilityløpet til Liz ble plassert som 2. plass, noen få tideler bak Marit Sørum og hennes hvite lille rakett 🙂 For min del var jeg mer fornøyd med feltet til Liz på lagløpet enn i agilityløpet. I dette løpet var hun veldig høy i løpesettet sitt, i motsatt til lagløpet.

Hoppløpet startet med at Liz prøvde å tjuvstarte for meg, og da ble hun plassert tilbake igjen. Allerede når jeg breefet så jeg at denne banen ikke passet oss. Med lange løpestrekker er det vanskelig for Liz å ta innpå de aller kjappeste hundene. Pluss at jeg i innspurten forbredte en sving alt for tidlig, så vi var nesten på vippen til å få en vegring, men vi tapte tid. Så resultatet ble 4. plass!

På søndagen startet vi med ny energi og vi var klare! Kanskje litt for mye energi, da det boblet over for Liz i agilityløpet vårt. Hun tjuvstartet noe VELDIG. At jeg ikke klarte å tenke raskt nok til å sette hun tilbake. Fy skam deg, Silje.. Løp derfor rett ut etter stigen og det ble disk.

I hoppløpet var vi på nett og samarbeidet godt gjennom banen. Følte at løsningene jeg valgte var riktig for oss, utenom markeringen ut av den lange gule tunellen. Den kunne vært bedre! Og når alt klaffer, ble det et vinnerløp 🙂

Vi avsluttet med lagløpet som vi disket. Diskriminering tunell-stige, skal vi kunne, men tydeligvis ikke bra nok!

Sesongstarten med Bea gikk over all forventing. I første løp forventet jeg en mye høyere hund en det jeg hadde med meg på banen! Hun var kontrollert og gjorde oppgavene sine. Foruten om en feltfeil opp på stigen (for aller første gang) og vegring etter stigen da hun smetter av feltet før  hun får beskjed. MEN! Vippa satt perfekt, slalominngangen satt som et skudd og alle pinne ble liggende på hindrene 😀

Kanskje det bygde jeg som et lite håp om å kunne komme igjennom neste løp også, men det ble for mye å forlange. I hoppløpet hadde jeg med meg en helt annen hund. Frem til den røde tunellen følte jeg vi var samkjørte, men etter det våknet stressmonstret inne i Bea og hun tok seg en tur til mars og tilbake. Vanskelig å kontrollere, men jeg prøver mitt beste å utnytte de sjansene vi har til å takle stresset i konkurranse på den måten at jeg skal kunne prøve å hjelpe hun å styre stressetnivået.

Søndagen startet med null forventninger og vi skulle sammen gå ut på banen og ha kontroll. Det ble litt stress med riv og slalomtull, men det aller verste var hjulkræsjen. Jeg vet ikke hva som skjedde og om man ser på hoppet i sakte film, ser det ut til at hun rett og slett hopper inn i ringen. Det jeg også vet er at hjulet ikke stod på linje til neste hinder, noe som man da ser i denne situasjonen kan være veldig farlig!

Imorgen bærer det av sted til kiropraktor for undersøkelse av Bea. Jeg er redd for henne i tanke på at hun er ung og at kroppen hennes skal vare i mange år! Blir spennende å høre hva kiropraktoren sier..

Neste stevne for vår del blir Moelv, vi skal ikke til Kløfta da både jeg og Ole Kristoffer skal starte på vår trinn 2 utdannelse i NKK. På Moelv er det noe annet spesielt som skjer også, jeg har nemlig bursdag og fyller 20 år!

– Silje, Liz & Bea

Advertisements

Nytt år, nye muligheter, ny sesong med ny klubb!

Godt nytt år!

