2012, snart 2013!

Hei!

Nå er vi kommet til den siste dagen i hele 2012. Året som har gått har bydd på mye spennende og utfordrende ting, men samtidig har jeg og Liz oppnådd resultater og mesterskap man aldri skulle trodd!

Da jeg på min konfirmasjon i mai 2009 satt med en liten klump av en sheltie i fanget, viste jeg ikke hva hun hadde å by på. Et av mine store mål helt siden jeg var med et agilitykurs, tidlig i 2006 har vært å kunne representere Norge i et mesterskap. Mesterskap er mesterskap tenkte jeg i fjor, da vi kvalifiserte oss til Nordisk mesterskap i Finland. Vi nådde vårt mål. Dette året var da året som kunne toppe fjoråret – som det gjorde. Når du da blir tatt ut til å representere Norge i både VM og Nordisk, så er ikke et mesterskap, kun et mesterskap. VM er det største av alt! Før vi fikk prøve oss i VM, ble det en forsmak i EO. Vi fikk smake på nivået og sjekket ut utrolige gode ekvipasjer.

486479_10151297196494418_1237045760_n

Det å være Silje & Liz i et så stort sammenheng, føles ut som vi er veldig små – og det er vi. I EO fikk vi plassert oss som de beste norske og vi fikk utvidet vår horisont bland «agility-venner». Det å bli lagt merke til i EO og i tillegg da bli gjenkjent i VM var veldig morsomt 🙂

555464_10151300638989418_730577350_n

VM var et anspent mesterskap, mer enn de andre vi har vært med på. Det var så mye press om å være best, at man glemte at agility er morsomt fordi det er et samspill mellom hund og fører. Dessverre var det ikke så mye morsomt og samspill i det jeg og Liz gjennomførte i VM. Liz likte ikke å være «alene» nede på gressmatta. Alene menes som uten hunder hun kjenner. Liz er en myk og ikke en mentalt sterk hund – hun sviktet og det gjorde jeg. Hun var ikke seg selv og man så veldig godt at Liz løp agility fordi hun MÅTTE, ikke fordi hun hadde det morsomt. OG det var fryktelig å innse..

Selv om VM føler som kun en stor nedtur, fikk vi en veldig stor erfaring som ingen andre fikk. Vi opplevde mye og ble kjent med masse nye mennesker! Håper virkelig vi får sjansen til å gjøre dette igjen, kanskje være litt mer mentalt forberedt 😀

Missforstå meg rett, det var fantastisk å være der nede!

75167_516402585054032_681909254_n

Liz blir i mars 4 år og vi har innen den tid vært med på 4 mesterskap. Nordisk i Finland og Norge, EO og VM. Det er mye å oppnå på så kort tid. Det «verste» er at vi har mye mer å gi! Norge er ikke en god nok agilitynasjon om man ser på det hele. Man må bli bedre, selv om man allerede er god nok for Norge. OK, si at du er best i Norge, men i utlandet havner du da under gjennomsnittet av elendighet. Hvis man da tenker på Norge i et nøtteskall, så vil ikke enkelte ekvipasjer gjøre noe med det fordi det handler om å være best, innen for våre landsgrenser.

208030_10151449915584418_1597468463_n

Samtidig som dette året har brakt frem mye for meg og Liz, har Liz måtte krype til korset og dele sin treningspartner med noen andre. I juni ankom det et nytt familiemedlem – Bea. Hjertesukket jeg fikk etter å ha hilst på henne 10. juni og hentet hun hjem etter kun 4 dager. Idag har kun blitt 9 mnd og hun har lært meg så mye siden juni. Jeg har lært mye mer, enn det jeg kunne og vi har utviklet oss sammen. Jeg har aldri hatt en hund som krever så mye og hund jeg har lært så mye av. Bea har mye å lære og året som kommer blir nok spennende!

292557_10151651444045322_1412233006_n

Idag ville jeg aldri byttet ut hundene mine. De er perfekte, for meg. Vi har blitt en liten flokk, i blant den store flokken. Vi har innmari mye å gi det neste året og er klare for å ta utfordringene på strak arm!

– Silje, Bea & Liz

GODT NYTT ÅR TIL ALLE AGILITYVENNER!

Advertisements

Rally-Bea!

Hei!

Igår var vi på vår første rallylydighetstrening og det ga virkelig mersmak 🙂 Vi var en liten gjeng, som sammen gikk hele to baner på to timer.

I den første runden gikk det ikke så bra. Mange øvelser hadde vi ikke trent på og hun var usikker på hvordan hun skulle utføre det jeg prøvde å fortelle henne. Vi fikk absolutt en pekepinn på hva vi må trene på. Jeg har et par momenter i rally som vi må trene på for at hun skal skjønne forskjell på lp og rally.

Generelt må hun bli mye flinkere på lineføring. Tror det handler om «prosjekt linjeføring» nå i ferien! Det å komme seg igjennom en rallyløype hadde vært mye lettere hvis jeg slapp å minne henne på lineføringen og heller konsentrere meg om de andre oppgavene.

