Lydigheten selv!

LYDIGHET!

Vår nye hundesport, vi jobber med saken om å bli bedre og utvikle oss sammen. Jeg har kommet til det nivået hvor jeg er usikker på hvordan jeg skal trene videre. Av den grunn fordi det er så mange meninger der ute om hvordan og hva man skal trene, når man skal sette sammen momenter og når en øvelse er ferdig. Kanskje det man skal tenke på er at det er forskjell på om man skal nå opp til klasse elite eller kun satse opp til klasse 1/2 nivå. Det handler kanskje om hva slags kriterier man har på de forskjellige øvelsene. Da jeg var å trente på Kløfta her om dagen var det fler lydighetsvalper der. Du hadde Bea på 5 mnd, en på 6, en på 7 og den siste på 8 mnd. Alle var på forskjellige nivå, men det var fordi man trente opp til de forskjellige klassene. Den hunden på 8 mnd kunne allerede ruta og gå neseprøve!
Jeg tror at jeg har gått litt for fort frem med å sette i sammen momentene, men hva skal jeg gjøre når hun føler mine kriterier? Et eksempel er det generelle momemtet: dekk. Mitt kriterie er at hun skal ligge ned på bakken, bakparten og forparten kan ligge hvordan den vil, så lenge den er på bakken. Eneste er at hun ikke skal er å ikke bevege labber eller kroppen mens jeg går tilbake.
Det viktigste er jo iallefall at hunden følger dine kriterier, fordi er det jo du som bestemmer de!
Her er øvelsene til bronsemerket, hvordan vi har jobbet med de og hva kriteriene mine er:

Tannvisning:
– Utgangsstilling.
– Bli.
– Håndtering.

Dette er momentene i denne øvelsen. Utgangsstillingen til Bea er veldig fin og den har vi jobbet med hjelp av kassemetoden. Dette var første gangen jeg jobbet med denne type innsitt og den type metoden av utgangsstilling. Tannvisning går jo ut på at dommer skal sjekke om hunden er tilgjengelig. At den ikke er farlig og kan bli håndtert. Bea’s første reaksjon var å trekke seg tilbake fordi hun satt og hadde kontakt med meg, mens det plutselig kom en person og forstyrret henne i arbeidet. Da gikk jeg i gang med at hun ikke hadde fokus på meg, men på «dommer» og hadde en forventning om å bli tatt på. Det er selvfølgelig forskjellig om hunden skal bli klappet eller bli sett på tennene. Jeg har i henholdt til denne øvelsen lært hun å fryse i min håndflate, når hun da har hodet i håndflaten kan jeg da gjøre «hva jeg vil» med hodet. Kanskje noen har problem med at hunden hopper og blir kjempe glad av å se at en fremmed person kommer gående imot? Da ville jeg jobbet veldig mye med å ha kontakten med meg. Rett og slett det motsatte jeg og Bea jobbet med. I stedet for å ha en forventning på den fremmede personen, har hunden det på deg.
Tannvisningen vi hadde igår med en fremmed person gikk veldig bra! Bea trakk seg ikke, og lot personen avbryte arbeidet hennes med å ha kontakt med meg. Den fremmede personen tok seg god tid. Heldigvis har jeg ikke hatt noe problem med å la hun sitte på min vestre side mens jeg blir hilst på.

Lineføring:
Denne øvelsen består av veldig mange delmomenter for å få til hele øvelsen. Du har:
– Utgangsstilling.
– Fot.
– Holdt.
– Vendinger til høyre og venstre.
– Helt om.
– Tempoendringer som sakte – og rask marsj.

