Klar?

Ja, det er jeg.

246403_3515368358025_1397972158_n

På neste stevne, i Askim så står jeg ikke bare på start med Liz. Jeg skal gjøre noe jeg aldri har gjort før. Stille til start i den store ringen. Det er veldig skremmende! Jeg gruer meg, samtidig som jeg har en del sommerfugler i magen – allerede, ja. Dette lover godt.

Jeg som nesten aldri er nervøs. Ikke engang når jeg stod på start i Belgia og Tsjekkia var jeg nervøs. De nervene har jeg kontroll på. Med Bea derimot har jeg en del jeg må lære meg å takle. Liz vet jeg hele tiden hvor jeg har. Så det er ingenting å være nervøs over.. Bea er fersk, og nybegynner. Det å være fersk skal være gøy!

Sammen har vi aldri vært i den situasjonen vi skal opp i på stevne og dette er noe vi må trene på. Så taktikken i starten blir å trene på å konkurrere. Kunne klare å takle nerver, samarbeide og prøve å få til. Jeg vet at hun kan, problemet blir når både jeg og hun blir stresset. Det vet jeg ikke hvordan hun reagerer på..

bilde (1)

Det å deburere i klasse 1 idag stiller høye krav til hunden, i forhold til hva det var før. De skal faktisk kunne veldig mye! Heldigvis stiller Bea med bedre kompetanse på konkurranse enn det Liz gjorde, da hun debuterte. Liz hadde litt kompetanse på «litt av alt», men absolutt ikke klar til å debutere. Ved denne debuten vet jeg at vi kan, vi kan faktisk klare det.

Mye skal læres – både for meg å Bea, en fellesnevner for oss begge blir å kunne takle stress og nerver. 

– Silje & Bea

Advertisements

Spinnville-Liz!

Ja, det er meg og Liz. Eller ikke meg, men Liz. Hun er virkelig vært ute av kontroll denne helgen.

Lørdagen startet i Maridalen med ei veldig heit Liz. Prøvde å tjuvstarte for meg i to løp og reagerte ikke på min handling i første løp. Derfor endte første løp i disk, Liz var rett og slett rampete..

Når hendelser som dette skjer: at Liz velger egne avgjørelser og er litt ute av kontroll bryr jeg meg ingenting om! Det er så sjelden Liz gjør noe hun ikke får beskjed om, så de gangene hun faktisk gjør dette gjør meg ingenting! Det viser bare at hun har blitt en mer selvsikker hund og den hunden har vi leitet lenge etter..

Da vi kom til hoppløpet var rampen ristet av seg, og vi forsto hverandre igjennom banen. Utenom en tjuvstart igjen! MÅ huskes å ta tak i. Med god kjemi og et godt løp ble det et vinnerløp 🙂

På lagløpet måtte jeg trene på tjuvstarten. Om hun beveger seg fremover, må hun bli satt tilbake. Prøvde å fremprovusere tjuvstart, men gjett hvem som satt igjen som en påle? Jo, Liz! Perfekt 🙂 Laget vant og vi fikk nappet opp hun ene lagdeltageren til NM.

1230059_10151535568615876_1736437886_n

Sist ut for dagen var åpen hopp. Liz hadde tidlig start og jeg hadde en veldig god følelse når vi gikk inn i ringen. Vi skulle ha det morsomt, og satset på en del handlingsvalg. Jeg pleier alltid å bruke åpen løpene våre til å prøve handling vi enda driver på trening med. Sammen gikk vi et strålende løp, og «forventet» egentlig å bli ropt opp på premieutdelingen. MEN! Det ble vi ikke. Da resultatlisten kom opp, stod Liz oppført med 5 feil. Javell, måtte se på skriverskjema for å kunne tro på det der.. På skjemaet stod det nemlig litt av hvert. Først disk, men det var stryket over, deretter vegring – som også var stryket over, og tilslutt en vegring. HVA I ALL VERDEN? Hvordan kunne jeg har en så god bestetid, mens jeg hadde en vegring? Det går ikke. Alle rundt ringen gratulerte meg jo med et supert feilfritt løp.. Hadde løpet vært på film, ville det ikke vært noe problem å få rettet opp den store feilen som arrangørene hadde gjort. Jeg blir ikke sur og sint av å miste en pallplass, men enda mer sint av at klubben ikke ville ta til seg at de hadde gjort feil. Hadde denne feilen vært i et offisielt løp, ville jeg ikke forlatt stevneplassen før det hadde blitt gjort rett! Kanskje også fler klubber bør tenke på å ikke sette de eldste ved seer-bordet? 

