Ferietrening!

Hei!

Selvfølgelig ble det minimalt med trening i vinterferien, men litt har vi fått til 🙂 To treningsøkter GANSKE så detaljert, bør leses av kun spesielle interesserte..  

Treninger som dette er kun notert for å se fremgang i vår trening.

Lørdagen og søndag var vi på nkku samling, hvor vi kunne trene hva vi ville. Kallet etter lydighet var ikke så stort når det stod en fulloppsatt agilitybane, plassert på godt undelag. Hovedfokuset var å prøve å fungere, jobbe sammen. Det var jo tross alt veldig lenge siden sist – og dette gikk supert! Over alle forventninger.

Over er et lite utdrag av banen som var satt opp 🙂 Er bilde for lite klikk på det! Den svarte løypen var det fokus på sving rundt 3 – 4, her pleier Liz å gjerne «dra litt ut» ifra meg. Nå var hun tett og fin, slik at det gikk bra oppover til 6 -7, hvor jeg «dyttet» hun foran meg for å bytte bak.

De hvite tallene fra 1 til 8 startet som en fartsrunde, som vi startet og sluttet med. Deretter jobber vi det videre til 8 til 11. Svingen rundt 8 -9 hadde jeg det akkurat samme «problemet», dette kom helt ann på hvor jeg lå iforhold til Liz. Lå jeg på innsiden og hadde høyreføring fra utgangen av tunnelen ble svingen fin og kort rundt 8 – 9. Prøvde å gå over og fronte Liz etter hinder 5, men det ble faktisk ikke den beste svingen.. Veldig overraskende at svingen fra høyreføringen var bedre, som oftest pleier det å være bedre å sende – stikke – plassere! Som gir maksfart for Liz i svingen 🙂

På fredag ble den andre treningsøkta! En bane var allerede satt opp da vi ankom hallen. Luksus

Banen var som følger:

Starten 1 til 3 gikk supert, med en herlig sving! Nesten for kort, eneste som var problemet noen ganger var at jeg ble for passiv. Slik at farten ikke var på topp, dette jobbet vi opp med leke 🙂
Videre i banen sendte jeg hun inn i slalomen og byttet bak. Sende hun inn i tunellen og lå på oversiden mellom pølsen og hoppehinderne. Da var det viktig at jeg trakk hun over 8 og ikke bevegde meg mot nr. 9 før hun hadde hoppet, hvis da tok hun å jukset rett på nr. 8, men det fikk vi ikke smake på. Etter å ha trekt hun over nr. 8 og fått hun over nr. 9 tok jeg hun imot før jeg sendte hun inn i den rette tunellen. Deretter sendte jeg hun over nr. 11 og lå på yttersiden av hinder nr. 13. Dette funket fett!
Tok hun imot igjen på nr. 12 til vi løp sammen inn til slutten. Prøvde også å sende hun over14 til 16, mens jeg løp på andre siden av slalomen men det hadde jeg ikke en nok selvstendig hund til. Med utlegg gikk det supert, men det er juks..

Stige

Hele denne treningsøkten ble startet og avsluttet med stige og vippe trening. På stigen trente vi kun på nedgangen (planke). Startet med den liggene på bakken (Liz har da lært seg at hun skal strekke seg ut så lang hun er). Dette gjør det slik at hun får fulltreffere! Hever planken til en stol og det blir igjen treff, men ikke så ofte som på bakken ettersom hun ikke får strekt seg ut og har ikke nok fart.. Avsluttet treningsøkten med fulltreff på bakken:)

Vippe

På vippa jobber vi med å få fart helt ut! Det skal være vanskelig.. Vippa er det eneste hinderet Liz utfører dårligst, og det vil si at jeg har gjort noe feil ved innlæring som jeg får igjen for nå! Vippa har vært vårt fokus helt siden før d4a i Desember. Treningen før d4a klarte Liz å ramle av vippa! Dette gjorde det ikke bedre, ramlet fler steg tilbake i treningen. Brukte mange timer på vippa for vi var klare på d4a, og som oftest har Liz mer fart på konkurranser enn på trening (iallefall når det gjelder vippa). Mange metoder og treningstips har vi fått ang. vippa, men nå har vi endelig funnet det som passer oss 🙂

Med mye pirkearbeid føler jeg at vi ikke er klare for start i helgen! Vi har så mye vi skal «rette på» føles det ut som..
– Herre! Det er bare et lite uoffisielt stevne og det er bare å kjøre på 🙂  

Blir nok bedre etter partitrening på onsdag og en treningsøkt på torsdag!