I vår trening nå har Bea kommet til det stadiet at hun har begynt å skjønne hva «fot» betyr. Hun syntes det er veldig morsomt å trene på nye ting, så derfor sliter jeg med at hun er veldig ivrig og dytter de første meterne mens vi har første treningspass. Ettersom jeg fikk dette problemet gikk jeg tilbake i treningen, til kun noen få skritt og belønnet kun ved non dytting! Denne treningen har virkelig gått fremover. Med en ivrig hund blir problemet også at hun ligger for langt frem, så nå er det mye belønning med følge av VENSTREfoten. Ettersom vi har hatt disse små problemene kan det være fordi vi har gått for fort frem. Derfor har jeg fått en smekk over fingrene nå 😉
Jeg har så vidt fått jobbet med vendinger, av den grunn fordi jeg ikke påvirke det med de små problemene. Det lille vi har jobbet med er høyre -og venstrevendinger. Høyrevendingene gikk bra, men vestre var på «halv tolv» ettersom hun ligger for langt frem under lineføringen. En nyttig link:
http://www.canis.no/blogg/post.php?postid=5346

Stå under masj:
– Utgangsstilling.
– Fot.
– Stå.
– Bli.
– Videre inn i fot.
– Holdt.

Denne øvelsen startet jeg å trene med baklengsmasj. Da lærte hun seg å følge, samtidig som jeg kombinerte det med trening av «hoppstå». Dette vil si at hunden «hopper» inn i stå, men dette måtte jeg fort gå bort ifra da det ble veldig unaturlig stopp. Bea la all sin motivasjon i denne øvelsen, så derfor ble det veldig unaturlig. Det kan også være min feil, med at jeg kanskje har belønnet feil. Positivt med «hoppstå» var at hun lærte seg ståkommando, så derfor var det ikke vanskelig å starte i baklengsmasj med stå. I begynnelsen brukte seg også håndsignal, men dette blir et ekstra hjelpemiddel som jeg la bort fort. Etter at hun hadde hatt mer enn 80 % «flaks» eller riktig gikk jeg videre til å prøve å kommandere stå under fot. Hun stopper bom fast, men igjen slet jeg med at hun hadde alt fokus på meg. MEN! Plutselig i helgen fant jeg ut det revolusjonerende 😀 Får å få fokuset bort fra meg, slapp jeg ned en leke i det jeg begynte å gå imot henne. Da var fokuset på leken og ikke meg. Da kunne jeg gå å plassere meg hvor jeg ville. Selvfølgelig var dette juks, så det er viktig å fjerne hjelpemidlet fort og heller gå tilbake i treningen. Kun jobbe med stå og gjerne utfordre det med omvendt lokking.

Dekk fra holdt:
– Utgangsstilling.
– Fot.
– Holdt.
– Ned dekk.
– Bli.
– Sitt opp.

Denne øvelsen bygger seg opp på mange av de samme momentene som i noen av de andre øvelsene. Det viktigste er å få hunden til å dekke ned, samtidig som den blir der, og skal kunne ligge nede mens du passerer og tilslutt kommanderer «sitt opp». Det eneste problemet vi har hatt med denne øvelsen her, er å ligge nede og vente på å sitte opp. Så derfor har jeg begynt å belønne og løse ut rett ifra dekk. Denne øvelsen sliter jeg med å finne ut kriteriet på dekk. Skal hun få lov til å dekke skjevt, eller skal jeg kun belønne parallelle labber? Hmmm. Nå er iallefall kriteriet at uansett hvordan hun ligger med labbene ned i bakken = godkjent fra min side. For å heve kriteriet om å dekke med parallelle labber må jeg gå tilbake i momentet dekk og kun belønne rette dekk. Dette har jeg nå begynt å gjøre.

Innkalling fra sitt:
– Utgangsstilling.
– Bli.
– Innkalling.
– Utgangstilling.

Denne øvelsen starter og slutter med utgangsstilling. Med Bea har vi ikke kommet så langt. Momentet ”sitt og bli ” er ikke noe problem. Det vi jobber med er å komme inn i en riktig utgangsstilling, med kort avstand. Jeg velger å ikke gå mer enn max 2 meter ifra henne, av den grunn fordi jeg VIL HA en GOD innsitt! Ikke noe slurv. Vi har ikke kommet langt med denne øvelsen, så dette er øvelsen vi må trene mest på. Men! Jeg vil ikke gå for fort frem, slik at jeg får en dårlig innsitt.

