Hva er en lydig hund?

I sist innlegg klarte jeg å si at det ikke blir noe debut i klasse 1 lydighet.
Men nå skal dere høre! Den saken har blitt forandret 🙂

Etter hundesport kom sto det en annonse at Collieklubben arrangerte lydighetsstevne og utstilling søndag 6. november. Denne sjansen tok vi og nå er vi påmeldt..

Debuten får gå som den går. Jeg føler at vi har kontroll på de fleste øvelser og Liz er med 🙂 På fredag terpet vi mer på lineføring, at hun ikke skal henge og vi jobbet også med at hun skal sette seg med en gang jeg gjør holdt.

Liz har også fått sin egen fanside på facebook. Lik den her (LINK)

Nå er målet vårt å trene litt lydighet hver eneste dag 🙂 Kun økt på 5 – 15 minutter og fellesnevneren er positivitet!

Såeee da vet dere det!

– Silje & Liz

Advertisements

Tilbake til hverdagen

Ja, nå er det tilbake til hverdagen og skolen er igang. Det er helt herlig 🙂

Ukene går utrolig fort, sånn går det når man har mye å gjøre! Det å ha hund, kjæreste og familie er ikke noe problem. Alt handler om planlegging og ja, det har jeg lært meg 😉

De fleste mandager går til å holde kurs og det er så utrolig gøy. De er så flinke og det er gøy å se fremgang hos hunden og førerne 🙂

Tirsdager er den eneste dagen jeg har fri, eller på denne dagen må man gjøre lekser..

Onsdager er den dagen som er mest stappa! Liz er med, og vi er hos pappa. Når klokka er klar er det trening på Kløfta og etter trening kommer kjæresten 🙂

Torsdager og fredager er hundedager på skolen. Liz er med og vi trener hund 🙂 Dette er slitsomt for en liten hund som skal lære mye..

Continue reading «Tilbake til hverdagen»

Tønsberg – Høsthelg

I helgen var det høststevnet til Tønsberg som stod for tur.

Sist gang vi var på stevne til Tønsberg gikk det ikke bra og det var min feil.. Da gikk det slik:

Da fikk vi smakt på bakkeføring og rompeføring..

Denne helgen gikk det mye bedre! Liz gjorde sin jobb og det gjorde jeg også. Ja, sammen er vi faktisk et team 🙂

Første løp ut for dagen var hopp 3 liten som ble dømt av Peter Holmberg. En veldig fin bane, men jeg var ikke fornøyd med den ene svingen min fra hunder 7 – 8 (for de som vil telle eller så kan dere se hvor vi får en stopp), i denne svingen tapte vi en del.. Ellers var jeg veldig fornøyd med resten av løpet, veldig fin sving fra muren og inn i mål 🙂 Vi endte på en 2. plass bak Hilde & Vaya 1 sekund bak.
Film:

Neste løp var agility 3 liten og denne banen ble dømt av Lee Gibson som representerte GB i VM og som vi skal på kurs med i November, en utrolig hyggelig kar. Selv er jeg kjempe fornøyd med vår gjennomførelese av denne banen, satt perfekt 🙂 Jeg blir kanskje litt passiv, men fornøyd med hunden og resultatet fordi det ble 1.plass 🙂
Film:

Det siste løpet vi gjorde var laget, Liz var satt opp på førstelaget men siste hund. Dette var en ganske vrien bane til å være lag, men vi gjennomførte. Dessverre med feltfeil. Tunellen lå i en fin L under stigen og nedgangen var «blokkert», dette skulle ikke være noe problem egentlig fordi et felt er et felt uansett om det står en stol ved siden av eller en tunell er plassert under.. Ja, men da vet jeg iallefall hva vi skal trene på 🙂 Laget kom på 1. plass og Liz hadde den beste tiden!
Film:

Noe som var litt morsomt med dette stevnet var at både jeg, Eline (lillesøster) og Victoria (kusine) fikk alle 2. plass i sitt hoppløp og tilsammen fikk vi med oss mangemange diplomer!

Nå må jeg forsette på leksene og gjøre meg klar til kurs i morgen 🙂

– Hilsen Silje & Liz

Det var en gang et agilitymiljø..

Ja, jeg lovte at neste innlegg ville bli om underlaget til NKK, men nå er det ikke bare underlaget til NKK som er hovedtemaet her: Miljøet! Hvordan har det blitt?