Hilsen Silje & Liz

Advertisements

Bebivoffs!

Hei folkens!

Om to uker henter lillesøster hjem en liten bebivoffs. Han er en liten tricolour sheltie hannhund fra kennel Toyamikis. Navnet denne lille klumpen har fått er Zorro! I kullet var det kun han og hans søster, Ronja. Hun skal ned til Rolf Moseid 😉

Her kommer bilder fra første gang jeg så de, 3 ukers alder:

Zorro:

20120225-115639.jpg

Zorro & Ronja:

20120225-115749.jpg

Ronja:

20120225-115836.jpg

Bebivoffser 5 uker:

Zorro:

20120225-115948.jpg

Ronja:

20120225-120049.jpg

Rampehunder:

20120225-120101.jpg

Veskehunder:

20120225-120022.jpg

Bebivoffser 6 uker:

Nå har det blitt mer liv og futt i valpene og de begynner å leke!

20120225-120938.jpg

20120225-120928.jpg

20120225-120958.jpg

20120225-121009.jpg

20120225-121015.jpg

Søte Zorro:

20120225-120950.jpg

Ved neste møte skal Liz få være med å treffe valpene 🙂 Gleder meg til å se hvordan hun vil reagere!

Hilsen Silje & Liz

Vinterferie

Vinterferien i år ble brukt til å stå på ski mellom Fagernes og Beitostølen sammen med Vebjørn, Liz, Synne og Aisa! Det var et helt herlig føre og været var som det pleier å være, men kun i påsken. Eneste var at det var veldig mye vind til tider, så mye at Liz og Synne ble helt skjeve mens de løp på fjellet..

For Liz var det bra å komme opp på hytta for å kunne bygge opp kondis og muskulatur etter å ha ligget på latsiden i 10 dager! Hele 3 partitreninger misset, så det blir en del å ta igjen.. Ikke ta igjen, men oppfriske kan vi vell kalle det?

Dachsekreket har også fått vært med og jeg er så stolt! Synne har for første gang fått vært med på skitur og hun var så flink 🙂 Det som jeg er mest stolt over er at hun har gått løs HELE tiden, men få utfall på mus eller jakt. Det var noen få ganger hun prøvde seg, men hun hentet seg fort inn igjen.

De få turene Synne var utenfor løypene måtte Vebbis ta beina fatt og springe etter!

Før vi dro oppover til hytta var jeg på nkku samling i Lier! Det var kjempe deilig å kunne trene agility igjen 🙂 Dessuten var det gøy å bli valgt inn i styret.. wee

Vi snakkes

Hilsen Silje & Liz

Crossover!

Idag har jeg trent kreativt med Liz. Hun har brukt hodet sitt og for en gangs skyld jobbet uten min kommando, men fulgt det hun syntes er gøy!

Liz er ikke flink til det, i det hele tatt! Det har tatt hun (og meg) lang tid å forstå. Forstå det å ha det gøy, uten kommandoer 🙂

Det er vanskelig å tenke selv når du har blitt «straffet» for å gjøre feil eller ikke følge kommandoer. Selv syntes jeg dette høres drastisk ut, men skal jeg si dere en hemmelighet?
– Dette er eller var vanelig! Jeg var en av disse fordi jeg er «oppdratt» i en hvis hundeskole – skal ikke gå i detalj om hvor. De som kjenner meg vet..

Heldigvis har jeg blitt bedre. Derfor har dette vært vanskelig for både meg og Liz, vi har gått over, crossover. 

Jeg gleder meg over av å se hunden min tenke selv, jobbe og stole på seg selv – Jeg elsker det!

En som overrasker meg mest her hjemme i heimen er dachsekreket, Synne. Hun har vell teknisk sett aldri hatt en kommandant av den grunn fordi Synne stort sett bestemmer selv..
Hun tilbyr alt det hun kommer på, det morsomste er når hun prøver alt hun har fått belønning for på en gang 🙂

Iallefall, vi har det gøy – lærer av våre feil 🙂

Silje & Liz

 

Sjuklinger

Her hjemme i heimen er det kun sjuklinger!

Liz er heldigvis begynt å blitt bedre. Hun skal inn til sjekk i morgen og vi håper på det beste 🙂 Liz er ganske klar for å begynne å trene igjen, det å ligge på latsiden i 10 dager er ikke greit..