Enkeldekk 1 min.

Denne øvelsen baserer seg på mange av de samme momentene som er f.eks i dekk fra holdt, eneste er at hunden skal ligge lenger ifra deg og med lengre tid. Ettersom jeg jobber med å få en rett dekk, har jeg veldig sjelden trent på denne øvelsen. For å kunne la hun ligge og bli, har jeg trent på at hun må ligge i dekk, mens jeg rydder etter at vi har trent i hagen. Sitt opp er også et moment i denne øvelsen. Jeg har som tidligere skrevet at jeg sliter med at jeg ikke har god nok stimulikontroll på ”sitt opp”, så det jobber vi med nå. Tror jeg løste for fort ut etter ”sitt opp”, så hun spretter opp av seg selv. Nå får hun kun belønning ifra dekk 😉
Lydighet er noe vi jobber hver eneste dag, flere ganger om dagen. Da blir det momenttrening og veldig sjelden hele øvelser.

I går hadde vi en apportøkt og nå henter hun apporten fra bakken og kan sette seg ned, med den i bakken.

I alle fall, når bronsemerket kommer skal vi opp til prøven!

– Silje & Liz

Advertisements

Fredrikstad!

Helluu!

Denne helgen var hele hurven på stevne i Torsnes, Fredrikstad. Vi var så heldige å få sove hos Maud, slik at vi slapp å finne overnatting 😉 Det å sove hos Maud var helt toppers og vi koste oss veldig mye på kveldene, blandt annet med grilling som mamma og Maud hadde helt kontroll over:

Resultatmessig var dette stevnet ikke noe for oss. Jeg prøver å finne ut av hva vi KAN og IKKE kan, derfor har jeg testet en del ut del av dette i konkurranser. Kanskje jeg tester grensene i noen løp, men kan vi det ikke, så kan vi det ikke. For at jeg skal kunne vite hva vi ikke kan, må jeg finne ut av det 😉

Vi fikk til et bra løp denne helgen, hun hadde to løp med stige felt. Resten uten. Veldig dårlig, men når hun først hadde treff. Da var det jævlig bra!

Eneste filmen og vinnerløpet:

(Filmet med mobilen, da begge kamerasjefene var borte!)

I Fredrikstad hadde vi også en dommerelev som dømte oss på lørdagen, Helge Himle. Han hadde baner som startet teknisk, fikk flyten opp og teknisk på slutten igjen. Iallefall for de små hundene i liten så tror jeg det er sånn nivået må være. For de store tror jeg det var litt mer vanskelig, hvis han satte de samme banene.. Klasse 1 banen var full av fart, men ganske mange feller å hoppe feil i.

Igår var litt for behandling av den grunn fordi hun er stiv i «lendene». Eller så er kroppen i tiptop stand! 🙂 Så derfor skal vi bruke tid på å gjøre hun «frisk». For egentlig kan man ikke se at hun har vondt, hun løper agility, hopper og spretter. Kjenner du på henne, så ser du at hun reagerer om du begynner «å klemme» bak på flankene. Ærlig så tror jeg egentlig at det er mange hunder i elite (agilitynorge) som burde vært inne til en behandling for å faktisk se om det er noe som «ligger å gnager».

I helgen er det JR. NM på Brekke i Maridalen! Ta gjerne å kom en tur og hei 😀 Kommer til å bli kjempe morsomt.

– Hilsen Silje & Liz

Bea 5 mnd!

Hei!

Igår var lille Bea faktisk 5 mnd, hun er ikke så liten lenger heller. Hun veier 13 kilo og er 46 cm høy, kun 2 cm mindre enn mamma’en sin, men faktisk hele 5 kilo mindre. Skulle kanskje bare mangle?

