European open 2013

Endelig! Jeg har fått lysten tilbake om å blogge 🙂 Jeg og Liz deltok på European open i år også. Anbefaling til neste år: Meldt dere på – dere har ingenting å tape enn å ikke komme med. I år hadde ikke Norge med seg en full tropp nedover engang.. Det å kunne delta i et så stort mesterskap er utrolig gøy og ikke minst lærerikt..

I år var EO litt mer spesielt enn tidligere i tanke på VM-situasjonen. Mange mente at dette var årets VM i tanke på konkurransenivået.

Jeg, mamma, Eline, Bea og Liz var klanen som dro nedover. Liz for å konkurrere og Bea for å oppleve. Første stopp på reisen vår var Kolding i Danmark. Her fikk hundene slappe av og hvile etter mange timer i bil. Heldigvis er hundene våre vant med å reise og bruker timene i bilen til å sove. Neste stopp på turen var Nederland. Vi sov nemlig i Nederland og konkurrerte i Belgia. Det var kun en liten bro som skilte landene. De fleste fra Norge sov på stevneplassen, så vi hadde heldigvis en fin Norge-Camp!

Hele stevnet startet på torsdag med trening og innmasj. Treningen for vår del handlet om å kjenne på underlaget og teste hinderne. Felthinderne hadde samme kvalitet som året før – de var rå bra!

Under treningen var Liz kjempe gira etter alt for mange treningsfridager. Det vi fokuserte på de siste treningene var fart og motivasjon. At dette faktisk handler om å ha det gøy!

Liz kjentes veldig behagelig under treningen og jeg følte at vi fungerte godt sammen som ekvipasje. Vi prøvde å kjøre samme taktikk som på treningene hjemme: om å ha det gøy. Det klarte vi.

20130827-175609.jpg
Photo: Birthe Verhaert

Bilde over er tatt rett etter trening! Vi små hundene hadde 10 sekunder til overs. Da benyttet jeg muligheten til å gjøre noe med bedre fart. Jeg sendte Liz ut på et hinder, og skulle ta imot. Så kjenner jeg at leggen prøver å sette seg ned på et sted der foten ikke tok imot. Skjønner dere hva jeg mener? Jeg kjente et lite vrikk i foten, men valgte å forsette for å håpe på at jeg kunne løpe det ifra meg. Det gikk ikke. Etter at jeg hadde sendt Liz inn i tunnelen klarte jeg ikke løpe. Sakte men sikkert kjente jeg tårene komme dunkende. Jeg har aldri hatt så vondt!

Ettersom dette var i de siste sekundene, måtte vi forte oss av banen. Teamleader-Rune lempet meg over skulderen samtidig som foten min vokste – skoen måtte av! Tårnene bare trillet og jeg tenkte: «faen, har vi dratt så jævlig langt for at jeg ikke skal få gå agility?! Ikke tale på. JEG SKAL GÅ»

Alle de blikkene jeg fikk mest jeg ble bært ut kommer jeg aldri til å glemme! Ikke minst blikket til snille Natasha da hun så at det var jeg som lå over skulderen. Hun er nemlig fysioterapeut og kunne hjelpe meg. Første gangen hun så på beinet mitt, husker jeg ikke stort mye av. Adrenalinet i kroppen min pumpet rundt og eneste jeg husker var at hodet til Natasha snurret.

Tusen takk til alle de norske supporterne som hjalp meg! Ene kom med krykker, den andre med tape, en dro av meg skoen og noen andre kom løpende med grønnsaksblanding for å kjøle ned foten. STOR TAKK TIL DERE!

Man kan vell tydelig si at jeg tråkket kraftig over.

20130827-181217.jpg

<a

Selv med et kraftig overtråkk klarte vi oss. Jeg og Liz fikk til noe jeg aldri ville ha trodd. Vi tok landskvota til Norge og skulle starte i finalen! Torsdagen da jeg tråkket over, hadde jeg aldri sett for meg at vi skulle klare det.. Ikke nok med at vi kom til finalen, men vi skulle like gjerne også starte først!

20130827-184042.jpg
Photo: Debby Simons

Jeg trengte tid til å få summa meg før breefing og oppvarming. Minnene fra VM i fjor satt friskt i minnet. Under VM i fjor hadde Liz det ikke noe morsomt. Hun var redd og var ikke komfortabel i det hele tatt utpå banen. Målet for i år var å rule banen. Ha det gøy: slik vi hadde hatt det på trening!

Liz, første hund ut i finalen. Jeg følte at under breefing hadde jeg valgt løsninger som var fornuftige og da jeg mottok Liz etter breefing, så viste jeg at vi skulle ha det morsomt der ute! Banen var perfekt og ikke en av de aller vanskeligste. Bordet var med, men ikke noe problem for oss. Eneste var at jeg slet litt med å høre de siste pipene. Alle finalehundene var ferdig med å breefe og det var vår tur til å steppe inn på sandmatta! Liz var gira, publikum jubla og det var trøkk. Jeg tar av Liz båndet og plasserer hun foran starthinderet og hvisker i øret hennes akkurat som på trening. Fordi for oss var dette den beste treningen vi kunne få! Trene på å kunne takle presset og tråkket rundt ringen.

Løpet gikk som en drøm – jeg har ingen negative tanker om det agilityløpet 🙂 Vi vant – over frykten til Liz. Da Liz kom i mål var hun helt lykkelig ❤ Vi viste at vi hadde klart å vokse på året fra VM til årets EO!

Beste av alt var at med på kjøpet av dette agilityløpet lå det en super plassering! Vi tangerte fra i fjor fra 11. plass til 9. plass i finalen! Spenningen var til å "ta og føle på" ved tribunen da Liz og jeg ledet etter at over av halvparten av hundene hadde gått 🙂 En veldig spesiell følelse.

20130827-183301.jpg
Photo: Birthe Verhaert

-Silje

Reklamer

2 kommentarer om “European open 2013

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s