Jeg har også blitt syk, pappa er syk og Vebjørn er syk. Kanskje vi har blitt smittet av Liz?
Tett i hele kroppen!

Viser det seg at Liz er frisk i morgen, så blir det nkku samling i helgen! Roadtrip med Kristine, Kira og Vixi 🙂

Vi snakkes plutselig!

Hilsen Silje & Liz

Moelv 2012

Hei pepz!

Nå er årets første stevne over, og enda glad for det. Moelv ble ikke helt som planlagt.

På start til første hoppløp var Liz så gira, helt klar 🙂 Eneste var at hun ikke ville bjeffe, så jeg trodde det hadde at en drøm hadde gått i oppfyllelse. At Liz endelig hadde forstått at det å bjeffe ikke var nødvendig.. Taco og Stine gikk før oss og dette er det verste som kan skje, av den grunn fordi jeg ikke får kontakt med henne! Har ei jente som tennes opp i skyene når denne ekvipasjen går 🙂

Men, når vi ankom banen var Liz stille! Noe som ikke er likt henne i det hele tatt!! Hva hadde skjedd?

Jeg tok sjansen, plasserte hun på start og vi var klare til å gå! Hinder en og to gikk i fint driv, helt til tredje hinder, en tunell. Der var det ikke driv! Hun var dempet, men hun forsatte pga jeg presset henne..

Jeg viste ikke hva som var galt! Jeg ble helt fra meg og lei fordi jeg hadde pushet hun gjennom hele banen.. For oss så det ut som hun hadde satt fast noe i halsen, så vi fikk hun til å brekke seg og det kom opp mye slim – ja, der var problemet løst tenkte vi 🙂

Liz fikk slappet av og kost seg på fanget til neste løp. Før jeg gikk inn i banen bestemte jeg meg for at hvis hun vegrer seg, så er det rett ut! Og hva skjedde? Hun vegret seg på hinder nr. 2..
Enda mer fortvilet løp jeg ut av banen og denne gangen bar det til dokor Jenni. Hun fortalte at dette mest sannsynlig hørtes ut som halsbetennelse og at det kunne gå over av seg selv, med tid, men hey! Ingen hund hjemme hos meg skal ha det vondt. Derfor bar det rett til Lillehammer og til dyrlegen 🙂

Hun bekreftet at dette var halsbetennelse og Liz ble dopet ned for å få sett på mandlene, ta blodprøve og senkningen. Mandlene var vrengt ut og det så ut som om dette ikke var en halsbetennelse som var kraftig av den grunn fordi vi kom tidlig i prosessen. Vi tok blodprøver for å være på den sikreste siden og senkingen. Det viste seg å være verre en det egentlig var. Liz hadde en senkning på over 65 og skal egentlig ligge på rundt 7, som på oss mennesker.

Etter uthenting av medisiner, dro vi tilbake til hallen for å se på resten av agilitynorge glede seg over sporten 🙂 Liz var «groggy» og ikke i toppform, da var det deilig å ha snille venner som kunne ta seg av den syke, mens jeg var opptatt! Takk, Maud. 

Resten av helgen ble brukt i hallen, man kan jo ikke dra hjem pga en liten halsbetennelse.. Fine, hyggelige og snille mennesker kan man ikke droppe ut 🙂

Heldigvis fant vi ut av hva det var og Liz blir frisk igjen 🙂 Hun er på bedringenes vei med både antibiotika og smertestillende som følgesvenner. Det blir heller ikke noe agility eller lydighetstrening på 10 dager før hun skal inn å sjekkes igjen.

Selv en sykdom var turen helt herlig! Masse stemning og hygge 🙂

Etter lange stevnedager er det god med GOD mat! Var ikke så lett å få plass til alle i en sofa, men menneskene som sitter i sofaen er de som mistet hyttenøkkelen og måtte snike seg inn til oss..

Hyttene der vi bodde var ikke de varmeste og dessverre er jeg en frysepinne. På vår lille hytte var det satt inn en liten pygme av en panelovn! Den varmet ikke i det heletatt, så derfor fant Miss. Johansen en super løsning: Ta beina inn ovnen og det funket! Helt til..

… jeg klarte å brenne tøflene mine 😦

Ikke helt smart, men det fungerte iallefall 😀

Tross at alt ikke gikk som planen denne gangen, kommer vi sterke tilbake i Drammen! 

Hilsen Silje & Liz