I høstferien ble jeg tagget i et bilde på facebook. Bilde omhandlet NKK og deres underlag, men også hvordan vi utdøverne vil ha det. At vi ikke vil finne i å bli behandlet dårlig av NKK mer.
Dette var  et uskyldig bilde, som etterhvert ble et slitsomt bilde!

Ja, fordi kommentarene kom fort og jevnlig.. Det var rett og slett irriterende! og nei, jeg kunne ikke fjerne taggen fordi jeg var kun pålogget på mobilen. Jeg fikk derfor ikke lest kommentarene, men da vi dro ned til Beitostølen fikk jeg endelig nok nett til å lese det og det var langt og mye som var omdiskutert..

Hva har miljøet blitt til? 

Folk diskuterer og smeller som det holder om underlaget. Ja, jeg skjønner at de gjør det. Det hadde jeg også gjort hvis jeg hadde brydd meg. Jeg bryr meg om min hund og den sporten jeg brenner for, men jeg vil IKKE komme opp i en situasjon som får meg til å velge eller at jeg blir presset til noe.
Jeg driver med agility for at det skal være gøy for min hund og meg. At vi skal kose oss på agilitybanen og ha personer som støtter rundt.

Det jeg ble mest overrasket over var holdningen til de som skrev dette! Ja, jeg skjønner at dette underlaget er viktig og at det er viktig at agilitynorge står sammen. Vi får ikke stått sammen når det er så omdiskutert og det kun blir diskutert på FACEBOOK. Igjen – ja, det er også opprettet en underskriftskampanje for de som ikke har facebook. Supert for de og bra for de som har skrevet under!

Slik denne diskusjonen har kommet opp foran mine øyne har jeg fått et inntrykk av at hvis man stiller hunden sin til start i NM blir man stemplet som «dyremishandler», «at man ikke bryr seg om hunden sin» og at man får en hund som ikke vil kunne stole på sin eier hvis hunden sklir.

Jeg vil ikke komme ut med hva jeg skal gjøre, eller hvilken «side» av miljøet jeg er på!
Ettersom det har blitt disse sidene, var det ikke agilitymiljøet som skulle stå sammen?

Hvis vi skal få noe løsning på dette må disse i toppen som sitter i NKK – agility stå opp. De vet jo at de har agilitynorge med seg?

Jeg gleder meg virkelig til å se hva som blir løsningen i denne saken 🙂

I helgen var det også VM i agility! Der var heller ikke noe bra underlag.. «huff, ikke bra»
Du så mange av de som kunne handle og føre sin hund tok fint ut svingene og tok hensyn til underlaget, disse kom langt opp på listen.

Jeg vil gratulerer Stine og Taco med supre løp og informere dere at Kristine var en utrolig god debutant i det store utland!

Ja, dette er mine tanker rundt denne diskusjonen og det er små tanker i en stor boble 🙂

– Silje & Liz

Høstferien 2011

Årets høstferie er ferdig og den har vært utrolig innholdsrik!

Jeg, Synne og Liz har tilbrakt mesteparten av ferien på fjellet mellom Beitostølen og Fagernes sammen med Vebjørn og hans hund Aisa. På fjellet gikk vi masse koselige turer og hundene fikk mosjon utenom agility, det er ikke så ofte! Det virket som om Liz elsket det. Synne, den hunden med mest linjer som «kaller» etter friluft koste seg også på lemmenjakt. Ja, lemmenjakt. Det er tydligvis lemmenår i år og det fikk vi merket. Synne fikk som hun leitet etter, en lemmen i sekken og gjerne fler hvis hun hadde fått lov. Lemmen smakte godt mente Synne 🙂

Aisa som er jakthund skal vell egentlig jakte på fugl, men foretrekker gjerne lemmen istedetfor!

Liz hadde fått fint markeringsdekken før vi dro opp på fjellet 🙂 Passet hun supert!

Etter flere fjellturer fikk jeg ikke med meg en finfin hund hjem… Denne fisefine jenta bryr seg ikke om litt skitt på potene!

Etter å ha gått opp kjempe bratte bakker måtte vi ta et pust i pakken med bilder i bakken!

Aisa ville ikke ha pause og syntes at det var mye bedre å finne en pinne for å leke med den! Pause er oppskrytt.

Stemningsbilder:

 

I morgen er det tilbake på skolebenken etter 4 mnd opphold. I got to love praksis og høstferie 🙂 Blir gøy å se hvem vi får som ny hundelærer !

Neste blogg vil vell handle om VM, NKK underlag og Norwegian Open.
(Har mye jeg vil tilføye!)

– Silje & Liz