Hun er en hund som utvikler seg og bruker hvert sekund til å prøve å ikke gjøre feil. Hun vet godt hva som er lov og ikke, men noen ganger er det vanskelig å være stor hund sammen med små hunder. Med en alder på 5 mnd har hun endelig skjønt at det lønner seg å være rolig inne, hvis ikke kan man skade seg. Før jeg dro til EO var hun ramp av en hund. Bea hadde en periode hvor alt hun gjorde resulterte i at hun fikk vondt. Hun hadde ikke kontroll på bein eller kropp, selv om dette er noe vi har lagt stor vekt på i treningen! Tror hun var i den perioden hvor alt ikke hang sammen. De andre valpene vi har hatt har ikke vært så store som hun, så vi merker ekstra godt at vi nå har en stor valp! Da jeg kom hjem ifra EO, kun noen dager borte fra hun, merket jeg at kroppen hadde «satt» seg. Hun klarte å gå en tur i skogen og klare å planlegge hvor hun skulle satse og lande! Ikk. Hun begynte å vokse opp.

Nå har hun kommet i den perioden hvor ryggen er skjev. Bakbeina er mye høyere enn forbeina, men hun plages ikke. Vi får håpe det retter seg ut ganske kjapt 🙂

Jeg har vært utrolig redd for å trene på noe slags type grunntrening til agility av den grunn fordi hun har vært så klumsete, men vi har jobbet med frisignal, sitte og vente, lese mitt kroppsignal ved hjelp av sirkeltrening og så vidt begynt igjen med å gå rundt pinne. Jeg har god tid når jeg trener hund, det viktigste for meg er å ha en hund som kan ha det godt lenge, og da klarer jeg ikke å ha på samvittigheten at hun blir dårlig rundt en alder på 8 år fordi jeg begynte å trene agility for tidlig! Så derfor er målet vårt å være i klasse 2 lydighet FØR vi skal debutere i agility. Kanskje det er litt håpefullt, men vi skal prøve å klare det og klarer vi bare klasse 1 lydighet – ja, da blir det kun det 🙂

Treningen fremover nå kommer til å bli prioritert med lydighet! Bronsemerket er «rett rundt» hjørnet og vi må kanskje lære oss alle øvelsene? Vi har kommet til det stadiet hvor vi må sette sammen alle momentene rundt en øvelse. Idag har vi noen øvelser ferdig:
– Tannvisning.
– Dekk fra holdt.
– 1. minutters dekk.

Resten av øvelsene er ikke kommet på det stadiet til at man kan si at «Bea kan det». Når treningen ikke handler om lydighet har vi det morsomt med lek og triks.
Listen med triks begynner å fylle seg opp, men det å ha en kreativ hund er deilig og ikke minst morsomt! 🙂

Høstens konkurranser er allerede fastsatt og frihelger er det ikke mange av. MEN! Jeg har klart å klemme inn et gjeterhundkurs 😀 I midten av september skal Bea for første gang få lov til å treffe sau. Det blir veldig morsomt å se om hun tenner og hvordan hun reagerer. Gleder meg kjempe mye til å være med på det kurset!!

Jeg jobber med et innlegg om lydighetstreningen vår, som kommer mest sannsynlig denne uka 🙂

– Silje & Bea

Sommerstevne – Nes og Stav

I sommer har vi som sagt vært på fler stevner rundt omkring. Resultatene har ikke vært så bra, men hva skal man forvente etter 2 uker uten trening? Siste trening jeg hadde med Liz var før EO, og begge disse stevnene var etter EO og midt i ferien. Er det ferie, så er det ferie! Tror kanskje Liz også har hatt godt av det og noen ganger kun være hund 🙂

Gjennom disse stevnene har jeg hatt fokus på å «ikke diske». I den forstand at Liz ikke merker at det blir disk, det kan være vanskelig å forsatt holde motivasjonen oppe – da er nok det viktigste bare å tenke på at du ikke dreper hundens motivasjon. Liz er iallefall en slik hund, så derfor syntes jeg det er bedre at min motivasjon blir litt mindre, enn hennes.

