VM 2013 – Mine tanker og mitt valg

Det føles som det er år og dag siden jeg blogga sist, så nå er det vel på tide. Jeg ventet vel spent som mange andre på tilbudet om en plass i bruttotroppen. Svaret kom sent på kvelden 31.1. Forventningen og spenningen ble fort overskygget av skuffelse. Jeg og Liz hadde fått plass i troppen, og det var vi selvfølgelig glad for. Skuffelsen var at man måtte takke ja til både VM og Nordisk.

75167_516402585054032_681909254_n

For meg var det ikke noe vanskelig valg å ta. Niks! Det blir ikke VM eller Nordisk på oss i 2013. De som kjenner meg godt vil vel si at det ikke alltid er fornuften som seirer, men denne gangen gjorde den det (kryss i taket). Det hadde selvfølgelig vært veldig moro å reise til andre siden av jordkloden, men med lille Lizzemor; NEI!!! All den reisingen, blodprøver, smittefare osv er det ikke verdt å risikere for maks 5-6 løp.
Nordisk er jo et kapittel for seg selv. Lurer på hvordan Norge skal klare å stille fulle lag i alle størrelser? Blir spennende fremover.

Hvorfor ble uttaket sånn? Hvorfor deles det ikke mellom VM og Nordisk? Sjefene for dette er vel ikke dummere enn at de måtte skjønne at bruttotroppen ikke ville bli stappfull? Om ikke bør de kanskje komme seg litt oftere ut i agilityfelten og snakke med folk. Men hva utøverne mener spiller kanskje ikke så stor rolle?

Jeg syns det også er viktig å få med at det absolutt ikke er sikkert vi hadde kommet oss igjennom uttaksstevnene, men tør vel påstå at sjansen vår og mange andres kanskje er større enn de som har kommet med på ”walk-over”. Kjenner det blir spennende å se resultatene på uttaksstevnene; trenger ikke vente på verken Agi-Pro eller DogWeb, vi skal på 3 av 4 uansett; Arendal, Nordkisa og Drammen , så vi får resultatene live.

Søknad til European Open er sendt i disse dager, så vi får håpe vi kan få konkurrere litt på utenlandsk gress allikevel i 2013.

Vi trener mye om dagen; var på Jenni-kurs igjen i helgen. Der ble det konstatert av Dr. Lehtinen at jeg har en koblingsfeil eller to mellom hodet og beina. Enten løper beina langt foran hodet, eller så henger de etter det hodet har bestemt seg for  I tidligere blogginnlegg på Jenni-kurs, ble en viktig del uteglemt: MATEN! Ikke liker jeg fisk og ikke liker jeg reker. Men, masterchef Jan Egil får det til. Nå har jeg spist begge deler, og det er smaker faktisk godt!

liz odalen '

Neste helg venter rally-lp stevne med Bea, og snart er det Drammen hundefestival. Vi gleder oss 🙂

Advertisements

Tur/retur Hedmark!

Hei!

Vi er hjemme ifra Moelv med et stort smil om munnen. Liz leverte utrolige bra løp og dommerne hadde satt baner som passet oss.

Av alle løpene vi gikk inneholdt 4 av løpene stige og av alle stigepasseringene var det kun en feltfeil! Begge løpene på lørdag + agilityløpet på søndag skulle man ut i vinkel rett etter stigenedgangen. Om det var flaks eller bevist at hun traff, det vet jeg ikke. Har iallefall fått sett at feltene på lørdagen var bedre enn søndagens.

Det beste av alt er at vi har tråkket langt over vår komfortsone! Vi har turt å gjøre handlingsvalg som vi kun har trent på i noen måneder. På det stadiet handler det ikke om Liz, men meg. At jeg faktisk har blitt komfortabel ved å gjøre handlingsvalg som ikke har vært naturlig for meg. Som jeg har lært meg og som Liz har respondert bra på!

Noe har iallefall vi gjort noe rett når vi nå to stevner på rad slår konkurrentene med over 3 sekunder. Uavhengig agility eller hopp 🙂

Det å se så stor forskjell på noe man har jobbet lenge med er morsomt!

På lørdagen ble de fleste løpene våre dømt av Jan Egil. Først ut var hopp – lang bane, mye løping og hodet måtte være på plass..

Vi disket, men er utrolig fornøyd med svinger og at jeg rakk alt det jeg hadde planlagt.

Neste løp ut var agility og jeg slet av en eller annen grunn med å huske denne banen.

Som dere ser så fikk jeg et utslag av banedysleksi før jeg sendte hun inn i slalomen. Veldig fornøyd med vippa og stigen, men jeg har en anelse om at mønefeltet var tynt. Resultatet ble vinn!

På slutten av dagen etter mye venting var det endelig åpen hopp. Fart og fres, vi klarte å utføre den riktige versjonen av det vi disket på i hoppløpet. Farten dempet seg plutselig ut av den siste blå tunnelen. Mistenker at hun ramlet rundt, eller det skjedde noe som gjorde hun ukomfortabel.. Resultatet ble 2. plass.

Søndagen startet en time tidligere og det var tungt å stå opp. Dagen startet med hoppbane med dommer Harald, årets vmdommer.

Vi kom oss igjennom feilfritt, men det var ikke min fortjeneste! Jeg var alt for utydelig i min føring ved hinder nr. 2, som gjør slik at hun velger motsatt vei av det jeg mente, men hun leste signalet mitt helt riktg. Vi klarte å hente oss inn, og plasseringen ble vinn igjen!

Neste løp ble også for samme dommer i agility’en. Det ble en disk etter et riv. Jeg følte jeg gjorde handlingsvalg som rett og slett gjorde banen vanskeligere enn den var. Løpet ble ikke filmet.

Sist ut ble lag for en ny dommer! Eivind Fossum. Morsomste var at laget bestod av ekvipasjer der alle var under 30 år 🙂 Enda mer kult at at laget vant! Haha

Noe av det jeg la mest merke til i helgen er at hun har hatt betydelig større fart i slalomen, enn det hun pleier. Dette er jo et av hindrene vi har jobbet mye med i det siste 😉

– Hilsen Silje & Liz