Neste helg er det sesongstart i Langesund og jeg gleder meg veldig. Lenge siden både jeg og hundene har konkurrert, så det å prøve og holde beina/labbene på jorda kan bli en utfordring. Iallefall for den storørede bordercollien 🙂

Nytt for denne sesongen er at vi blir å se i en ny klubb! Jeg og hundene mine skal nå respresentere fargene orange og svart: Hokksund og omegn hundeklubb. Jeg er super spent 🙂 Vi har allerede vært på et par treninger og det var spesielt hyggelig å bli møtt med velkomstgave av lederen. Klubben vi har byttet til er ikke på langt nær så stor som den vi byttet ifra, og det å bytte fra en stor til en liten klubb ser jeg på som positivt. Allerede har jeg merket stoooor forskjell og for meg og mine hunder er dette bra! Samholdet, kommunikasjon og stemningen på trening er noe helt annet enn der jeg kom fra! Det å kunne dra på trening og vite at man kan være der hele kvelden og bare trene og diskutere handlingsforslag er uvant. Ja, jeg forstår at i en større klubb så er det flere deltagere og mindre tid til å trene på hver kombinasjon, men hva sitter man igjen med etter trening? For min del satt jeg igjen med stress og masse negative tanker. Jeg vedder på at ved dette klubbskiftet vil jeg og mine hunder få mer positive treninger og flere treninger med følelesen av at vi mestrer og klarer.

Grunnen til at vi har byttet klubb er fordi vi har flyttta. Jeg, Ole Kristoffer, Bea og Liz bor nå i Bingen! Her har vi alt vi trenger: jorder å løpe på, hus å bo i, egen låve til å trene agility i og egen skog til å gå tur i. Hundene storkoser seg, og det gjør jeg også! Det kunne ikke ha vært bedre 🙂 Det å kunne ha muligheten til å trene agility når man vil er helt fantastisk!

Etter at vi flyttet har Liz blitt en mye mer selvstendig hund. Hun har blitt tøffere og har lært seg å hanskes med et annet miljø. Overgangen fra byberte til skaubikkje har ikke vært noe problem. Det å få Liz mer selvstendig har jeg jobbet med i flere sesonger, så det blir spennende å se hvordan det blir denne sesongen!

Bea, hun elsker det nye livet sitt! Hun får sove så lenge hun vil, løpe så mye hun vil og trene så mye agility som hun vil. Storøre er en merkelig skrue, mens jeg er hjemme og har studiedager/lest til eksamen furter hun. Hun ligger oppe i senga til meg og Ole Kristoffer HELE dagen. Hun er rett og slett barnslig og furter over at Ole Kristoffer er borte på jobb. Når han kommer hjem fra jobben så står hun opp og leker. Noen som savner pappaen sin når han er på jobb!

Med nytt år og ny sesong er det også klart for nye mål som skal settes og gjennomføres: 

Jeg og Liz har søkt landslaget, så vi håper på at vi blir tatt opp til bruttotroppen for å kunne kjempe om plass på landslaget. Vi søkte med 10 feilfrie resultater, 5 i hopp og 5 i agility. Hovedmålet vårt for sesongen blir å kunne representere Norge i VM og Nordisk! Vi har også veldig lyst til å bli med til EO igjen og Daniacup frister veldig.

For meg og Bea blir målene noe helt annet! Vi skal få kontroll på hverandre. Hovedmålet blir å komme seg opp i klasse 2 i både hopp og agility. Delmål blir:
1. å kunne takle stress som kommer på stevner.
2. å kunne bruke både rc og 2×2 på stigen.

Jeg er veldig målbestemt og klar for å nå målene mine med begge hundene!

For min egen del blir det viktigste å holde seg frisk. Etter at jeg tråkket over i forrige EO har anklen min vært slapp. Nå i desember måned klarte jeg å tråkke over to ganger igjen.. Jeg håper derfor at jeg vil holde meg skadefri denne sesongen, fordi jeg vil ikke sette en stopper for å konkurrere med mine hunder – selvom det virker som for mye å forlange! Men det er lov å håpe 🙂 Heldigvis har jeg en stabb av reservehandlere som kan hjelpe meg!

Vi snakkes!

– Silje