Filmer fra Neshelgen:

Agility lørdagen:

Hopp lørdagen:

Lag lørdag:

Åpen hopp lørdag:

På lørdagen gjorde Liz noe som ikke var bra i det hele tatt! Hun satset feil på oxeren og kom da haltende ut av tunnelen. Derfor var jeg ekstra oppmerksom resten av dagen og helgen. Varmet hun gått opp og gikk hun godt ned etter hvert løp.

Agility søndag:

Hopp søndag:

Lag søndag:

Åpen hoppløpet på søndag var det Eline som gikk. Både hun og Liz var kjempe flinke og Liz var veldig flink til å tilpasse seg 🙂 Dessverre disket de når Eline lå litt for langt bak og roper: «Gjennom!» Og da gikk Liz inn i den nærmeste tunnelen.

Før Stavstevnet var jeg på Torpomoen og instruerte på nkku’s sommerleir! Det ble dessverre lite trening, men Liz løp agility med to forskjellige unger på leiren 🙂 Her kommer noen filmer fra Stav, noen løp ble filmet og andre ikke, så jeg husker ikke hvilken løp det er.

Hvis du ikke gidder se igjennom løpene, så skjønner jeg det 😉 Er for min egen del, men isåfall:
– Stavstevnet gikk ikke vår vei. Noen løp var nydelig og var det krunglete baner, var det Liz som taklet det 🙂 Feltet på stigen var så som så, det er liksom så varierende. Så vi må jobbe med å stabilisere oss!

Nå i helgen er det ned til Fredrikstad og bo hos Maud for å delta på stevne!

– Hilsen Silje

EO!

For en opplevelse og for en hund jeg har. Liz sparte ikke på noen ting, da vi var i Sverige og ga alt det hun kunne i de fleste løp.

På fredagen startet det med trening og været var veldig varmt. Mye stress rundt treningsringen, da man fikk «lite» treningstid. I det hele og det store var tiden på treningen ganske lang og generelt tror jeg treningstiden før et mesterskap kun er for mentaliteten til føreren og at hunden får testet underlaget. Du starter ikke å terpe felt på en sånn trening, liksom..

Lørdagen startet tidlig og vi skulle gå alle de individuelle løpene våre. Uheldigvis hadde Liz sene startnummer i vært av sine løp og jeg kan ærlig si at jeg var pissnervøs av tanken på å starte så sent, men når tidspunktet kom var jeg kun så fokusert på hva jeg skulle gjøre at jeg ikke rakk å være nervøs 🙂

Første løpet vi gikk på lørdagen var hopp og banen passet oss perfekt og jeg må si meg veldig fornøyd med vårt løp!

Liz løp inn til en 10. plass av 175 startende og klarte derfor å skaffe seg en plass til finalen. Hvert land hadde en finaleplass i hver størrelsesklasse UANSETT.

Etter hoppløpet var det agility som sto for tur og jeg klarte ikke å bli enig med meg selv om løsningene i denne banen. Jeg var kjempe usikker og det gjorde slik at vi disket. Derfor kjører jeg kun stigen ut og belønner utenfor ringen 🙂 At hun klarte DEN slalominngangen hadde jeg aldri trodd!

Etter de to individuelle løpene var det jeg, Hilde og Ingerid som kom til finalen. Jeg og Hilde stilte utenom landskvoten 🙂 Liz løp som hund nr. 30 av de 50 hundene som var i finalen og finalebanen var en agilitybane. Banen var ikke spesifikk vanskelig, men alt måtte sitte.