Den andre banen vi gikk virket mye lettere. Hun var mye mer med og jeg viste litt mer hva jeg skulle gjøre 😉

På denne treningen var vi så og si gjennom alle kl. 1 skiltene, og noen skilt er vanskeligere enn andre. Det vi skal trene på til neste trening er:
– Sitte foran fører. En øvelse som er mye i klasse 1.
– Rundt. Bea skal kunne gå rundt mine bein fra høyre til venstre side.
– Venstre 360 grader. Hun prøver å sette rumpa ned i mellom mine skritt, optimalt skal hun kun bevege bakbeina!
– LINEFØRINGEN!

Av mange øvelser er jeg veldig stolt at hun gjør de fleste øvelsene uten å «protestere» men gjør det for at vi skal ha det morsomt sammen 🙂

Blandt alle de nye øvelsene vi gjennomgikk igår fikk også prøve seg på noe nytt i lydighetssammenheng: nemlig metallapport! Vi har en stund jobben med å gripe om og holde skrutrekkeren. Dette har hun syntes vært greit, men ikke helt komfortabel med det.

Igår holdt jeg henne i halsbåndet og kastet metallapporten, hun hadde veldig stort motivasjon til å løpe ut å apportere! Hun løp og tok den helt bevist 🙂 Wee

Vi avsluttet hele treningen med en fellesdekk og hun lå alle minuttene, men ikke perfekt. Vi ville ha fått trekk om det var på konkurranse så jeg gikk tilbake å snakket til henne.

Så nå er vi veldig motiverte til å trene lydighet og rally! Blir nok ikke noe agility på den frøkna i jula 😉

– Silje & Bea

Julestrid? – Nei, treningsstrid!

Hei alle sammen!

Veldig lenge siden jeg har skrevet noe nå, men tiden har gått så fort. Dere kjenner tanken «Jeg skal gjøre det i morgen?» Den har vært der lenge..

Blandt de siste ukene har vi vært på mer Jenni-trening og lært masse. Listen med hjemmelekser blir bare lenger! OG jeg liker det 🙂 Derfor er det ingen julestrid for oss i år, men treningsstrid! Haha
De siste dagene har vært intensive med trening. Trening som er effektiv og kort 🙂 Finnes ikke noe bedre! Idag har vi blandt annet vært å trent i Heges hundehall og den var perfekt – sånn vil jeg også ha .. *Ikke furt*

Jeg elsker å ha to hunder å trene! Det er perfekt 🙂 Trener opp Bea, mens jeg prøver å gjøre Liz bedre.

– Hilsen Silje

Leke-Liz og Trene-Bea!

Hei!

Jeg har ikke lagt ut noen lekser fra kurset de to siste ukene, det er fordi jeg har ikke hatt tid. De kommer nok. Viktigste er at jeg finner tilbake til hva vi har jobbet med. I helgen skal vi tilbake til Jenni og jeg gleder meg veldig! Vi har jo jobbet med hjemmelekser og har hatt utrolig fremgang på bare det.

Det jeg føler har vært den viktigste leksa er det å kunne leke! Det å leke kan hjelpe oss i treningen 🙂 Vi har lenge kunne bare ha lekt med en liten gul tennisball. Forrige uke prøvde jeg en annen leke: en kjedelig flettet leke og hun syntes det er gøy! Jeg kunne bruke det som belønning på stigen og på svinger. Yey! Absolutt fremgang 🙂

20121205-133804.jpg

Ettersom det er blitt så kaldt ute, så har vi begynt å kose oss med masse fine leker og morsomheter hjemme på rommet 🙂 Alle tre: Liz, Bea og Synne får en daglig dose med trikstrening.

Bea fylte 8 mnd forrige uke og det vil si at hun er gammel nok til å kunne trene agility i Kløftahallen. Til nå er det eneste hun kan felt, bakpartskontroll, hoppteknikk og føring. Hun begynte også med svingteknikk ved høyre og venstre på pinne når hun var mindre, og det har vi begynt å ta mer tak i nå 😉 Jeg var veldig morsomt å se om hun klarte å fokusere like greit på oppgaven mens vi var i hallen og det klarte hun med glans! Vi trener jo lydighet der også, så nå blir det en prioriteringssak det å kunne trene begge hundesporter. Før hadde jeg liksom ikke noe valg og MÅTTE trene lydighet, men nå kan jeg jo velge.. «Dessverre» tror jeg at vi kommer til å bruke flest timer på lydighetsbanen i vinter. Vi skal jo debutere i januar og vi må virkelig bli bedre. Kanskje jeg skal lage et innlegg på hvor langt vi har kommet i lydighetsprogrammet? Tror jeg må det for å kunne holde tunga rett i munnen 🙂 Egentlig skulle vi opp til bronsemerket på søndag, men tror jeg ikke rekker det ettersom dette er Liz sin helg med kurs og god mat!

Kos dere i kulda!

– Silje, Liz & Bea