Tankene fra siste løp var borte til søndagen. Da vendte vi nesa mot Drøbak og klar for en ny stevnedag. Underlaget her er grus, noe som vi nesten aldri trener på. Så veldig greit med forskjellig underlag å konkurrere på 🙂

1274773_10200629551996347_1118886144_o

I Liz sin hele karriere har vi aldri gjort det bra på et Drøbak-stevne. Det går alltid skitt.. Det gikk dessverre ikke bedre denne gangen heller. I hoppløpet ble det to riv, det ene var min feil pga dårlig handlingsvalg og i agilityløpet disket vi da jeg glemte å se på Liz et sekund. Lagløpet var nydelig, men laget endte på 3. plass.

Nå blir det to frihelger før det er stevne igjen. Denne helgen skal Liz være med stepappa på hytta og kose seg der. Mens Bea skal få trene! Hun skal nemlig debutere på neste stevne, ja – NESTE STEVNE! Tanker om det kommer i neste innlegg..

– Silje

Jr. NM!

Hei.

I helgen ble det avholdt Jr. NM på Brekke i Oslo. Dette var et mesterskap for alle unge hundesjeler. Ettersom jeg er en del av arrangøren vil jeg si at vi er veldig stolte av å få gjennomføre dette. Alt gikk på skinner 🙂 Vil takke alle som hjalp til, uten dere hadde vi ikke klart å få dette gjennomført!

I år hadde vi to ringer, en for agility og en for hopp. I hver av ringene var det hyggelige og ikke minst bra dommere: Gondola Guttormsen og Elisabeth Isaksen.

For min egen del stilte jeg Liz i agility og Bea i lydighet.

564412_10152173985119418_1155746192_n

Liz vet jeg stort sett hvor jeg har når det gjelder agility. Ifjor løp hun forbi et hinder i kvalifiseringsrunden som gjorde at hun ikke hadde sjans til tittel, men i år…
.. ble det annereldes! Liz gikk 3 stabile og fine løp, motivasjonen var på topp og hun hadde det kjempe gøy. I år gikk det vår vei og Liz ble: Jr. NORGESMESTER i kategorien over 18 år.

8552_10152174000179418_502125338_n-1

Ikke nok med at Liz klarte å få denne tittelen, hun ble også klubbmester i stovner hundeklubb samme uke 🙂

Bea skulle for første gang inn i lydighetsringen for å gå klasse 2 program! Etter for få treninger enn planlagt gikk vi inn i ringen for min del. Av den grunn fordi jeg blir sååå nervøs av å gå lydighet. Det er helt ille og ingen god følelse. Mange av øvelsene våre var enda bare momenter, så ja – jeg må bli flinkere til å prioritere lydighetstreninger. Det blir jammen ikke lett når vi nå snart skal debutere i agility også!

Bilde

Ettersom jeg skulle trene på å kunne takle nervene, klarte jeg ikke å følge med på karakterene vi fikk underveis. Beste av alt var at jeg ikke var nervøs i det hele tatt, tror det var i hovedsak fordi dommeren var veldig rolig av seg. Morsomt er at det er veldig mye forbedringspotensiale i mange av øvelsene og enda mer kult å se at de momentene vi har trent på er allefall på plass 🙂

Jeg er stolt!

– Silje, Liz & Bea