Vi gjennomfører feilfritt og tiden nok så grei. Vi taper tid på vippa, men det bli iallefall ikke noen feil OG det ble 12. plass sammenlagt! 😀 😀

Søndagen var det klart for lagløpene og ingen på laget var spesielt heldige denne dagen. Alle gjorde så godt de kunne, men vårt første løp for laget var et hoppløp.

På denne første filmen fikk de ikke tiden min, så jeg måtte gå en gang til, men vegringsfeilen min var der forsatt 🙂 Så slik så det andre løpet med tiden vår ut:

Etter et hoppløpet stod agilityløpet for tur, og vi ble dømt en feilfeil. Dommeren var selv usikker og måtte se på filmen for å se hva Liz gjorde på feltet. Vi klarte dessverre ikke å få filmen til å gå i sakte nok modus til at dommeren kunne vurdere feltet på nytt, men iallefall; Det var et dårlig felt!

Dette var sommerens store begivenhet og det har virkelig satt spor! Dette var kjempe morsomt og var en fin «test» før VM! Vi fikk ganske mye mer beskjenskap og så utrolig mye bra agility den tiden vi var der 😉 Etter denne helgen fikk jeg også et god pekepinn på hva vi er gode på og hva vi MÅ forbedre oss på, det er faktisk en del..

Etter var en av de 3 stevne vi har vært på i sommer, så ved ukes slutt forventer jeg av meg selv at alle tre er ute (EO, Nes og Stav). Deretter er det bare å sette seg ned med tankene rundt Nordisk.

– Silje, Liz & Bea

Travel sommer!

Hei igjen, alle sammen!

Sommeren har vært utrolig hektisk for meg og hundene. Vi har nærmest hoppet fra stevne til stevne og prøvd å hatt ferie i mellom stevnehelgene.

Sommerens store begivenhet var European Open i Sverige som vi for første gang deltok på. Liz presterte godt og det har tatt sin tid det å gape over dette stevnet. Jeg sitter enda med tanker om at: «WOW! Jeg har en utrolig flink hund!»

20120815-142412.jpg

Etter EO dro jeg med meg en ny bag og plukket opp en rastløs bc før vi vendte nesa mot «Hytta i skogen». Vi badet (noen av oss) og vi gikk fine, lange turer i skogen. Liz restituerte etter EO, mens Bea ble prøvd tappet for den overflødige energien hun hadde samlet opp på 4 dager uten trening.

20120815-142232.jpg

De 5 dagene på hytta gikk veldig fort, så da var det bare å lade opp til Nes-stevnet. Uten noen form for trening og kun familiehund presterte Liz bra! 🙂 Stevnehelgen gikk fort over og – igjen, pakket vi om baggen og vendte nesa denne gangen mot Torpomoen der jeg var instruktør på NKKU´s sommerleir. Igjen fikk Liz minimalt med trening og eneste form for agility hun fikk løpe var et par hoppehinder med to forskjellige ungdommer. Etter nesten 5 dager på Torpomoen ble reisen planlagt til sommerens neste stevne: STAV, på Tretten i Gubransdalen. Et stevne på 3 dager, med 4 stevnedager.

20120815-142727.jpg

Planen er å legge ut filmer, tanker og resultater fra stevnehelgene, men først må jeg få laderen til
pc´en min som ligger igjen på Torpomoen.

Nå omsider har vi rukket å lade fra sommerferien. Denne uken har instrueringen startet igjen og neste uke starter skolen og deretter startet kjøret, vil jeg tro 🙂

Denne helgen som kommer er det Nordisk mesterskap´12 og denne gangen er det Norge som skal arrangere! Hjemmebane og greier 😉 Frem til NoM er treningsplanen lagt nøye:
– Tirsdagen gikk kun til felttrening.
– Onsdagen er det partitrening og vi går mest sannsylig hel bane og kombinasjoner.
– Fredagen blir det siste innspurt med felttrening.

Lørdagen er det vanlig NKK stevne så da får vi teste formen til søndagen!

– Hilsen Silje